Markus 5:40
De lo ham ut. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han med seg jentas far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der jenta lå.
De lo ham ut. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han med seg jentas far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der jenta lå.
De lo av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Da lo de av ham. Men han drev alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
De lo av ham. Men han sendte dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet la.
Og de lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han faren og moren til jenta, og de som var med ham, og gikk inn dit jenta lå.
Og de lo hånlig av ham. Men han sendte ut alle folkene, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de lo av ham. Men da han hadde sendt dem ut, tok han faren og moren til jenta, og dem som var med ham, og gikk inn der jenta lå.
De lo av ham; men han kastet dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og de som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
De lo ham ut. Men han drev dem alle ut og tok med seg barnets far og mor og sine ledsagere, og gikk inn til stedet der barnet lå.
De lo av ham, men han sendte alle ut, tok barnets far og mor med seg og de tre disiplene, og gikk inn der barnet lå.
De lo av ham. Men da han hadde sendt dem alle ut, tok han barnets far og mor med seg, og de som var med ham, og dro inn der barnet lå.
De lo av ham, men da han hadde fått dem alle ute, tok han faren og moren til jenta og de som var med ham med seg inn der jenta lå.
Og de lo hånlig av ham. Men han sendte dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de lo hånlig av ham. Men han sendte dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
De lo av ham, men han kastet alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn dit barnet lå.
But they laughed at Him. After He put them all outside, He took the child's father, mother, and those with Him and went into the room where the child was lying.
De lo av ham. Men han kastet alle ut, tok barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de beloe ham; men han drev dem alle ud, og tog Barnets Fader og Moder med sig, og dem, som vare med ham, og gik ind, hvor Barnet laae.
And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he taketh the father and the mother of the damsel, and them that were with him, and entereth in where the damsel was lying.
Men de lo ham ut. Når han hadde sendt dem alle ut, tok han barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he took the father and the mother of the girl, and those who were with him, and entered in where the girl was lying.
De lo av ham. Men han drev dem alle ut, og tok med seg barnets far og mor, og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
Og de lo av ham. Men han drev alle ut, tok barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå,
Og de lo av ham. Men han sendte dem alle ut, tok barnets far og mor og de som fulgte ham, og gikk inn der barnet var.
De lo av ham, men han sendte dem alle ut, tok med barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
And they lawght him to scorne. Then he put them all out and toke ye father and the mother of ye mayden and them that were with him and entred in where the mayden laye
And they laughed him to scorne And he droue them all out, and toke the father and mother of the mayde, and them that were with him, and wente in where the mayden laye.
And they laught him to scorne: but hee put them all out, and tooke the father, and the mother of the childe, and them that were with him, and entred in where the childe lay,
And they laught hym to scorne: But he put them all out, and taketh the father and the mother of the damsell, and them that were with hym, and entreth in where the damsell laye,
And they laughed him to scorn. But when he had put them all out, he taketh the father and the mother of the damsel, and them that were with him, and entereth in where the damsel was lying.
They ridiculed him. But he, having put them all out, took the father of the child and her mother and those who were with him, and went in where the child was lying.
and they were laughing at him. And he, having put all forth, doth take the father of the child, and the mother, and those with him, and goeth in where the child is lying,
And they laughed him to scorn. But he, having put them all forth, taketh the father of the child and her mother and them that were with him, and goeth in where the child was.
And they laughed him to scorn. But he, having put them all forth, taketh the father of the child and her mother and them that were with him, and goeth in where the child was.
And they were laughing at him. But he, having sent them all out, took the father of the child and her mother and those who were with him, and went in where the child was.
They ridiculed him. But he, having put them all out, took the father of the child, her mother, and those who were with him, and went in where the child was lying.
And they began making fun of him. But he forced them all outside, and he took the child’s father and mother and his own companions and went into the room where the child was.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så oppstyret og folk som gråt og jamret høyt.
39Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk. Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
23Da Jesus kom til lederens hus og så fløytespillerne og folket som laget larm,
24sa han: Gå ut, for jenta er ikke død, hun sover. Og de lo ham ut.
25Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta sto opp.
26Og ryktet om dette spredte seg i hele det landet.
49Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa: Din datter er død. Bry ikke Mesteren mer.
50Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg uten Peter, Jakob og Johannes, og jentas far og mor.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
53Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, reis deg!
55Da vendte ånden hennes tilbake, og hun sto straks opp. Han befalte at de skulle gi henne mat.
56Foreldrene hennes ble helt ute av seg av undring, men han bød dem ikke å fortelle noen hva som hadde hendt.
41Han tok jenta i hånden og sa til henne: Talita kum! — det betyr: Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!
42Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. De ble helt ute av seg av forundring.
43Og han påla dem strengt at ingen måtte få vite det, og sa at hun skulle få noe å spise.
23og ba inntrengende: Den lille datteren min ligger for døden. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, så hun blir helbredet og får leve.
24Og Jesus gikk med ham. En stor folkemengde fulgte og trengte seg inn på ham.
18Mens han talte dette til dem, kom en leder, kastet seg ned for ham og sa: Datteren min er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
19Og Jesus sto opp og fulgte ham, og det gjorde også disiplene hans.
41Se, det kom en mann som het Jairus; han var synagogeforstander. Han kastet seg ned for Jesu føtter og ba ham komme hjem til ham,
42for han hadde en eneste datter på omkring tolv år, og hun lå for døden. Mens han gikk, trengte folkemengden seg om ham.
34Han sa til henne: Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og vær frisk fra plagen din.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogeforstanderen og sa: Datteren din er død. Hvorfor uroe Mesteren lenger?
36Men Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
25Da Jesus så at folk stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og far aldri mer inn i ham.
26Da skrek den og rev og slet ham hardt, og den fór ut av ham. Gutten ble som død, så mange sa: Han er død.
27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
28Da de var kommet i hus, spurte disiplene ham i enerom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: Unge mann, jeg sier deg: Reis deg.
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og han ga ham tilbake til moren.
31Han gikk bort, tok henne i hånden og reiste henne opp. Straks forlot feberen henne, og hun tjente dem.
32Da det ble kveld og solen gikk ned, brakte de til ham alle som var syke, og dem som var besatt av demoner.
42Mens han ennå var på vei, kastet demonen ham i bakken og rev og slet i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til faren.
30Og da hun kom hjem, fant hun demonen borte, og datteren lå på sengen.
31Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter og sa: Hun går til graven for å gråte der.
38Han gikk ut av synagogen og kom inn i Simons hus. Simons svigermor lå syk med høy feber, og de ba ham for henne.
39Han bøyde seg over henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og tjente dem.
12Disiplene hans kom, tok kroppen og begravde den, og så gikk de og fortalte det til Jesus.
18Og Jesus truet demonen, og den fór ut av ham; og gutten ble frisk fra samme stund.
34og han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp taket. Hun reiste seg og tjente dem.
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de kunne ikke.
23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom og ba ham: Send henne bort, for hun roper etter oss.
15Og han la hendene på dem og dro derfra.
44Og den døde kom ut, med hender og føtter bundet med likklær, og ansiktet var viklet inn i et klede. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå.
29Da disiplene hans fikk høre det, kom de og hentet liket hans og la det i en grav.
15De bar også småbarn til ham for at han skulle røre ved dem, men da disiplene så det, refset de dem.