4 Mosebok 9:16
Slik var det alltid: Om dagen dekket skyen det, og om natten var det som ild.
Slik var det alltid: Om dagen dekket skyen det, og om natten var det som ild.
Slik var det alltid: Skyen dekket den, og om natten var den som ild.
Slik var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var det som en ild å se til.
Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og et syn av ild om natten.
Slik var det alltid: Skyen dekket det om dagen, og det var som ild om natten.
Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og ildens skikkelse om natten.
Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og ildens utseende om natten.
Slik skjedde det alltid; skyen dekket det, og om natten var det som ild.
Slik var det alltid: Skyen dekket det om dagen, og om natten syntes det som ild.
Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og om natten lyste det som ild.
Slik var det alltid: om dagen dekket skyen teltet, og om natten lignet det ild.
Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og om natten lyste det som ild.
Slik var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var det som ild.
This was always the case: the cloud would cover it by day, and at night it would appear as fire.
Slik var det alltid: Skyen dekket det om dagen, og ild om natten.
Saaledes skede det stedse, at Skyen skjulte det; og om Natten (var det som) en Ild at see til.
So it was alway: the cloud covered it by day, and the appearance of fire by night.
Således var det alltid: skyen dekket det om dagen, og ildsynet om natten.
So it was always: the cloud covered it by day, and the appearance of fire by night.
Slik var det alltid. Skyen dekket det, og om natten var det ildsyn.
slik var det kontinuerlig; skyen dekket det, også utseendet som ild om natten.
Slik var det alltid: skyen dekket det, og som ild om natten.
Og det var alltid slik: det var dekket av skyen, og av et lys som ild om natten.
So it was alway: the cloud covered it, and the appearance of fire by night.
So it was alway: the cloud covered it by day, and the appearance of fire by night.
And so it was allwaye that the cloude couered it by daye and the symylitude of fyre by nyghte.
So came it to passe allwaye, yt the cloude couered it by daye, & the symilitude of fyre by night.
So it was always: the cloude couered it by day, and the appearance of fire by night.
So it was alway: the cloude couered it by day, and the appearaunce of fire by nyght.
So it was alway: the cloud covered it [by day], and the appearance of fire by night.
So it was continually. The cloud covered it, and the appearance of fire by night.
so it is continually; the cloud covereth it, also the appearance of fire by night.
So it was alway: the cloud covered it, and the appearance of fire by night.
So it was alway: the cloud covered it, and the appearance of fire by night.
And so it was at all times: it was covered by the cloud, and by a light as of fire by night.
So it was continually. The cloud covered it, and the appearance of fire by night.
This is the way it used to be continually: The cloud would cover it by day, and there was a fiery appearance by night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, nemlig vitnesbyrdets telt. Og om kvelden var det over tabernaklet noe som så ut som ild, til morgenen.
34Da dekket en sky møteteltet, og Herrens herlighet fylte boligen.
35Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, fordi skyen lå over det, og Herrens herlighet fylte boligen.
36Hver gang skyen løftet seg fra boligen, brøt Israels barn opp og dro videre på alle sine reiser.
37Men hvis skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før den dagen den løftet seg.
38For Herrens sky var over boligen om dagen, og om natten var det ild over den, for øynene på hele Israels hus, gjennom alle deres reiser.
17Når skyen løftet seg fra tabernaklet, brøt israelittene opp, og der skyen ble stående, slo israelittene leir.
18På Herrens befaling brøt israelittene opp, og på Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen ble over tabernaklet, ble de liggende i leir.
19Når skyen ble hengende lenge over tabernaklet, mange dager, holdt israelittene seg til Herrens pålegg og brøt ikke opp.
20Slik var det også når skyen var noen få dager over tabernaklet: Etter Herrens befaling ble de liggende i leir, og etter Herrens befaling brøt de opp.
21Slik var det også når skyen ble fra kvelden til morgenen og løftet seg om morgenen: da brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten at skyen løftet seg, brøt de opp.
22Om det var to dager, en måned eller et år at skyen ble over tabernaklet og ble stående der, ble israelittene liggende i leir og brøt ikke opp. Men når den løftet seg, brøt de opp.
23På Herrens befaling ble de liggende i leir, og på Herrens befaling brøt de opp. De holdt Herrens pålegg etter Herrens befaling ved Moses.
21Herren gikk foran dem om dagen i en skysøyle for å lede dem på veien, og om natten i en ildsøyle for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.
22Han tok verken skysøylen om dagen eller ildsøylen om natten bort fra folket.
14Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med en ildsøyle.
12Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte, for å gi dem lys på veien de skulle gå.
39Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten.
34Herrens sky var over dem om dagen når de dro ut fra leiren.
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.
19Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skystøtten flyttet seg fra foran dem og stilte seg bak dem.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Den var sky og mørke for egypterne, men den ga lys om natten for israelittene, slik at den ene leiren ikke kom nær den andre hele natten.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. Den sjuende dagen ropte han på Moses ut fra skyen.
17For israelittene var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
18Moses gikk inn i skyens midte og steg opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
19likevel, i din store barmhjertighet, forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå.
15Da viste HERREN seg i møteteltet i en skystøtte, og skystøtten stod over inngangen til teltet.
9Når Moses gikk inn i teltet, kom skystøtten ned og ble stående ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
10Og hele folket så skystøtten stå ved teltinngangen; da reiste alle seg og tilba, hver ved inngangen til sitt telt.
13Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren.
14og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle.
42Mens menigheten samlet seg mot Moses og Aron, vendte de seg mot Åpenbaringsteltet. Se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
11Det skjedde den tjuende dagen i den andre måneden i det andre året at skyen løftet seg fra vitnesbyrdets telt.
10Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ørkenen, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
10Da prestene gikk ut av det hellige, fylte skyen Herrens hus.
11Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
9Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen over den.
5Og Herren skal skape over hver bolig på Sions berg, og over hennes forsamlinger, en sky og røyk om dagen og glansen av en flammende ild om natten; for over hele herligheten skal det være et vern.
6Og der skal det være et telt som skygge om dagen mot heten, et tilfluktssted og ly mot storm og regn.
34Mens han talte, kom en sky og overskygget dem, og de ble redde da de gikk inn i skyen.
3Utenfor vitnesbyrdets forheng, i møteteltet, skal Aron stelle lampene fra kveld til morgen for Herrens ansikt, stadig. Dette skal være en evig forskrift gjennom alle deres slekter.
19Han bredte teltet ut over boligen og la dekkteppet for teltet over; slik Herren hadde befalt Moses.
24I morgenvakten så Herren ned på egypternes hær gjennom ild- og skystøtten og brakte forvirring i egypternes leir.
13Ilden skal alltid brenne på alteret; den må aldri slokne.
2For det ble reist et tabernakel: i det første rommet var lysestaken, bordet og skuebrødene; dette kalles det hellige.
30Du skal reise tabernaklet etter den modellen som ble vist deg på fjellet.
12Han gjorde mørket til sine paviljonger omkring seg, mørke vann og tette skyer på himmelen.