Salmenes bok 68:30

Norsk KJV Aug 2025

Irettesett flokken av spydmenn, mengden av oksene med folkenes kalver, til hver og en bøyer seg med sølvstykker; spre de folk som har glede i krig.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 8:1-9 : 1 Siden hendte det at David slo filisterne og la dem under seg. Og David tok Metheg-Ammah ut av filisternes hånd. 2 Han slo også Moab, og lot dem legge seg ned på bakken; han målte dem med snor: to snorlengder bestemte han for døden, og én full snorlengde for livet. Slik ble moabittene Davids tjenere og brakte gaver. 3 David slo dessuten Hadadeser, sønn av Rehob, kongen i Soba, da han dro for å gjenvinne sin kontroll ved elven Eufrat. 4 David tok fra ham tusen vogner, sju hundre ryttere og tjue tusen fotsoldater. David skar over hasene på alle vognhestene, men lot være nok til hundre vogner. 5 Da arameerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen i Soba, slo David 22 000 av arameerne. 6 Så satte David garnisoner i Aram, i Damaskus. Arameerne ble Davids tjenere og brakte gaver. Herren lot David ha framgang overalt hvor han dro. 7 David tok gullskjoldene som Hadadesers tjenere bar, og førte dem til Jerusalem. 8 Fra Betah og Berotai, byer som tilhørte Hadadeser, tok kong David svært mye bronse. 9 Da Toi, kongen i Hamat, fikk høre at David hadde slått hele hæren til Hadadeser, 10 sendte han sønnen sin Joram til kong David for å hilse ham og velsigne ham fordi han hadde ført krig mot Hadadeser og slått ham; for Hadadeser lå i krig med Toi. Joram brakte med seg kar av sølv, kar av gull og kar av bronse. 11 Også dem helliget kong David til Herren, sammen med sølvet og gullet han hadde helliget fra alle folkene han hadde lagt under seg: 12 fra Aram og Moab og ammonittene og filisterne og Amalek, og fra byttet tatt fra Hadadeser, sønn av Rehob, kongen i Soba. 13 Da David vendte tilbake etter å ha slått arameerne i Saltdalen, atten tusen mann, vant han seg et navn. 14 Han satte garnisoner i Edom; over hele Edom satte han garnisoner, og alle i Edom ble Davids tjenere. Herren lot David ha framgang overalt hvor han dro. 15 David regjerte over hele Israel, og han sørget for rett og rettferd for hele folket sitt. 16 Joab, sønn av Seruja, hadde kommandoen over hæren. Josjafat, sønn av Ahilud, var riksskriver. 17 Sadok, sønn av Ahitub, og Ahimelek, sønn av Abjatar, var prester. Seraja var skriver. 18 Benaja, sønn av Jojada, hadde tilsyn med keretittene og peletittene. Davids sønner var øverste embetsmenn.
  • 2 Sam 10:1-9 : 1 Etter dette døde ammonittenes konge, og sønnen hans, Hanon, ble konge etter ham. 2 Da sa David: Jeg vil vise Hanon, Nahasjs sønn, godhet, slik hans far viste meg godhet. David sendte sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land. 3 Men fyrstene blant ammonittene sa til sin herre Hanon: Tror du at David vil hedre din far, siden han har sendt trøstere til deg? Har ikke David tvert imot sendt sine tjenere til deg for å undersøke byen, for å speide i den og for å ødelegge den? 4 Da tok Hanon Davids tjenere, barberte av dem halve skjegget, klippet av klærne deres midt på, helt ned til baken, og sendte dem bort. 5 Da de fortalte det til David, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake. 6 Da ammonittene forsto at de hadde vakt Davids avsky, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og fra kong Ma'aka tusen mann, og fra Isj-Tob tolv tusen mann. 7 Da David hørte om dette, sendte han Joab av sted med hele hæren av de tapre mennene. 8 Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved inngangen til byporten, mens arameerne fra Soba og Rehob og fra Isj-Tob og Ma'aka sto for seg ute på marken. 9 Da Joab så at kampfronten var mot ham både foran og bak, valgte han ut de beste av Israels menn og stilte dem opp mot arameerne. 10 Resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, for at han skulle stille dem opp mot ammonittene. 11 Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, kommer jeg for å hjelpe deg. 12 Vær ved godt mot! La oss vise oss modige for vårt folk og for vår Guds byer. Måtte Herren gjøre det som synes ham godt. 13 Så rykket Joab fram, han og folket som var med ham, til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham. 14 Da ammonittene så at arameerne hadde flyktet, flyktet også de for Abisjai og trakk seg inn i byen. Joab vendte da tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem. 15 Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg igjen. 16 Hadadeser sendte bud og hentet ut arameerne som var på den andre siden av elven. De kom til Helam, og Sjofak, øverstkommanderende for Hadadesers hær, dro foran dem. 17 Da det ble meldt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og gikk til kamp med ham. 18 Men arameerne flyktet for Israel, og David slo i hjel vognfolket til sju hundre vogner av arameerne og førti tusen ryttere. Han slo også Sjofak, øverstkommanderende for hæren deres, så han døde der. 19 Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Siden våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
  • 2 Krøn 14:1-9 : 1 Abia gikk til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Davidsbyen. Hans sønn Asa ble konge etter ham. I hans dager hadde landet fred i ti år. 2 Asa gjorde det som var godt og rett i Herrens, hans Guds, øyne. 3 For han fjernet de fremmede guders altere og offerhaugene, slo i stykker minnesteinene og hogg ned Asera-stolpene. 4 Han påla Juda å søke Herren, fedrenes Gud, og å holde loven og budet. 5 Han tok også bort offerhaugene og røkelsesaltrene i alle byene i Juda, og riket hadde ro under ham. 6 Han bygde også befestede byer i Juda, for landet hadde ro, og han hadde ingen krig i de årene; Herren hadde gitt ham ro. 7 Derfor sa han til Juda: La oss bygge disse byene og reise rundt dem murer med tårn, porter og bommer, mens landet ennå ligger åpent for oss. For vi har søkt Herren vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så de bygde og hadde fremgang. 8 Asa hadde en hær fra Juda på tre hundre tusen mann som bar store skjold og spyd, og fra Benjamin to hundre og åtti tusen som bar skjold og spente bue. Alle var tapre krigere. 9 Kusjitten Sera kom ut mot dem med en hær på en million mann og tre hundre vogner, og han kom til Maresja. 10 Da dro Asa ut mot ham, og de stilte opp til slag i Sefata-dalen ved Maresja. 11 Asa ropte til Herren sin Gud og sa: Herre, for deg er det ingenting å hjelpe, enten det er med mange eller med dem som ikke har noen kraft. Hjelp oss, Herre vår Gud, for på deg støtter vi oss, og i ditt navn går vi mot denne store mengden. Herre, du er vår Gud; la ikke noe menneske stå seg mot deg. 12 Så slo Herren kusjittene foran Asa og foran Juda, og kusjittene flyktet. 13 Asa og folket som var med ham, forfulgte dem helt til Gerar. Kusjittene ble slått så de ikke kunne samle seg igjen; de ble knust av Herren og hans hær. De tok med seg svært mye bytte. 14 De slo også alle byene rundt Gerar, for Herrens frykt kom over dem. De plyndret alle byene, for det var overmåte mye bytte i dem. 15 De angrep også teltleirene der buskapen var, og de førte bort sauer og kameler i mengder og vendte tilbake til Jerusalem.
  • 2 Krøn 20:1-9 : 1 Det hendte også etter dette at moabittene og ammonittene, og sammen med dem også andre, foruten ammonittene, dro ut for å føre krig mot Josjafat. 2 Da kom det noen og meldte til Josjafat: En stor hær kommer mot deg fra bortenfor havet, på denne siden av Syria. Se, de er i Hasason-Tamar – det er En-Gedi. 3 Da ble Josjafat redd, og han vendte seg til å søke Herren; han utropte faste i hele Juda. 4 Og Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren; fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren. 5 Josjafat trådte fram i Judas og Jerusalems forsamling, i Herrens hus, foran den nye forgården, 6 og sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Rår ikke du over alle hedningefolkenes riker? Er det ikke styrke og kraft i din hånd, så ingen kan holde stand mot deg? 7 Er ikke du vår Gud, du som drev bort dem som bodde i dette landet for ditt folk Israel, og gav det til Abrahams ætt, din venns, som eiendom for alltid? 8 De bosatte seg der og har bygd deg en helligdom for ditt navn og sagt: 9 Hvis det kommer ulykke over oss – sverd, dom, pest eller hungersnød – så vil vi stille oss foran dette huset og for ditt ansikt (for ditt navn er i dette huset) og rope til deg i vår nød, og du vil høre og hjelpe. 10 Og nå: se, ammonittene og moabittene og Se’ir-fjellet – dem du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egyptens land, men de gikk utenom dem og utryddet dem ikke – 11 se hvordan de lønner oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss til arv. 12 Vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet heller ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg. 13 Hele Juda sto foran Herren, med sine små, sine koner og sine barn. 14 Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, en levitt av Asafs sønner, midt i forsamlingen. 15 Han sa: Hør, hele Juda og dere som bor i Jerusalem, og du, kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Vær ikke redde og mist ikke motet på grunn av denne store hæren, for kampen er ikke deres, men Guds. 16 I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de kommer opp ved Sisstigningen; dere skal finne dem ved enden av bekken, foran Jeruel-ørkenen. 17 Dere skal ikke behøve å kjempe i dette slaget. Ta opp stilling, stå stille, og se Herrens frelse som er med dere, Juda og Jerusalem! Vær ikke redde og mist ikke motet! I morgen skal dere dra ut mot dem, for Herren er med dere. 18 Da bøyde Josjafat hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren. 19 Levittene av Kehatittenes barn og Korahittenes barn sto opp for å lovprise Herren, Israels Gud, med høy og kraftig røst. 20 De sto tidlig opp neste morgen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Mens de dro ut, sto Josjafat fram og sa: Hør på meg, Juda og dere Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast; tro på hans profeter, så skal dere ha framgang. 21 Etter å ha rådført seg med folket satte han sangere til Herren, som skulle lovsynge i hellig prakt mens de gikk foran hæren, og si: Pris Herren, for hans miskunn varer evig! 22 Da de begynte å synge og lovprise, lot Herren bakhold falle over ammonittene og moabittene og Se’ir-fjellet, som var kommet mot Juda, og de ble slått. 23 For ammonittene og moabittene reiste seg mot innbyggerne på Se’ir-fjellet for fullstendig å slå og utrydde dem. Og da de var ferdige med Seirs innbyggere, hjalp de hverandre til å ødelegge hverandre. 24 Da Juda kom opp mot vakttårnet i ødemarken og vendte blikket mot hæren, se, da lå det døde kropper strødd på jorden; ingen hadde sluppet unna. 25 Da Josjafat og hans folk kom for å ta byttet fra dem, fant de hos dem i mengde både rikdommer og kostbare smykker på de døde, og de røvet dem til seg; det var mer enn de kunne bære. De brukte tre dager på å samle byttet, så mye var det. 26 På den fjerde dagen samlet de seg i Beraka-dalen, for der velsignet de Herren. Derfor har stedet fått navnet Beraka-dalen, til denne dag. 27 Så vendte alle mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, for å dra med glede tilbake til Jerusalem; for Herren hadde gitt dem glede over sine fiender. 28 De kom til Jerusalem med sitere og harper og trompeter til Herrens hus. 29 Frykten for Gud kom over alle rikene i de landene da de hørte at Herren hadde stridd mot Israels fiender. 30 Slik fikk Josjafat ro i riket, for hans Gud ga ham ro på alle kanter. 31 Josjafat var konge over Juda. Han var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mor het Asuba, datter av Sjilhi. 32 Han vandret på sin far Asas vei og vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne. 33 Men offerhaugene ble ikke tatt bort; for folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte fullt og fast til sine fedres Gud. 34 Det som ellers er å fortelle om Josjafat, fra først til sist, se, det er skrevet i boken til Jehu, sønn av Hanani, som er nevnt i Israels kongers bok. 35 Etter dette slo også Josjafat, kongen i Juda, seg sammen med Akasja, kongen i Israel, han som gjorde det som var svært ondt. 36 Han slo seg sammen med ham for å bygge skip som skulle til Tarsis; og de bygde skipene i Esjon-Geber. 37 Da profeterte Elieser, sønn av Dodava fra Maresja, mot Josjafat og sa: Fordi du har slått deg sammen med Akasja, har Herren brutt det du har gjort. Og skipene ble ødelagt, så de ikke kunne dra til Tarsis.
  • Job 40:21 : 21 Han ligger under de skyggefulle trærne, i sivets skjul og i myrene.
  • Sal 2:12 : 12 Kyss Sønnen, så han ikke blir vred og dere går til grunne på veien, for hans vrede kan lett bli tent. Salige er alle som tar sin tilflukt til ham.
  • Sal 18:44 : 44 Så snart de hører om meg, skal de lyde meg; fremmede skal underkaste seg meg.
  • Sal 22:12-13 : 12 Mange okser omringer meg, sterke okser fra Basan omkranser meg. 13 De sperrer opp gapet mot meg, som en rovgrisk og brølende løve.
  • Sal 89:10 : 10 Du har knust Rahab som en som er drept; du har spredt dine fiender med din sterke arm.
  • Sal 120:7 : 7 Jeg vil fred; men når jeg taler, er de for krig.
  • Jes 34:7 : 7 Da skal villoksene komme ned sammen med dem, og oksekalvene sammen med oksene; landet deres blir gjennomtrukket av blod, og støvet blir mettet med fett.
  • Jes 37:1-9 : 1 Det skjedde, da kong Hiskia hørte det, at han flerret klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus. 2 Han sendte Eliakim, som var over palasset, og Sjafna, statsskriveren, og de eldste blant prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amos’ sønn. 3 De sa til ham: Så sier Hiskia: Denne dagen er en trengselsdag, en refselsens og spottens dag. For barna er kommet til fødselen, men det er ikke kraft til å føde. 4 Kanskje vil Herren din Gud høre ordene til Rabsjake, han som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og refse de ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den resten som er igjen. 5 Kong Hiskias tjenere kom da til Jesaja. 6 Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med. 7 Se, jeg sender en ånd over ham; han skal få høre et rykte og vende tilbake til sitt land, og jeg vil la ham falle for sverd i sitt eget land. 8 Da vendte Rabsjake tilbake og fant Assyrias konge i krig mot Libna, for han hadde hørt at kongen hadde brutt opp fra Lakisj. 9 Han fikk høre om Tirhaka, kongen av Etiopia: Han har dratt ut for å føre krig mot deg. Da han hørte det, sendte han budbringere til Hiskia og sa: 10 Så skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd. 11 Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle land ved å legge dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst? 12 Har gudene til de folkeslagene som fedrene mine ødela, frelst dem—Gosan, Harran, Resef og Eden-folket som var i Telassar? 13 Hvor er kongen av Hamat, og kongen av Arpad, og kongen av byen Sefarvajim, Hena og Iva? 14 Hiskia tok imot brevet fra budbringernes hånd og leste det. Så gikk Hiskia opp til Herrens hus og bredte det ut for Herren. 15 Og Hiskia ba til Herren og sa: 16 Å, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene! Du alene er Gud over alle rikene på jorden. Du har skapt himmel og jord. 17 Bøy ditt øre, Herre, og hør! Åpne dine øyne, Herre, og se! Hør alle ordene til Sankerib, som har sendt folk for å håne den levende Gud. 18 Det er sant, Herre: Assyrias konger har lagt øde alle folkene og deres land 19 og kastet deres guder i ilden. For de var ikke guder, men menneskehenders verk, tre og stein; derfor kunne de ødelegge dem. 20 Så frels oss nå, Herre vår Gud, fra hans hånd, så alle jordens riker skal kjenne at du, Herre, alene er Gud. 21 Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du ba til meg mot Sankerib, Assyrias konge, 22 dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og ler deg til spott; Jerusalems datter rister på hodet etter deg. 23 Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du løftet din røst og dine øyne høyt? Mot Israels Hellige. 24 Gjennom dine tjenere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons skråninger. Jeg vil hogge ned dens høye sedrer og dens utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dens ytterste grense, til dens fruktbare skog. 25 Jeg har gravd og drukket vann, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle vannløpene i de beleirede områdene. 26 Har du ikke hørt? For lenge siden gjorde jeg det, fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg latt det skje: at du skulle gjøre befestede byer til ruinhauger. 27 Derfor hadde deres innbyggere liten kraft, de ble skrekkslagne og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne veksten, som gresset på takene og som korn svidd før det har vokst opp. 28 Men jeg kjenner hvor du bor, din utgang og din inngang, og ditt raseri mot meg. 29 Fordi ditt raseri mot meg og tumulten din er kommet opp i mine ører, setter jeg min krok i nesen din og mitt bissel i leppene dine, og jeg skal føre deg tilbake den veien du kom. 30 Og dette skal være et tegn for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv, og det andre året etterveksten; men i det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og spise frukten av dem. 31 Og den resten som er sluppet unna av Juda hus, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover. 32 For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen skal slippe unna fra Sions berg. Hærskarenes Herres nidkjærhet skal gjøre dette. 33 Derfor sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke rykke fram mot den med skjold og ikke bygge en voll mot den. 34 Den veien han kom, samme vei skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren. 35 For jeg vil verne denne byen og berge den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld. 36 Da gikk Herrens engel ut og slo i assyrernes leir hundre og åttifem tusen. Da de sto tidlig opp om morgenen, se, da lå de alle som lik. 37 Så brøt Assyrias konge Sankerib opp, dro bort og vendte tilbake, og han ble boende i Ninive. 38 Og det skjedde, mens han tilba i huset til sin gud Nisrok, at sønnene hans, Adrammelek og Sareser, drepte ham med sverd. De flyktet til landet Ararat, og sønnen hans Asarhaddon ble konge etter ham.
  • Jer 50:11 : 11 Fordi dere var glade, fordi dere jublet, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som kvigen på beite og brølte som okser,
  • Esek 29:3 : 3 Tal og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Farao, konge av Egypt, det store uhyret som ligger midt i elvene sine, som har sagt: Min elv er min, jeg har laget den for meg selv.
  • Rom 7:22 : 22 For etter mitt indre menneske har jeg glede i Guds lov.
  • Jak 4:1 : 1 Hvor kommer stridene og kampene blant dere fra? Kommer de ikke nettopp herfra: fra begjærene som kjemper i lemmene deres?
  • Jer 51:32-33 : 32 Vaðestedene er stengt, sivene har de brent med ild, og krigsmennene er skremt. 33 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babylons datter er som en treskeplass; tiden er inne til å treske henne. Enda en liten stund, så kommer tiden for hennes høst.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Sal 68:29
    74%

    29For ditt tempels skyld i Jerusalem skal konger komme med gaver til deg.

  • Jer 6:23
    71%

    23De griper bue og spyd; de er grusomme og viser ingen barmhjertighet. Deres røst brøler som havet; de rir på hester, oppstilt som menn til krig mot deg, Sions datter.

  • Esek 38:12-13
    2 vers
    71%

    12for å ta bytte og rov, for å rekke hånden ut mot de øde stedene som nå er bebodd og mot folket som er samlet fra folkeslagene, som har skaffet seg buskap og gods og bor midt i landet.

    13Saba og Dedan og kjøpmennene i Tarsis, med alle deres unge løver, skal si til deg: Kommer du for å ta bytte? Har du samlet flokken din for å ta rov, for å føre bort sølv og gull, for å ta buskap og gods, for å hente et stort bytte?

  • Sal 68:31
    71%

    31Fyrster skal komme fra Egypt; Etiopia skal snart rekke sine hender ut til Gud.

  • Esek 26:9-11
    3 vers
    71%

    9Han skal sette beleiringsmaskiner mot murene dine, og med øksene sine skal han bryte ned tårnene dine.

    10Ved mengden av hestene hans skal deres støv dekke deg. Murene dine skal skjelve ved lyden av rytterne, hjulene og vognene når han drar inn gjennom portene dine, slik menn drar inn i en by der det er gjort brudd i muren.

    11Med hovene på hestene sine skal han tråkke ned alle gatene dine. Han skal drepe folket ditt med sverdet, og dine sterke festningsverk skal styrtes til jorden.

  • Joel 3:9-10
    2 vers
    70%

    9Rop dette ut blant folkeslagene: Rust dere til krig! Vekk de mektige krigerne! La alle krigsmennene rykke nær; la dem komme opp!

    10Smid plogskjærene deres om til sverd og beskjæringsknivene til spyd. La den svake si: Jeg er sterk.

  • Jer 46:9
    70%

    9Fram, dere hester! Fram, stridsvogner! La de mektige rykke ut: kusjittene og libyerne som bruker skjold, og lydierne som håndterer og spenner buen.

  • Esek 16:40
    70%

    40De skal la en flokk komme over deg; de skal steine deg med steiner og gjennombore deg med sine sverd.

  • Jes 2:4
    70%

    4Han skal dømme mellom folkeslagene og refse mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, og de skal ikke lenger lære å føre krig.

  • Sal 68:12
    70%

    12Konger med sine hærer flyktet i hast, og hun som ble hjemme, delte byttet.

  • Sak 14:14
    70%

    14Juda skal også kjempe i Jerusalem, og rikdommene til alle hedningene rundt omkring skal samles sammen – gull, sølv og klær – i stor mengde.

  • Jer 50:42
    70%

    42De holder bue og lanse; de er grusomme og viser ingen barmhjertighet. Deres røst bruser som havet, og de rir på hester, hver mann satt i orden, som en mann til strid, mot deg, Babylons datter.

  • Mika 4:13
    70%

    13Stå opp og tresk, Sions datter! For jeg vil gjøre ditt horn av jern og dine klauver av bronse. Du skal knuse mange folk. Jeg vil vie deres vinning til Herren, og deres rikdom til Herren over hele jorden.

  • Jer 50:37
    70%

    37Sverd over deres hester og over deres vogner og over alle de blandede folkene som er midt i henne; de skal bli som kvinner. Sverd over hennes skatter, og de skal bli plyndret.

  • Sal 76:6
    69%

    6Ved din trussel, Jakobs Gud, ble både stridsvogn og hest slått i dyp søvn.

  • Sal 149:7
    69%

    7for å fullbyrde hevn over hedningene og straffedommer over folkene;

  • Nah 3:3
    69%

    3Rytteren løfter både det blanke sverdet og det glitrende spydet. En mengde falne, en stor hop av lik; det er ingen ende på likene. De snubler over likene.

  • Jes 30:32
    69%

    32Og på hvert sted hvor straffestaven går fram, den som Herren lar falle over ham, skal det lyde tamburiner og harper; i rystende kamper skal han stride mot ham.

  • Jes 17:13
    69%

    13Folkeslagene buldrer som bruset av mange vann; men Gud truer dem, og de flykter langt bort, de jages som agner fra fjellene for vinden, og som noe som ruller foran virvelvinden.

  • Hab 3:14
    69%

    14Du gjennomboret med hans egne staver hodet til hans tropper; de kom som en virvelvind for å spre meg. Deres jubel var som å sluke den fattige i skjul.

  • Mika 4:3
    69%

    3Han skal dømme mellom mange folk og refse sterke folkeslag langt borte. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til beskjæringskniver. Folk skal ikke lenger løfte sverd mot folk, og de skal ikke lenger lære å føre krig.

  • Sal 46:9
    69%

    9Han lar krigene opphøre til jordens ender; han bryter buen i stykker og knuser spydet; han brenner stridsvognene i ild.

  • Job 39:23
    69%

    23Koggeret klirrer mot ham, det glitrende spydet og skjoldet.

  • Jes 13:17
    69%

    17Se, jeg egger mederne mot dem; de bryr seg ikke om sølv, og gull behager dem ikke.

  • Jes 33:3
    68%

    3Ved krigsstøyen flyktet folkene; når du reiste deg, ble folkeslagene spredt.

  • Jer 46:3-4
    2 vers
    68%

    3Gjør i stand skjold, både det store og det lille, og rykk fram til kamp.

    4Spenn for hestene, stig opp, dere ryttere, still dere opp med hjelmene! Slip spydene og ta på brynjene.

  • Jes 18:7
    68%

    7På den tiden skal en gave bli båret fram til Herren, hærskarenes Gud, fra et folk som er spredt og avskallet, og fra et folk som er fryktinngytende fra begynnelsen og til nå; et folk som er målt opp og tråkket under fot, hvis land elvene har ødelagt, til stedet for Herrens, hærskarenes Guds, navn, til Sions berg.

  • Sal 72:9-10
    2 vers
    68%

    9De som bor i ørkenen, skal bøye seg for ham, og hans fiender skal slikke støvet.

    10Kongene fra Tarsis og fra øyene skal komme med gaver; kongene i Saba og Seba skal bære fram gaver.

  • Sal 68:23
    68%

    23for at din fot skal være dyppet i dine fienders blod, og dine hunders tunge i det samme.

  • 4 Mos 31:33
    68%

    3372 000 storfe,

  • Jes 31:4
    68%

    4For slik har Herren talt til meg: Som når en løve, en ung løve, brøler over sitt bytte, og en mengde gjetere kalles ut mot den, blir den ikke skremt av deres røst og bøyer seg ikke for deres larm. Slik skal Herren, hærskarenes Gud, stige ned for å stride for Sionfjellet og for høyden der.

  • Jes 8:9
    68%

    9Gå sammen, dere folk, og dere skal bli knust; lytt, alle fjerne land! Rust dere, og dere skal bli knust; rust dere, og dere skal bli knust.

  • Joel 2:5
    68%

    5Med larm som av vogner farer de over fjelltoppene, med lyd som av en ildflamme som fortærer halm, som et sterkt folk ordnet til strid.

  • Jes 5:28
    68%

    28Pilene deres er skarpe, og alle buene spent. Hestenes hover er som flint, og hjulene som en virvelvind.

  • Hab 1:8
    68%

    8Hestene deres er raskere enn leoparder, mer glupske enn kveldsulver. Rytterne deres sprer seg, rytterne deres kommer fra det fjerne; de flyr som ørnen som haster for å spise.

  • Jes 60:17
    68%

    17I stedet for kobber vil jeg bringe gull, i stedet for jern bringer jeg sølv, i stedet for tre kobber og i stedet for stein jern. Jeg vil gjøre dine styresmenn til fred og dine oppsynsmenn til rettferdighet.

  • Jes 13:4
    68%

    4Larm fra en folkemengde i fjellene, som av et stort folk; en voldsom larm av riker, av folkeslag som er samlet. Herren, hærskarenes Gud, mønstrer krigshæren.

  • Nah 3:18
    68%

    18Dine hyrder slumrer, du assyrerkonge; dine stormenn skal ligge i støvet. Folket ditt er spredt på fjellene, og ingen samler dem.

  • Esek 38:4
    68%

    4Jeg vil vende deg om, sette kroker i kjevene dine og føre deg ut, du og hele din hær, hester og ryttere, alle fullt utrustet, en stor hærskare med småskjold og store skjold, alle som bruker sverd.

  • Jer 50:27
    68%

    27Slakt alle hennes okser; la dem gå ned til slaktingen. Ve dem! For deres dag er kommet, tiden for deres oppgjør.

  • Jer 51:20
    68%

    20Du er min stridsøks og krigsvåpen; med deg vil jeg knuse folkene, og med deg vil jeg ødelegge riker.

  • Jes 10:26
    68%

    26Herren, hærskarenes Herre, skal svinge en svepe over ham som ved Midianslaktet ved Oreb-klippen. Som hans stav var over havet, slik skal han løfte den, på egyptisk vis.

  • Jer 18:21
    68%

    21Overgi derfor barna deres til hungersnød, og la deres blod flyte ved sverdets kraft. La konene deres miste sine barn og bli enker, la mennene deres bli drept, la de unge mennene deres bli hogd ned med sverd i krig.

  • 2 Sam 22:43
    68%

    43Da knuste jeg dem til støv for jorden, trådte dem som gatenes søle og spredte dem omkring.