1 Samuelsbok 22:18
Da sa kongen til Doeg: «Vend du deg og fall over prestene!» Doeg, edomitten, vendte seg da og slo prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar lin-efod.
Da sa kongen til Doeg: «Vend du deg og fall over prestene!» Doeg, edomitten, vendte seg da og slo prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar lin-efod.
Da sa kongen til Doeg: Vend du deg og fall over prestene. Og Doeg, edomitten, vendte seg og falt over prestene og drepte den dagen åttifem menn som bar lin-efod.
Da sa kongen til Doeg: Snu du og fall over prestene! Doeg, edomitten, vendte seg og falt over prestene; den dagen drepte han åttifem menn som bar linneefod.
Kongen sa til Døg: Vend du om og fall over prestene! Døg, edomitten, vendte om og falt over prestene. Han drepte den dagen atti-fem menn som bar linefod.
Kongen sa da til Doeg: 'Vend deg mot prestene og drep dem!' Doeg, edomitten, vendte seg mot prestene og drepte dem. Den dagen drepte han åttifem menn som bar linpreeffod.
Da sa kongen til Doeg: «Snu deg og fall over prestene!» Doeg, edomitten, snudde seg og falt over prestene, og drepte den dagen åttifem menn som bar linleveten.
Og kongen sa til Doeg: 'Vend deg, og drep prestene.' Og Doeg, edomitten, snudde seg og falt over prestene, og drepte den dagen åttifem menn som bar linneefod.
Kongen sa til Doeg: "Vend deg mot prestene og slå dem." Doeg, edomitten, snudde seg og slo prestene i hjel. På den dagen drepte han åttifem menn som bar linlindet.
Kongen sa til Doeg: "Gå frem du og slå prestene!" Da gikk Doeg, edomitten, frem og slo prestene, og den dagen drepte han åttifem menn som bar linkjortelen.
Kongen sa da til Doeg: 'Gå du frem og slå ned prestene.' Doeg, edomitten, gikk frem og falt over prestene. Han drepte den dagen åttifem personer som bar linlue.
Da sa kongen til Doeg: «Dra du og angrep prestene.» Og Doeg edomitten gikk bort, angrep prestene og drepte den dagen åttifem menn som bar et lin-epodium.
Kongen sa da til Doeg: 'Gå du frem og slå ned prestene.' Doeg, edomitten, gikk frem og falt over prestene. Han drepte den dagen åttifem personer som bar linlue.
Kongen sa til Doeg: 'Gå du frem og slå prestene.' Så gikk Doeg, edomitten, frem og slo i hjel prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar et linfog.
The king then commanded Doeg, 'Turn and strike down the priests!' So Doeg the Edomite turned and struck them down. That day he killed eighty-five men who wore the linen ephod.
Da sa kongen til Doeg: 'Du, Doeg, snu deg og hogg ned prestene.' Så snudde Doeg og hogg ned prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar linkledningen.
Da sagde Kongen til Doeg: Vend du dig omkring og fald an paa Præsterne; og Doeg, den Edomiter, vendte sig omkring, og han faldt an paa Præsterne og ihjelslog paa den Dag fem og fiirsindstyve Mænd, som bare linned Livkjortel.
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
Så sa kongen til Doeg: "Du skal snu deg og slå prestene." Og Doeg, edomitten, snudde seg og slo prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar efoden av lin.
And the king said to Doeg, Turn you, and attack the priests. And Doeg the Edomite turned, and he attacked the priests, and killed on that day eighty-five persons that wore a linen ephod.
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
Kongen sa til Doeg: «Vend deg og fall over prestene.» Da vendte Doeg, edomitten, seg og falt over prestene, og han drepte den dagen åttifem personer som bar linet efod.
Da sa kongen til Doeg: «Vend deg mot prestene og drep dem!» Doeg, edomitten, vendte seg mot prestene, og på den dagen drepte han åttifem menn som bar linkjortel.
Da sa kongen til Doeg: Gå du frem og drep prestene. Og Edomitten Doeg gikk frem og angrep prestene, og han drepte den dagen åttifem menn som bar linet efod.
Da sa kongen til Doeg: Du skal drepe prestene. Og Doeg, edomitten, vendte seg mot prestene og drepte den dagen åttifem menn som bar efod.
Then saide ye kynge vnto Doeg: Turne the, and slaye the prestes. Doeg the Edomite turned him, and slewe the prestes, so that the same daye there dyed fyue and foure score men, which wayre ouerbody cotes of lynnen.
Then the King sayde to Doeg, Turne thou and fall vpon the Priests; Doeg the Edomite turned, and ran vpon the Priestes, and slewe that same daye foure score and fiue persons that did weare a linen Ephod.
And the king sayde to Doeg: Turne thou, & fall vpon the priestes. And Doeg the Edomite turned, and ranne vpon the priestes, & slue that same day fourescore and fiue persons that did weare a linnen Ephod.
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
The king said to Doeg, Turn you, and fall on the priests. Doeg the Edomite turned, and he fell on the priests, and he killed on that day eighty-five persons who wore a linen ephod.
And the king saith to Doeg, `Turn round thou, and come against the priests;' and Doeg the Edomite turneth round, and cometh himself against the priests, and putteth to death in that day eighty and five men bearing a linen ephod,
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and he slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and he slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
Then the king said to Doeg, You are to put the priests to death. And Doeg the Edomite, turning on the priests and attacking them, put to death that day eighty-five men who took up the ephod.
The king said to Doeg, "Turn and attack the priests!" Doeg the Edomite turned, and he attacked the priests, and he killed on that day eighty-five people who wore a linen ephod.
Then the king said to Doeg,“You turn and strike down the priests!” So Doeg the Edomite turned and struck down the priests. He killed on that day eighty-five men who wore the linen ephod.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Er det i dag jeg første gang søker råd hos Gud for ham? Langt derifra! Måtte ikke kongen legge skyld på sin tjener eller på hele min fars hus; for din tjener visste ingenting om dette, verken lite eller mye.»
16Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
17Kongen sa til livvaktene som stod omkring ham: «Gå rundt og drep HERRENS prester! For også de holder med David; de visste at han var på flukt, og de fortalte meg det ikke.» Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå HERRENS prester.
19Og Nob, prestenes by, slo han med sverd: både menn og kvinner, barn og spedbarn, okser, esler og sauer – han slo dem med sverd.
20Men én sønn av Ahimelek, Ahitubs sønn, kom seg unna. Han het Abjatar, og han flyktet etter David.
21Abjatar fortalte David at Saul hadde drept HERRENS prester.
22Da sa David til Abjatar: «Jeg visste den dagen, da Doeg, edomitten, var der, at han helt sikkert kom til å fortelle det til Saul. Jeg bærer skylden for at alle i din fars hus har mistet livet.
8For dere har alle sammensverget dere mot meg! Ingen forteller meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg og forteller meg at min sønn har egget min tjener til å reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag.»
9Da tok edomitten Doeg til orde – han stod der sammen med Sauls tjenere – og sa: «Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, Ahitubs sønn.
7Så ga presten ham det hellige brødet; for der fantes ikke annet brød enn skuebrødene, som var tatt bort fra Herrens ansikt for å legge fram varmt brød den dagen de ble tatt bort.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
11Kongen sendte da bud for å kalle til seg Ahimelek, Ahitubs sønn, presten, og hele hans fars hus, prestene som var i Nob. De kom alle til kongen.
7Der ble Israelsfolket slått av Davids menn, og nedslaktingen ble stor den dagen: tjue tusen mann.
8Kampen bredte seg over hele området, og skogen krevde flere i folket enn sverdet gjorde den dagen.
27David var kledd i en kappe av fint lin, det samme var alle levittene som bar paktkisten, og sangerne og Kenanja, lederen for sangen. David bar også en efod av lin.
7David sa til presten Abjatar, sønn av Ahimelek: «Kom hit med efoden til meg.» Abjatar brakte efoden til David.
6Da Abjatar, sønn av Ahimelek, flyktet til David i Kegila, hadde han efoden med seg.
1Da brøt David opp og dro av sted; Jonatan gikk inn i byen.
9David visste at Saul la onde planer mot ham, og han sa til presten Abjatar: Bring hit efoden.
25Kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn. Han gikk ut og slo ham i hjel, så han døde.
26Til presten Ebjatar sa kongen: «Gå hjem til eiendommen din i Anatot! Du er en dødsens mann, men i dag vil jeg ikke drepe deg, for du bar Herren Guds paktkiste framfor min far David, og du delte alle de lidelser min far hadde.»
10Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var hos ham.
4Han kom til saueinnhegningene langs veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. David og mennene hans satt innerst i hulen.
5Davids menn sa til ham: «Se, dette er dagen som Herren talte om til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det som synes godt i dine øyne.» Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på kappen som Saul hadde på seg.
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
25Saul sa: «Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisters forhud, så han kan ta hevn på kongens fiender.» Saul planla å la David falle for filisternes hånd.
20Da ble presten glad. Han tok efoden, terafimene og det utskårne bildet og gikk sammen med folket.
11I dag har øynene dine sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
12Abisjai, sønn av Seruja, slo edomittene i Saltdalen, 18 000 mann.
15Det skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne. Han slo i hjel alle av hankjønn i Edom.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som sa at det skulle holdes folketelling blant folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, fårene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det rammes av plage.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!
15De grep henne. Da hun kom til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, drepte de henne der.
8Dere skal omringe kongen på alle kanter, hver mann med våpnene i hånden. Den som kommer inn i rekkene, skal drepes. Vær hos kongen både når han går ut og når han kommer inn.
18Da han nevnte Guds paktkiste, falt Eli bakover fra setet ved porten. Han brakk nakken og døde, for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i førti år.
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
7Levittene skal omringe kongen på alle kanter, hver med våpnene i hånd. Den som går inn i huset, skal drepes. Vær hos kongen når han går inn og når han går ut.
16De la hånd på henne. Hun ble ført på veien til hesteinngangen ved kongens hus, og der ble hun drept.
1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner bli i live. Han tok småfe og storfe, esler og kameler og klær, og så vendte han tilbake og kom til Akisj.
31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»
14David danset av all kraft for Herrens ansikt; David var kledd i en efod av lin.
36Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt, plyndre dem til det lysner av morgenen og ikke la noen bli igjen! De svarte: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss tre fram for Gud her.
11De slaktet påskelammet, prestene sprengte blodet de fikk i hånden, og levittene flådde dyrene.
28Jeg valgte ham blant alle Israels stammer til å være prest for meg, til å stige opp på mitt alter, brenne røkelse og bære efod for mitt ansikt. Jeg gav din fars hus alle israelittenes ildofre.
10Og David sa: «Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham ned, eller dagen hans kommer og han dør, eller han går i krigen og omkommer.