Ruts bok 1:16

Norsk KJV Aug 2025

Men Rut sa: Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake fra å følge etter deg. For dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Men Ruth sa: Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake fra deg! For dit du går, vil jeg gå, og der du overnatter, vil jeg overnatte. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Men Rut svarte: Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake fra deg! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Men Rut sa: Be meg ikke om å forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg. For dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Men Rut sa: Bøy meg ikke fra å forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg; for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud min Gud.

  • Norsk King James

    Men Ruth sa: Tving meg ikke til å forlate deg, eller vende tilbake fra å følge deg: for dit du går, vil jeg gå; og hvor du blir, vil jeg bli: ditt folk skal være mitt folk, og din Gud min Gud:

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og dra bort fra deg; for dit du går, vil jeg gå, og der du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg! For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Men Rut sa: «Ikke bed meg forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg, for dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»

  • Norsk KJV Feb 2025

    Ruth svarte: 'Oppfordre meg ikke til å forlate deg eller snu om. For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk skal bli mitt folk, og din Gud min Gud.'

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Men Rut sa: «Ikke bed meg forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg, for dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.»

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Men Rut sa: «Ikke tving meg til å forlate deg eller vende tilbake fra deg, for dit du går vil jeg gå, og der du bor vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    But Ruth replied, "Do not urge me to leave you or to turn back from following you. For wherever you go, I will go, and wherever you lodge, I will lodge. Your people will be my people, and your God will be my God.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Men Rut svarte: «Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og Ruth sagde: Vær mig ikke imod, at jeg skulde forlade dig og vende tilbage fra dig; thi hvor du gaaer hen, der vil jeg gaae hen, og hvor du bliver om Natten, der vil jeg blive om Natten; dit Folk er mit Folk, og din Gud er min Gud.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And th said, Intreat me not to leave thee, or to return from following after thee: for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge: thy people shall be my people, and thy God my God:

  • KJV 1769 norsk

    Men Rut svarte: Søk ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg, for hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • KJV1611 – Modern English

    And Ruth said, Do not urge me to leave you, or to turn back from following you: for where you go, I will go; and where you stay, I will stay: your people shall be my people, and your God my God:

  • Norsk oversettelse av Webster

    Rut sa, "Ikke tving meg til å forlate deg eller til å vende tilbake fra deg, for hvor du går, vil jeg gå; og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud;

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Men Ruth svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra deg. For hvor du går vil jeg gå, og hvor du bor vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Men Rut sa: Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake fra å følge deg. Hvor du går, vil jeg gå; og hvor du bor, vil jeg bo; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Men Rut sa: «Tving meg ikke til å forlate deg eller vende tilbake fra å følge deg! For hvor du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And Ruth said, Entreat me not to leave thee, and to return from following after thee, for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge; thy people shall be my people, and thy God my God;

  • King James Version with Strong's Numbers

    And Ruth said, Intreat me not to leave thee, or to return from following after thee: for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge: thy people shall be my people, and thy God my God:

  • Coverdale Bible (1535)

    Ruth answered: Speake not to me therof, that I shulde forsake the, and turne backe from the: whithersoeuer thou goest, thither wil I go also: and loke where thou abydest, there wil I abide also: Thy people is my people, & thy God is my God.

  • Geneva Bible (1560)

    And Ruth answered, Intreate mee not to leaue thee, nor to depart from thee: for whither thou goest, I will goe: and where thou dwellest, I will dwell: thy people shall be my people, and thy God my God.

  • Bishops' Bible (1568)

    And Ruth aunswered: Entreat me not to leaue thee, and to returne from after thee: for whyther thou goest, I will go also, & where thou dwellest, there I wil dwell: Thy people shalbe my people, and thy god my god:

  • Authorized King James Version (1611)

    And Ruth said, Intreat me not to leave thee, [or] to return from following after thee: for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge: thy people [shall be] my people, and thy God my God:

  • Webster's Bible (1833)

    Ruth said, "Don't entreat me to leave you, and to return from following after you, for where you go, I will go; and where you lodge, I will lodge; your people shall be my people, and your God my God;

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And Ruth saith, `Urge me not to leave thee -- to turn back from after thee; for whither thou goest I go, and where thou lodgest I lodge; thy people `is' my people, and thy God my God.

  • American Standard Version (1901)

    And Ruth said, Entreat me not to leave thee, and to return from following after thee, for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge; thy people shall be my people, and thy God my God;

  • American Standard Version (1901)

    And Ruth said, Entreat me not to leave thee, and to return from following after thee, for whither thou goest, I will go; and where thou lodgest, I will lodge; thy people shall be my people, and thy God my God;

  • Bible in Basic English (1941)

    But Ruth said, Give up requesting me to go away from you, or to go back without you: for where you go I will go; and where you take your rest I will take my rest; your people will be my people, and your God my God.

  • World English Bible (2000)

    Ruth said, "Don't entreat me to leave you, and to return from following after you, for where you go, I will go; and where you lodge, I will lodge; your people shall be my people, and your God my God;

  • NET Bible® (New English Translation)

    But Ruth replied,“Stop urging me to abandon you! For wherever you go, I will go. Wherever you live, I will live. Your people will become my people, and your God will become my God.

Henviste vers

  • Rut 2:11-12 : 11 Boas svarte henne: Det er fullt ut blitt fortalt meg alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og kom til et folk du ikke kjente før. 12 Må Herren lønne ditt arbeid, og må du få full lønn fra Herren, Israels Gud, under hvis vinger du er kommet for å ta din tilflukt.
  • Jes 14:1 : 1 For Herren vil vise Jakob miskunn; han vil på ny utvelge Israel og la dem bo i sitt eget land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
  • 2 Kor 6:16-18 : 16 Og hvilken overensstemmelse har Guds tempel med avguder? For dere er den levende Guds tempel, slik Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og vandre iblant dem; jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 17 Derfor: Gå ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke ved noe urent. Så vil jeg ta imot dere, 18 og jeg vil være en Far for dere, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.
  • 1 Tess 1:9 : 9 For de forteller selv om den mottakelsen vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte dere til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud,
  • Jos 24:18 : 18 HERREN drev ut for oss alle folkene, også amorittene som bodde i landet. Derfor vil også vi tjene HERREN, for han er vår Gud.
  • Matt 8:19 : 19 Da kom en skriftlærd og sa til ham: Mester, jeg vil følge deg hvor du enn går.
  • Joh 13:37 : 37 Peter sa til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.
  • 2 Sam 15:21 : 21 Ittaj svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor enn min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.
  • 2 Kong 2:2-6 : 2 Elia sa til Elisa: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisa svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så gikk de ned til Betel. 3 Profetdisiplene i Betel kom ut til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det. Vær stille. 4 Elia sa til ham: Elisa, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko. 5 Profetdisiplene i Jeriko kom bort til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren vil ta din mester bort fra deg i dag? Han svarte: Ja, jeg vet det. Vær stille. 6 Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.
  • Sal 45:10 : 10 Hør, datter, gi akt og bøy ditt øre; glem også ditt eget folk og din fars hus.
  • Dan 2:47 : 47 Kongen tok til orde og sa til Daniel: I sannhet, deres Gud er gudenes Gud og kongenes Herre, og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du kunne åpenbare denne hemmeligheten.
  • Dan 3:29 : 29 Derfor utsteder jeg et påbud: Hvert folk, hver nasjon og hvert språk som sier noe nedsettende om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker, og husene deres skal gjøres om til en skraphaug, for det finnes ingen annen Gud som kan frelse på denne måten.
  • Dan 4:37 : 37 Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er sannhet, og hans veier er rett. Dem som vandrer i stolthet, kan han ydmyke.
  • Hos 13:4 : 4 Men jeg er HERREN din Gud fra Egypts land; du skal ikke kjenne noen annen gud enn meg, for det finnes ingen frelser uten meg.
  • Apg 21:13 : 13 Da svarte Paulus: Hva er det dere vil, siden dere gråter og knuser hjertet mitt? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
  • Luk 24:28-29 : 28 De nærmet seg landsbyen de skulle til, og han lot som om han ville gå videre. 29 Men de ba ham inntrengende og sa: Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen heller. Så gikk han inn for å bli hos dem.
  • Åp 14:4 : 4 Dette er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er jomfruer. Dette er de som følger Lammet hvor det enn går. De er kjøpt fri fra menneskene som førstegrøden til Gud og til Lammet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Rut 1:17-19
    3 vers
    88%

    17Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravd. Må Herren gjøre slik med meg, ja enda mer, om noe annet enn døden skiller meg fra deg.

    18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale mer til henne om det.

    19Så gikk de to videre til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse på grunn av dem, og de sa: Er dette Noomi?

  • Rut 1:4-15
    12 vers
    84%

    4De tok seg koner blant kvinnene i Moab; den ene het Orpa, og den andre het Rut. De bodde der omkring ti år.

    5Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og uten sin mann.

    6Da brøt hun opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land; for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem brød.

    7Hun dro derfor ut fra stedet der hun var, og de to svigerdøtrene hennes med henne. De la i vei for å vende tilbake til landet Juda.

    8Da sa Noomi til sine to svigerdøtre: Gå, vend tilbake, hver av dere til deres mors hus. Må Herren vise godhet mot dere, slik dere har vist mot de døde og mot meg.

    9Må Herren la dere finne ro, hver av dere i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de hevet stemmen og gråt.

    10De sa til henne: Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.

    11Men Noomi sa: Vend om, døtrene mine! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt morsliv som kan bli ektemennene deres?

    12Vend om, døtrene mine, gå hjem. For jeg er for gammel til å få en mann. Om jeg så skulle si: Jeg har håp—ja, om jeg til og med fikk en mann i natt og også fødte sønner—

    13ville dere da vente på dem til de ble voksne? Ville dere la være å gifte dere for deres skyld? Nei, døtrene mine; for det gjør meg svært vondt for deres skyld at Herrens hånd har gått ut mot meg.

    14Da hevet de stemmen og gråt igjen. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut klamret seg til henne.

    15Da sa hun: Se, svigerinnen din har gått tilbake til sitt folk og til sine guder. Vend du også tilbake etter svigerinnen din.

  • Rut 2:19-23
    5 vers
    78%

    19Svigermoren sa til henne: Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som la merke til deg! Da fortalte hun svigermoren hos hvem hun hadde arbeidet og sa: Mannen jeg har arbeidet hos i dag, heter Boas.

    20Noomi sa til svigerdatteren sin: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet å vise godhet mot levende og døde! Noomi sa også til henne: Mannen er en nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn.

    21Da sa Rut, moabittkvinnen: Han sa også til meg: Du skal holde deg tett ved de unge mennene mine til de har gjort ferdig hele høsten min.

    22Noomi sa til Rut, svigerdatteren sin: Det er godt, min datter, at du går ut sammen med tjenestejentene hans, så de ikke møter deg på noen annen åker.

    23Så holdt hun seg tett ved Boas’ tjenestejenter og sanket til slutten av bygg- og hvetehøsten. Og hun bodde hos sin svigermor.

  • Rut 2:7-11
    5 vers
    78%

    7Hun sa: Jeg ber dere, la meg få sanke og samle etter høstarbeiderne blant neket. Så kom hun, og hun har holdt på fra i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i huset.

    8Da sa Boas til Rut: Hører du, min datter? Gå ikke og sanke på en annen åker, gå ikke herfra, men hold deg her tett ved tjenestejentene mine.

    9Hold øynene på åkeren de høster, og følg etter dem. Har jeg ikke pålagt de unge mennene at de ikke skal røre deg? Og når du blir tørst, gå bort til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.

    10Da kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, siden du legger merke til meg, jeg som er en fremmed?

    11Boas svarte henne: Det er fullt ut blitt fortalt meg alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og kom til et folk du ikke kjente før.

  • Rut 2:2-3
    2 vers
    75%

    2Da sa Rut, moabittkvinnen, til Noomi: La meg gå ut på åkeren og sanke aks etter den jeg finner nåde for øynene hos. Hun sa til henne: Gå, min datter.

    3Så gikk hun av sted og kom og sanket på åkeren bak høstarbeiderne. Det hendte at hun kom til den delen av åkeren som tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.

  • Rut 3:9-10
    2 vers
    74%

    9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre derfor kappens flik over din tjenestekvinne, for du er en løser.

    10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! For du har vist større godhet senere enn i begynnelsen, ved at du ikke gikk etter unge menn, enten fattige eller rike.

  • Rut 3:5
    71%

    5Hun sa til henne: Alt det du sier til meg, vil jeg gjøre.

  • Rut 4:10-11
    2 vers
    71%

    10Dessuten har jeg kjøpt den moabittiske Rut, Mahlons kone, til meg som hustru, for å reise opp den dødes navn på hans arv, så den dødes navn ikke blir utryddet blant hans brødre og ved porten på hans hjemsted. Dere er vitner i dag.

    11Da sa hele folket som var i porten, og de eldste: Vi er vitner. Må Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus som Rakel og Lea, de to som bygde Israels hus. Vis deg mektig i Efrata og bli berømt i Betlehem.

  • Rut 3:1
    70%

    1Da sa Noomi, svigermoren hennes, til henne: Min datter, skulle jeg ikke søke trygghet for deg, så det kan gå deg vel?

  • Rut 1:22
    70%

    22Slik vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som kom tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.

  • Rut 3:16
    70%

    16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.

  • Rut 4:13-14
    2 vers
    70%

    13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren ga henne å bli med barn, og hun fødte en sønn.

    14Da sa kvinnene til Noomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke lot deg være uten en løser. Må hans navn bli berømt i Israel.

  • 1 Mos 24:38-39
    2 vers
    69%

    38Men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en hustru til min sønn.

    39Da sa jeg til min herre: Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.

  • 5 Mos 15:16
    69%

    16Men dersom han sier til deg: Jeg vil ikke gå bort fra deg, fordi han elsker deg og ditt hus og har det godt hos deg,

  • 4 Mos 10:30-32
    3 vers
    69%

    30Han svarte: Jeg går ikke med; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og til mine slektninger.

    31Men han sa: Forlat oss ikke, jeg ber deg. Du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være som våre øyne.

    32Hvis du går med oss – ja, om du går med oss – vil vi gjøre mot deg det gode som Herren gjør mot oss.

  • 2 Sam 15:20
    68%

    20Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.

  • Rut 2:5
    68%

    5Da sa Boas til tjeneren som var satt over høstarbeiderne: Hvem hører denne unge kvinnen til?

  • 1 Mos 28:15
    68%

    15Og se: Jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om.

  • Rut 2:13
    68%

    13Da sa hun: Må jeg finne velvilje i dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.

  • Rut 4:5
    68%

    5Da sa Boas: Den dagen du kjøper åkeren av Noomi, må du også ta den moabittiske Rut, den avdødes kone, til hustru, for å reise opp den dødes navn på hans arv.

  • Luk 9:57
    68%

    57Mens de gikk på veien, sa en mann til ham: Herre, jeg vil følge deg hvor enn du går.

  • 2 Kong 4:30
    68%

    30Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Da reiste han seg og fulgte henne.