1 Korinterbrev 7:20
La hver bli i den situasjonen han var i da han ble kalt.
La hver bli i den situasjonen han var i da han ble kalt.
La hver bli i den situasjonen han ble kalt i.
Hver og en må bli i det kallet han ble kalt i.
La enhver bli i den stand han ble kalt i.
La hver mann bli værende i den kall han ble kalt.
La hver enkelt bli i den stilling han var i da han ble kalt.
La hver mann forbli i den tilstand han var i da han ble kalt.
La hver bli i den tilstanden han var i da han ble kalt.
La enhver bli i det kallet han ble kalt.
La hver enkelt forbli i den tilstanden han var i da han ble kalt.
Enhver skal forbli i den stilling han var i da han ble kalt.
La hver mann forbli i det kall han ble innstiftet til.
Hver og en skal forbli i den situasjon han befant seg i da han ble kalt.
Hver og en skal forbli i den situasjon han befant seg i da han ble kalt.
La hver enkelt forbli i den stilling han ble kalt.
Each person should remain in the condition in which they were called.
Hver og en bør forbli i den tilstand han var i da han ble kalt.
Hver blive i det Kald, som han er kaldet udi.
Let every man abide in the same calling wherein he was called.
La hver enkelt forbli i den tilstand han var kalt i.
Let each one remain in the same calling in which he was called.
Let every man abide in the same calling wherein he was called.
La hver mann forbli i den kallingen som han ble kalt i.
La hver bli i den stand han var i da han ble kalt.
La hver mann forbli i den kalling han ble kalt.
La hver mann bli i den situasjonen han har blitt satt i av Gud.
Let every man abyde in the same state wherin he was called.
Let euery one abyde in the callynge wherin he is called.
Let euery man abide in the same vocation wherein he was called.
Let euery man abyde in the same calling, wherein he was called.
Let every man abide in the same calling wherein he was called.
Let each man stay in that calling in which he was called.
Each in the calling in which he was called -- in this let him remain;
Let each man abide in that calling wherein he was called.
Let each man abide in that calling wherein he was called.
Let every man keep the position in which he has been placed by God.
Let each man stay in that calling in which he was called.
Let each one remain in that situation in life in which he was called.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Var du slave da du ble kalt? La ikke det bekymre deg. Men kan du også bli fri, så benytt deg heller av det.
22For den som ble kalt i Herren mens han var slave, er Herrens frigitte; likeledes er den som ble kalt som fri, Kristi slave.
23Dere er kjøpt for en pris; bli ikke menneskers slaver.
24Hver og en, søsken, bli hos Gud i den situasjonen dere ble kalt.
25Når det gjelder de ugifte kvinnene, har jeg ikke noe påbud fra Herren, men jeg gir min vurdering, som en som ved Herrens barmhjertighet er pålitelig.
26Jeg mener derfor at dette er godt på grunn av den nåværende nøden: at det er godt for et menneske å være slik.
27Er du bundet til en kvinne? Søk ikke løsing. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.
17Likevel: La hver og en leve slik Gud har tildelt, slik Herren har kalt ham. Dette ordner jeg i alle menighetene.
18Ble noen kalt som omskåret? Da skal han ikke forsøke å skjule omskjærelsen. Ble noen kalt som uomskåret? Da skal han ikke la seg omskjære.
19Omskjærelse betyr ingenting, og uomskjærelse betyr ingenting; det som betyr noe, er å holde Guds bud.
6Dette sier jeg som en tillatelse, ikke som et påbud.
7Jeg skulle ønske at alle mennesker var som jeg. Men hver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik.
8Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de blir som jeg.
7Den som har en tjeneste, må ta seg av sin tjeneste; den som er lærer, i sin undervisning;
1Når det gjelder det dere skrev til meg: Det er godt for en mann ikke å røre en kvinne.
2Men for å unngå hor skal hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne sin egen mann.
10Til de gifte gir jeg påbud – ikke jeg, men Herren –: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann.
11Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller forlike seg med mannen; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
15men lik ham som kalte dere – han er hellig – vær også dere hellige i all livsførsel,
16for det står skrevet: Vær hellige, for jeg er hellig.
17Og når dere kaller ham Far, han som dømmer hver og en etter hans gjerning, uten å gjøre forskjell, så lev i frykt den tiden dere er her som fremmede,
4Hvem er du som dømmer en annens tjener? For sin egen herre står han eller faller; men han skal bli stående, for Gud er mektig til å holde ham oppe.
5Den ene holder en dag høyere enn en annen, den andre holder alle dager like. Hver og en må være fullt overbevist i sitt eget sinn.
7For Gud har ikke kalt oss til urenhet, men til helliggjørelse.
1Jeg formaner dere altså, jeg, den fangne i Herren, til å leve et liv som er verdig det kallet dere fikk.
4Ingen som gjør tjeneste som soldat, lar seg innvikle i dagliglivets gjøremål, for å kunne gjøre ham til lags som verver ham.
5Og den som konkurrerer, får ikke seierskransen hvis han ikke konkurrerer etter reglene.
35Dette sier jeg for deres eget beste, ikke for å legge en snare på dere, men for det som er sømmelig, og for at dere kan være udelt hengivne til Herren.
37Men den som står fast i sitt hjerte, uten å være under tvang, men som har myndighet over sin egen vilje og har besluttet i sitt hjerte å la sin forlovede bli som hun er, han gjør godt.
1Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk.
7Bli boende i det huset; spis og drikk det de byr, for arbeideren er sin lønn verd. Flytt ikke fra hus til hus.
4For i én kropp har vi mange lemmer, men lemmene har ikke alle samme oppgave.
12Så skal altså hver og en av oss avlegge regnskap for seg selv for Gud.
16Bare: så langt vi er kommet, la oss holde oss til den samme regelen og tenke det samme.
5For enhver skal bære sin egen bør.
7tjen med god vilje, som for Herren og ikke for mennesker,
8for dere vet at det gode enhver gjør, det skal han få igjen av Herren, enten han er slave eller fri.
40La alt skje sømmelig og med orden.
5Hva er vel Paulus? Hva er Apollos? Tjenere ved hvem dere kom til tro, og hver av dem fikk det Herren gav ham.
21Den som derfor renser seg ut fra disse, skal være et kar til ære, helliget og nyttig for husets herre, gjort i stand til enhver god gjerning.
7Tenk over det jeg sier; for Herren vil gi deg innsikt i alt.
13For dere ble kalt til frihet, brødre. Bare bruk ikke friheten som påskudd for det kjødelige, men tjen hverandre i kjærlighet.
7Dette skal du pålegge, så de kan være uklanderlige.
15Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la det skje. I slike tilfeller er broren eller søsteren ikke bundet; Gud har kalt oss til fred.
24Ingen må søke sitt eget, men hver og en den andres beste.
19La oss derfor strebe etter det som skaper fred, og etter det som virker til å bygge hverandre opp.
32Jeg vil at dere skal være uten bekymring. Den ugifte har omtanke for det som hører Herren til, hvordan han kan behage Herren.
38Men hvis noen ikke vil vite av dette, får han være uviten.
2For øvrig kreves det av forvaltere at de blir funnet trofaste.
1Alle som lever som slaver under åket, skal anse sine egne herrer som verdige all ære, for at ikke Guds navn og læren skal bli spottet.