Romerbrevet 11:18
så skryt ikke mot grenene. Men om du skryter: Det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
så skryt ikke mot grenene. Men om du skryter: Det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
så ros deg ikke mot grenene. Men om du roser deg, så er det ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
så ros deg ikke mot grenene. Men hvis du roser deg, så husk: Det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
så ros deg ikke mot grenene! Men om du roser deg, så er det ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
Skal du ikke skryte mot greinene. Men hvis du skryter, så bærer ikke du roten, men roten bærer deg.
Da skal du ikke skryte mot greinene. For hvis du skryter, så støtter ikke du roten, men roten støtter deg.
Skryt ikke mot greinene. Men hvis du skryter, så bærer du ikke roten, men roten bærer deg.
da skal du ikke rose deg mot grenene. Men hvis du roser deg, må du huske at du ikke bærer roten, men roten bærer deg.
så vær ikke stolt mot grenene. Men dersom du er stolt, så bær du ikke roten, men roten bærer deg.
så ikke vær overmodig mot grenene. Men hvis du er overmodig, husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.
så rosmak ikke over grenene. Men om du roser deg, må du vite at det er ikke du som bærer roten, men roten bærer deg.
La deg ikke skryte over grenene. For om du skryter, er det ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
så ros deg ikke mot grenene. Hvis du roser deg, husk da at det ikke er du som bærer roten, men roten bærer deg.
så ros deg ikke mot grenene. Hvis du roser deg, husk da at det ikke er du som bærer roten, men roten bærer deg.
så rop ikke av glede overfor grenene. Men hvis du roper, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.
do not boast against the branches. If you do boast, consider this: You do not support the root, but the root supports you.
så ros deg ikke over grenene. Hvis du gjør det, så husk at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
da ros dig ikke mod Grenene; men dersom du roser dig, da bærer du jo ikke Roden, men Roden dig.
Boast not against the branches. But if thou boast, thou bearest not the ot, but the ot thee.
så roste deg ikke mot grenene. Men hvis du gjør det, husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.
do not boast against the branches. But if you do boast, remember that you do not support the root, but the root supports you.
så ros deg ikke over grenene. Men om du roser deg, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.
så roser du deg ikke mot grenene; og hvis du roser deg, bærer du ikke roten, men roten bærer deg!
så ikke skryt over grenene. Men hvis du skryter, så bær ikke du roten, men roten bærer deg.
Vær ikke stolt overfor grenene: fordi det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
bost not thy selfe agaynst the brauches. For yf thou bost thy selfe remember that thou bearest not the rote but the rote the.
boost not thy selfe agaynst the braunches. Yf thou boost thy selfe agaynst them, then bearest not thou the rote, but the rote beareth the.
Boast not thy selfe against the branches: and if thou boast thy selfe, thou bearest not the roote, but the roote thee.
Boast not thy selfe agaynst the braunches. For yf thou boast thy selfe, thou bearest not the roote, but the roote thee.
Boast not against the branches. But if thou boast, thou bearest not the root, but the root thee.
don't boast over the branches. But if you boast, it is not you who support the root, but the root supports you.
do not boast against the branches; and if thou dost boast, thou dost not bear the root, but the root thee!
glory not over the branches: but if thou gloriest, it is not thou that bearest the root, but the root thee.
glory not over the branches: but if thou gloriest, it is not thou that bearest the root, but the root thee.
Do not be uplifted in pride over the branches: because it is not you who are the support of the root, but it is by the root that you are supported.
don't boast over the branches. But if you boast, it is not you who support the root, but the root supports you.
do not boast over the branches. But if you boast, remember that you do not support the root, but the root supports you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For er deres forkastelse en forsoning for verden, hva vil da det at de blir tatt imot, være, om ikke liv fra de døde?
16Er førstefrukten hellig, er også hele deigen hellig. Og er roten hellig, er også grenene det.
17Men om noen av grenene ble brukket av, og du som er av et vilt oliventre ble innpodet blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen fra oliventreet,
19Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli innpodet.
20Rett nok. På grunn av vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.
21For dersom Gud ikke sparte de naturlige grenene, så ta deg i vare, at han heller ikke sparer deg.
22Se derfor Guds godhet og strenghet: strenghet mot dem som falt, men mot deg godhet, så sant du blir i hans godhet; ellers blir også du skåret av.
23Og også de skal bli innpodet, om de ikke blir i sin vantro; for Gud er i stand til å innpode dem igjen.
24For ble du skåret av av det oliventreet som av natur er vilt, og mot naturens orden innpodet i et godt oliventre, hvor mye mer skal da disse, som er de naturlige grenene, bli innpodet i sitt eget oliventre!
25For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: En delvis forherdelse er kommet over Israel, inntil hedningenes fulle tall er kommet inn.
9Men oliventreet sa til dem: Skal jeg gi avkall på oljen min, den som med meg ærer Gud og mennesker, og gå for å herske over trærne?
10Da sa trærne til fikentreet: Kom du og hersk over oss.
11Men fikentreet sa til dem: Skal jeg gi avkall på sødmen min og min gode frukt og gå for å herske over trærne?
12Da sa trærne til vintreet: Kom du og hersk over oss.
13Men vintreet sa til dem: Skal jeg gi avkall på vinen min, som gleder Gud og mennesker, og gå for å herske over trærne?
14Da sa alle trærne til tornbusken: Kom du og hersk over oss.
4Bli i meg, så blir jeg i dere. Som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere det, hvis dere ikke blir i meg.
5Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt; for uten meg kan dere ingenting gjøre.
6Om noen ikke blir i meg, kastes han ut som en gren og visner. Folk samler dem, kaster dem på ilden, og de blir brent.
16Røttene hans skal tørke ut nedenfra, og ovenfra skal grenen hans bli kuttet av.
8Selv om roten blir gammel i jorden, og stubben dør i bakken,
9Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg i høyden, og lot toppen skyte opp blant det tette grenverket, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din høyde,
17Men den som roser seg, skal rose seg i Herren.
15Ja, vinmarken som din høyre hånd har plantet, og grenen du gjorde sterk for deg selv.
16Herren kalte deg et grønt oliventre, vakkert og med god frukt. Men ved larmen av et stort oppstyr tente han ild på det, og grenene ble brukket.
17Det jeg sier, sier jeg ikke som fra Herren, men som i dårskap, i denne selvtilliten ved å rose meg.
18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.
6Det vokste og ble en utbredt vinranke med lav vekst. Grenene vendte seg mot ham, og røttene var under ham. Slik ble det en vinranke som bar grener og sendte ut skudd.
8Den var plantet i god jord ved store vann for at den skulle bære grener og bære frukt og bli en prektig vinranke.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så den visner? Den skal visne blant alle dens vårblader, selv uten stor kraft eller mange folk til å rykke den opp med røttene.
11Hun hadde sterke skudd til septere for dem som hersket; hennes vekst raget over de tette grenene, og hun ruvet i høyden med mangfoldet av sine grener.
2Hver gren i meg som ikke bærer frukt, tar han bort; og hver gren som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt.
7For hvem gjør deg forskjellig fra andre? Og hva har du som du ikke har fått? Men har du fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?
21Jeg hadde plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du da blitt til et forvilt skudd av en fremmed vinranke for meg?
15Kan øksen rose seg mot ham som hugger med den, eller saga opphøye seg mot ham som svinger den? Som om staven skulle svinge ham som løfter den, eller stokken løfte seg selv, som om den ikke var tre.
2Menneskesønn, hva er vinstokken mer enn noe annet tre, eller en gren blant skogens trær?
5For før innhøstingen, når knoppen er moden og den umodne druen modnes i blomsten, skal han både skjære av skuddene med beskjæringskniver og ta bort og hogge ned grenene.
11Jeg sier da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene for å egge dem til misunnelse.
12Og hvis deres fall er til rikdom for verden, og deres forringelse til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fylde!
16Men nå gleder dere dere over deres selvskryt; all slik glede er ond.
32Det skal skje før tiden hans, og hans gren skal ikke bli grønn.
33Som vintreet skal han riste av seg sin umodne drue, og som oliventreet kaste av seg blomsten.
9Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir derfor hugget ned og kastet i ilden.
1En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, et skudd skal vokse fram av hans røtter.
10Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir derfor hogd ned og kastet i ilden.
17Se, du kalles en jøde, og du støtter deg til loven og roser deg av Gud,
9så får vi se om det bærer frukt neste år. Hvis ikke, kan du hogge det ned.
40Du skal ha oliventrær over hele ditt land, men du skal ikke salve deg med oljen, for oliventreet skal felle frukten sin.
28Den som stoler på sin rikdom, skal falle, men de rettferdige skal blomstre som en grønn kvist.