Markus 4:17
men de har ingen rot i seg; de holder bare ut en stund. Når det siden kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler de straks.
men de har ingen rot i seg; de holder bare ut en stund. Når det siden kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, snubler de straks.
men de har ingen rot i seg; de er bare for en tid. Når det så kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg; de holder ut bare en tid. Kommer det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
Men de har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når de så får trengsel eller forfølgelse for Ordets skyld, faller de straks fra.
Og de har ikke rot i seg selv, men er kortvarige; deretter, når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, blir de straks støtt.
men de har ikke rot i seg selv, men er midlertidige. Når det så kommer trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, blir de straks støtt.
Og de har ikke rot i seg selv, så de holder ut bare en tid; deretter, når anfektelse eller forfølgelse oppstår for ordets skyld, blir de straks støtt.
men de har ingen rot i seg selv og holder ut en kort tid; når prøvelser eller forfølgelse kommer på grunn av Ordet, faller de straks fra.
men de har ikke rot i seg, og holder bare ut en tid; så når trengsel eller forfølgelse kommer for ordens skyld, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg selv, og er kortvarige; når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
Men de har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid. Når det så oppstår trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
men uten å få dype røtter i seg, holder de bare kortvarig ut, og når prøvelser eller forfølgelser oppstår på grunn av ordet, faller de straks bort.
men de har ingen rot i seg, og varer bare en kort stund. Når det så kommer trengsler eller forfølgelser for ordets skyld, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg, og varer bare en kort stund. Når det så kommer trengsler eller forfølgelser for ordets skyld, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg, og holder bare en kort tid; når de møter trengsler eller forfølgelser på grunn av ordet, blir de straks støtt bort.
But they have no root in themselves; they are short-lived. When trouble or persecution comes because of the word, they immediately fall away.
men de har ingen rot i seg og varer bare en stund. Når trengsel eller forfølgelse oppstår på grunn av ordet, faller de straks fra.
og have ingen Rod i sig, men blive ved til en Tid; naar siden Trængsel eller Forfølgelse skeer for Ordets Skyld, forarges de strax.
And have no root in themselves, and so endure but for a time: afterward, when affliction or persecution ariseth for the word's sake, immediately they are offended.
men de har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når det så kommer trengsler eller forfølgelse for ordets skyld, tar de straks anstøt.
and have no root in themselves, and so endure only for a time. Afterward, when affliction or persecution arises for the word's sake, immediately they are offended.
De har ingen rot i seg selv, og derfor varer de bare en kort tid. Når det kommer motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg selv og holder bare en kort stund; når prøvelser eller forfølgelser på grunn av ordet kommer, faller de straks fra.
men de har ingen rot i seg selv, og holder bare ut en stund; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller de straks fra.
Men de har ingen rot i seg selv, og varer bare en tid; når trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet kommer, faller de straks fra.
and they have no root in themselves, but endure for a while; then, when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway they stumble.
And have no root in themselves, and so endure but for a time: afterward, when affliction or persecution ariseth for the word's sake, immediately they are offended.
yet have no rotes in them selves and so endure but a tyme: and anone as trouble and persecucion aryseth for ye wordes sake they fall immediatly.
and haue no rote in them: but endure for a tyme. When trouble and persecucion aryseth for ye wordes sake, immediatly they are offended.
Yet haue they no roote in themselues, and endure but a time: for when trouble and persecution ariseth for the worde, immediatly they be offended.
Yet haue no roote in them selues, and so endure but a tyme: and anone when trouble and persecution aryseth for the wordes sake, immediatlye they are offended.
‹And have no root in themselves, and so endure but for a time: afterward, when affliction or persecution ariseth for the word's sake, immediately they are offended.›
They have no root in themselves, but are short-lived. When oppression or persecution arises because of the word, immediately they stumble.
and have not root in themselves, but are temporary; afterward tribulation or persecution having come because of the word, immediately they are stumbled.
and they have no root in themselves, but endure for a while; then, when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway they stumble.
and they have no root in themselves, but endure for a while; then, when tribulation or persecution ariseth because of the word, straightway they stumble.
And they have no root in themselves, but go on for a time; then, when trouble comes or pain, because of the word, they quickly become full of doubts.
They have no root in themselves, but are short-lived. When oppression or persecution arises because of the word, immediately they stumble.
But they have no root in themselves and do not endure. Then, when trouble or persecution comes because of the word, immediately they fall away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Så hør lignelsen om såmannen.
19Når noen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og river bort det som er sådd i hjertet hans. Dette er det som ble sådd ved veien.
20Den som fikk såkornet på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar det imot med glede.
21Men han har ingen rot i seg; han holder ut en tid, og når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, tar han anstøt og faller straks fra.
22Den som fikk såkornet blant tornene, er den som hører ordet, men dette livets bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
23Men den som fikk såkornet i den gode jorden, er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt og gir avling, noen hundre, noen seksti, noen tretti ganger.
18Andre er de som blir sådd blant tornene: Det er de som hører ordet,
19men dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten etter alt annet trenger inn og kveler ordet, så det blir uten frukt.
20Men de som blir sådd i god jord, er de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti ganger så mye, noen seksti og noen hundre.
14Såmannen sår ordet.
15Dette er de ved veien, der ordet blir sådd: Når de har hørt, kommer Satan straks og tar bort ordet som ble sådd i deres hjerter.
16På samme måte er det med dem som blir sådd på steingrunn: Når de hører ordet, tar de det straks imot med glede,
11Dette er lignelsen: Såkornet er Guds ord.
12De ved veikanten er de som hører; så kommer Djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, så de ikke skal tro og bli frelst.
13De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror for en tid, men i prøvelsens stund faller de fra.
14Det som falt blant tornene, er de som, når de har hørt, går videre og kveles av bekymringer og rikdom og livets gleder, og de bærer ikke moden frukt.
15Men det som er i den gode jorden, er de som med et ærlig og godt hjerte hører ordet, tar vare på det og bærer frukt i utholdenhet.
4Da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord. Det skjøt straks opp fordi jorden var grunn.
6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7Noe falt blant torner, og tornene skjøt opp og kvalte det.
8Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre ganger, noe seksti, noe tretti.
3Hør! En såmann gikk ut for å så.
4Og det skjedde mens han sådde, falt noe ved veien, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp.
5Noe falt på steingrunn, hvor det var lite jord; det skjøt straks opp fordi jorden ikke var dyp.
6Men da solen kom opp, ble det svidd; og siden det ikke hadde rot, visnet det.
7Noe falt blant torner; og tornene skjøt opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8Men noe falt i god jord og bar frukt; det skjøt opp og vokste, og ga avling, noen tretti, noen seksti og noen hundre ganger så mye.
5En såmann gikk ut for å så såkornet sitt. Mens han sådde, falt noe ved veikanten; det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.
6Noe falt på steingrunn; og det skjøt straks opp, men visnet fordi det manglet fuktighet.
7Noe falt blant torner; og tornene skjøt opp sammen med det og kvalte det.
26Da kornet skjøt opp og satte aks, viste også ugresset seg.
13Han svarte: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med roten.
8Men den som bærer torner og tistler, blir forkastet og er nær ved å bli forbannet; enden er at den blir brent.
28Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, deretter fullt korn i akset.
29Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet.
31Det er som et sennepsfrø som, når det blir sådd i jorden, er mindre enn alle frø på jorden.
32Men når det er sådd, vokser det og blir større enn alle hagevekster, og det skyter store grener, så himmelens fugler kan slå seg ned i skyggen av det.
33Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så langt de var i stand til å høre det.
10Da skal mange falle fra, de skal forråde hverandre og hate hverandre.
1Dette har jeg sagt dere for at dere ikke skal komme til fall.
3For det skal komme en tid da de ikke vil tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de samle seg mengder av lærere, fordi det klør dem i ørene.
15Se til at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og volder uro, så mange blir besmittet.
38Åkeren er verden. Det gode såkornet er rikets barn, men ugresset er den ondes barn.
12for at de skal se og se, men ikke oppfatte, og høre og høre, men ikke forstå, så de ikke vender om og får tilgivelse.
6Om noen ikke blir i meg, kastes han ut som en gren og visner. Folk samler dem, kaster dem på ilden, og de blir brent.
9Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir derfor hugget ned og kastet i ilden.
17Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt.
8Han skal være som et tre plantet ved vann og som strekker røttene ut mot bekken; det frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt. I tørkeåret er det uten bekymring og slutter ikke å bære frukt.
29Men han sa: Nei, for når dere rykker opp ugresset, kan dere komme til å rykke opp hveten sammen med det.