1 Krønikebok 11:17
David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten?»
David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten?»
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, den ved porten!
David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?
David lengte og sa: Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, den ved porten!
David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?»
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Og David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
David fikk lyst og sa: Hvem kan gi meg litt vann fra brønnen i Betlehem ved byporten?
David ble tørst og sa: «Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen ved porten i Betlehem!»
David uttrykte et ønske og sa: Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra Betlehems brønn som er ved porten!
David lengtet og sa: «Å, om noen kunne gi meg en slurk av vannet fra Betlehems brønn, som ligger ved porten!»
David uttrykte et ønske og sa: Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra Betlehems brønn som er ved porten!
David fikk et sterkt ønske og sa: "Hvem vil hente vann for meg fra brønnen ved porten i Betlehem?"
David longed for water and said, "If only someone would get me water from the well near the gate of Bethlehem!"
David fikk da lyst på å drikke vann og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved Betlehems port?»
Og David fik Lyst og sagde: Hvo vil give mig Vand at drikke af den Brønd i Bethlehem, som er i Porten?
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Beth-lehem, that is at the gate!
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke av brønnen i Betlehem, som er ved porten!
And David longed and said, Oh that someone would give me a drink of the water of the well of Bethlehem, which is by the gate!
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Bethlehem, that is at the gate!
David ønsket seg og sa: Å, at noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Og David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!»
David lengtet og sa: Hvis noen kunne gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
David kjente en sterk lengsel og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, ved byporten!
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And Dauid was desyrous, and sayde: O that some wolde geue me to drynke of the water out of the well at Bethleem vnder the gate.
And Dauid longed, and said, Oh, that one would giue me to drinke of the water of the well of Beth-lehem that is at the gate.
And Dauid longed, and sayde: Oh that one woulde geue me drinke of the water of the well that is at the gate at Bethlehem.
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Bethlehem, that [is] at the gate!
David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!
and David longeth, and saith, `Who doth give me to drink water from the well of Beth-Lehem, that `is' at the gate!'
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David, moved by a strong desire, said, If only someone would give me a drink of the water from the water-hole of Beth-lehem by the doorway into the town!
David longed, and said, "Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!"
David was thirsty and said,“How I wish someone would give me some water to drink from the cistern in Bethlehem near the city gate!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14David var da i borgen, og filisternes garnison var da i Betlehem.
15David ble fylt av lengsel og sa: Hvem vil gi meg å drikke vann fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten?
16Da brøt de tre heltene gjennom filisternes leir, øste vann fra brønnen i Betlehem som er ved porten, bar det bort og kom med det til David. Men han ville ikke drikke; han helte det ut for Herren.
17Han sa: Langt fra meg, Herre, å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som gikk med sine liv som innsats? Han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre heltene.
18Da brøt de tre gjennom filisternes leir, øste vann fra brønnen i Betlehem ved porten, bar det og kom til David. Men David ville ikke drikke det; han helte det ut som drikkoffer for Herren.
19Han sa: «Langt fra meg, min Gud, å gjøre dette! Skulle jeg drikke disse mennenes blod? For med livet som innsats har de brakt det hit.» Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.
16David var den gang i borgen, og filisternes garnison var i Betlehem.
11Ute på marken fant de en egyptisk mann. De tok ham med til David, ga ham brød, og han spiste; de lot ham også drikke vann.
17Tjeneren løp henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann av krukken din, vær så snill.»
18Hun sa: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, lot krukken gli ned på hånden og ga ham å drikke.
18Han ble svært tørst og ropte til Herren: Du har gitt din tjener denne store frelse. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
19Da kløv Gud hulningen som er ved Lehi, og vann strømmet ut av den. Han drakk, og ånden hans kom tilbake, og han livnet til. Derfor kalte han kilden En-Hakkore, som er ved Lehi, den dag i dag.
25Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med fotsålen tørker jeg ut alle Egypts elver.»
16Derfra dro de til Beer. Det er brønnen hvor Herren sa til Moses: «Samle folket, så vil jeg gi dem vann.»
17Da sang Israel denne sangen: «Spring opp, brønn! Syng til den!»
11Det være langt fra meg, ved Herren, å rekke ut hånden mot Herrens salvede. Men ta nå spydet som står ved hodet hans, og vannkrukken, så går vi.»
12David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
19Han sa til henne: La meg få drikke litt vann, for jeg er tørst. Hun åpnet skinnsekken med melk, gav ham å drikke og dekket ham til.
21De tørstet ikke da han førte dem gjennom ødemarkene; han lot vann strømme for dem fra klippen. Han kløvde klippen, og vannet rant.
7David bosatte seg i borgen; derfor kalte de den Davidsbyen.
43Se, jeg står ved vannkilden. La det skje at den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og som jeg sier til: «Gi meg litt vann å drikke fra krukken din, vær så snill»,—
10Jesus svarte henne: Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke, da hadde du bedt ham, og han ville gitt deg levende vann.
11Hun sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp; hvor skulle du da få det levende vannet fra?
15Han brøt klipper i ørkenen og lot dem drikke rikelig som fra dypene.
16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
13Jesus svarte: Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen;
14men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste. Det vannet jeg vil gi ham, skal bli i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.
15Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst og heller ikke trenger å gå hit for å hente vann.
24Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med mine fotsåler tørker jeg ut alle Egypts elver.
7Det kom en kvinne fra Samaria for å hente vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke.
17Da filisterne hørte at David var salvet til konge over Israel, dro alle filisterne opp for å lete etter David. David fikk høre det og gikk ned til borgen.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.
3Men Davids menn sa til ham: Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer da om vi drar til Kegila mot filisternes slaglinjer!
15Drikk vann fra din egen sisterne, rennende vann fra din egen brønn.
21Da de var gått bort, kom de opp av brønnen, gikk og meldte det til kong David. De sa til David: Bryt opp og gå over elven straks, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
1Til korlederen. En læresalme av Korahs sønner.
2Som hjorten lengter etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.
21Da kom David til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som han hadde latt bli igjen ved Besor-bekken. De gikk David og folket som var med ham, i møte. David gikk fram mot folket og hilste dem og spurte hvordan de hadde det.
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: ‘Gi meg å drikke, vær så snill.’
29samt honning, smør, småfe og ost av kyr. Dette brakte de til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultne, utmattet og tørste i ørkenen.
8han som gjør klippen til en vannrik innsjø, harde fjellet til en kilde med vann.
9David sa til Ahimelek: Finnes det her for hånden et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg i hånden, for kongens ærend hastet.
35Folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag. Men David sverget: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned!
4La det bli hentet litt vann, så dere kan vaske føttene, og hvil dere under treet.
41Han åpnet klippen, og vann strømmet fram; det rant som en elv i ørkenen.
6Jeg rekker hendene ut mot deg; min sjel tørster etter deg som et uttørret land. Sela.
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
4Det samlet seg mye folk, og de stengte alle kildene og bekken som rant gjennom landet. De sa: Hvorfor skal Assyrias konger komme og finne mye vann?
1Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
3Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder.