2 Korinterbrev 12:3

Norsk lingvistic Aug 2025

Og jeg vet at denne mannen – om det var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det –

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 96%

    1Å rose seg gagner meg egentlig ikke; nå vil jeg gå over til syner og åpenbaringer fra Herren.

    2Jeg kjenner et menneske i Kristus, som for fjorten år siden – om det var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det – en slik en ble rykket bort til den tredje himmel.

  • 85%

    4– ble rykket opp til Paradiset og hørte ord som ikke kan uttales, ord som det ikke er et menneske tillatt å tale.

    5Av en slik en vil jeg rose meg; men av meg selv vil jeg ikke rose meg, uten av mine svakheter.

    6For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke om meg mer enn det han ser meg være eller hører fra meg.

    7Og for at jeg, ved de overmåte store åpenbaringene, ikke skulle bli hovmodig, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans engel, for at han skulle slå meg, for at jeg ikke skulle bli hovmodig.

    8Om dette ba jeg Herren tre ganger at den måtte forlate meg.

    9Men han har sagt til meg: Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig over meg.

    10Derfor gleder jeg meg over svakheter, over fornærmelser, over nød, forfølgelser og trengsler for Kristi skyld; for når jeg er svak, da er jeg sterk.

    11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, om jeg enn ikke er noe.

  • 72%

    5For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.

    6Er jeg også ulærd i tale, så er jeg det ikke i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter gjort det klart for dere i alt.

  • Ef 3:3-4
    2 vers
    71%

    3at mysteriet ble gjort kjent for meg ved en åpenbaring – slik jeg før har skrevet i korthet,

    4og når dere leser dette, kan dere forstå min innsikt i Kristi mysterium.

  • 11For hvem blant menneskene vet hva som er i et menneske, uten menneskets ånd som er i ham? Slik vet heller ingen hva som er i Gud, uten Guds Ånd.

  • 16Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter det menneskelige; har vi også kjent Kristus etter det menneskelige, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik.

  • 70%

    11Jeg gjør dere kjent, søsken, at det evangeliet som er forkynt av meg, ikke er av menneskelig opprinnelse.

    12For jeg har verken mottatt det fra noe menneske eller blitt opplært i det, men ved åpenbaring fra Jesus Kristus.

  • 69%

    30Må jeg rose meg, vil jeg rose meg av det som viser min svakhet.

    31Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver.

  • 17Da jeg var kommet tilbake til Jerusalem og ba i templet, kom jeg i ekstase,

  • 69%

    10for å kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og få del i hans lidelser, idet jeg blir lik ham i hans død,

    11om jeg på noen måte kan nå fram til oppstandelsen fra de døde.

    12Ikke slik at jeg alt har grepet det, eller alt er blitt fullkommen; men jeg jager fram om jeg også kan gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.

  • 4For jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke frikjent. Han som dømmer meg, er Herren.

  • 12Nå ser vi i et speil, i en gåte; da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis; da skal jeg erkjenne fullt ut, slik som jeg fullt ut er kjent.

  • 69%

    2Den som mener at han vet noe, har ennå ikke forstått det slik han burde forstå det.

    3Men den som elsker Gud, er kjent av ham.

  • 11Enten det nå er jeg eller det er de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.

  • 16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,

  • 11Siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ved hånden ledet av dem som var sammen med meg og kom til Damaskus.

  • 68%

    16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre. Men hvis ikke, så ta imot meg som en dåre også, for at jeg også kan få rose meg litt.

    17Det jeg nå sier, sier jeg ikke som Herren vil, men som i dårskap, i denne selvsikkerheten ved å rose seg.

  • 4Selv om også jeg har grunn til å sette min lit til det ytre. Hvis noen mener de har grunn til å sette sin lit til det ytre, har jeg det enda mer:

  • 6Dette, brødre, har jeg brukt om meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere på oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, slik at ingen av dere blåser seg opp for den ene mot den andre.

  • 14Men det naturlige mennesket tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, fordi det bedømmes åndelig.

  • 67%

    2For jeg hadde bestemt meg for ikke å vite noe annet blant dere enn Jesus Kristus, og ham korsfestet.

    3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor skjelving.

  • 13Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gangen.

  • 11Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet det.

  • 13For er vi fra oss selv, er det for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere.

  • 18Må Herren la ham finne barmhjertighet hos Herren på den dagen! Og alt det han tjente meg med i Efesos, vet du best.

  • 27Nei, jeg tukter kroppen og gjør den til slave, for at ikke jeg, som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.

  • 18Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å treffe Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.

  • 2Jeg ber dere om at jeg ikke må måtte opptre frimodig når jeg kommer, med den tilliten jeg regner med å måtte vise overfor noen som mener at vi lever etter kjødet.

  • 12Derfor må jeg også lide dette; men jeg skammer meg ikke. For jeg vet hvem jeg har trodd, og jeg er overbevist om at han er mektig til å bevare det som er betrodd meg, til den dagen.

  • 1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke; min samvittighet vitner sammen med meg i Den hellige ånd,

  • 23Jeg er dratt mot begge deler: jeg har lyst til å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er langt, langt bedre,

  • 3Selv om jeg ikke er hos dere i kroppen, er jeg hos dere i ånden; og jeg har allerede fattet dom over ham som gjorde dette, som om jeg var hos dere.

  • 15La oss altså, så mange som er modne, ha dette sinnelaget. Og om dere mener noe annerledes, skal også dette bli åpenbart for dere av Gud.