2 Kongebok 13:16
Så sa han til Israels konge: Legg hånden din på buen! Han la hånden på den. Da la Elisja sine hender på kongens hender.
Så sa han til Israels konge: Legg hånden din på buen! Han la hånden på den. Da la Elisja sine hender på kongens hender.
Så sa han til Israels konge: Legg hånden din på buen! Han la hånden sin på den, og Elisa la sine hender på kongens hender.
Så sa han til Israels konge: Legg hånden din på buen! Han la hånden på den, og Elisa la sine hender på kongens hender.
Han sa til Israels konge: Legg hånden på buen. Han la hånden på den. Elisja la sine hender på kongens hender.
Så sa han til Israels konge: 'Legg hånden på buen.' Og han la hånden på den. Da la Elisa sine hender på kongens hender.
Han sa til kongen av Israel: «Legg din hånd på buen.» Og han la sin hånd på den, og Elisha la sine hender på kongens hender.
Og han sa til kongen av Israel: "Legg hånden din på buen." Og han la hånden sin på den; og Elisha la hendene sine på kongens hender.
Elisa sa til Israels konge: Legg hånden på buen, og han la hånden på den; og Elisa la sine hender på kongens hender.
Elisja sa til Israels konge: 'Legg hånden din på buen.' Så la han hånden på den, og Elisja la hendene sine på kongens hender.
Han sa til Israels konge: "Legg hånden din på buen." Og han la hånden sin på den, og Elisja la hendene sine på kongens hender.
Han tok da til seg bue og piler. Og Elisha sa til Israels konge: «Legg hånden på buen.» Da la kongen sin hånd på den, og Elisha la sine hender over kongens hender.
Han sa til Israels konge: "Legg hånden din på buen." Og han la hånden sin på den, og Elisja la hendene sine på kongens hender.
Han sa til Israels konge: "Legg din hånd på buen," så la han sin hånd på den, og Elisha la sine hender på kongens hender.
Elisha said to the king of Israel, 'Place your hand on the bow.' So he placed his hand on it, and Elisha put his hands on the king's hands.
Deretter sa han til Israels konge: 'Legg din hånd på buen.' Da la han sin hånd på den, og Elisja la sine hender på kongens hender.
Da sagde han til Israels Konge: Læg din Haand paa Buen, og han lagde sin Haand paa den; og Elisa lagde sine Hænder paa Kongens Hænder.
And he said to the king of Israel, Put thine hand upon the bow. And he put his hand upon it: and Elisha put his hands upon the king's hands.
Så sa han til Israels konge: «Legg hånden din på buen.» Da han la hånden på den, la Elisha sine hender på kongens hender.
He said to the king of Israel, "Put your hand on the bow." And he put his hand upon it, and Elisha put his hands on the king's hands.
And he said to the king of Israel, Put thine hand upon the bow. And he put his hand upon it: and Elisha put his hands upon the king's hands.
Han sa til Israels konge: Legg hånden på buen; og han la sin hånd på den. Elisha la sine hender på kongens hender.
Så sa han til Israels konge: 'Legg hånden din på buen,' og han la hånden sin på den. Elisha la sine hender på kongens hender,
Han sa til Israels konge: "Legg hånden din på buen;" og han la sin hånd på den. Elisja la hendene sine over kongens hender.
Og han sa til Israels konge, Legg hånden på buen; og han la hånden på den; og Elisja la sine hender på kongens hender.
And whan he had taken the bowe and the arowes, he sayde vnto the kynge of Israel: Bende the bowe with thine hande. And he bent it with his hade. And Eliseus layed his hande vpon the kynges hande,
And he sayde to the King of Israel, Put thine hand vpon the bowe; he put his hand vpon it; Elisha put his hands vpon the Kings hands,
And he saide to the king of Israel: Put thyne hand vpon the bowe. And he put his hand vpon it: And Elisa put his handes vpon the kinges handes,
And he said to the king of Israel, Put thine hand upon the bow. And he put his hand [upon it]: and Elisha put his hands upon the king's hands.
He said to the king of Israel, Put your hand on the bow; and he put his hand [on it]. Elisha laid his hands on the king's hands.
And he saith to the king of Israel, `Place thy hand on the bow;' and he placeth his hand, and Elisha putteth his hands on the hands of the king,
And he said to the king of Israel, Put thy hand upon the bow; and he put his hand `upon it'. And Elisha laid his hands upon the king's hands.
And he said to the king of Israel, Put thy hand upon the bow; and he put his hand [upon it] . And Elisha laid his hands upon the king's hands.
And he said to the king of Israel, Put your hand on the bow: and he put his hand on it; and Elisha put his hands on the king's hands.
He said to the king of Israel, "Put your hand on the bow;" and he put his hand [on it]. Elisha laid his hands on the king's hands.
Then Elisha told the king of Israel,“Aim the bow.” He did so, and Elisha placed his hands on the king’s hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da Elisja ble syk av den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, ned til ham. Han gråt over ham og sa: Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!
15Elisja sa til ham: Ta bue og piler! Han tok bue og piler.
17Han sa: Åpne vinduet mot øst! Han åpnet det. Elisja sa: Skyt! Han skjøt. Da sa han: En redningspil fra Herren, en redningspil mot Aram! Du skal slå Aram ved Afek til det er gjort ende på det.
18Så sa han: Ta pilene! Han tok dem. Han sa til Israels konge: Slå mot jorden! Han slo tre ganger og stanset.
19Da ble Guds mann sint på ham og sa: Du burde ha slått fem eller seks ganger; da ville du ha slått Aram helt til det var gjort ende på det. Men nå skal du slå Aram tre ganger.
33Men en mann skjøt en pil på måfå og traff Israels konge mellom leddene og brynjen. Da sa han til vognføreren: «Snu og før meg ut av leiren, for jeg er hardt såret.»
7Han sa: Ta det opp! Mannen rakte ut hånden og tok det.
8Kongen av Aram førte krig mot Israel. Han rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
34Men en mann spente buen og skjøt på måfå; han traff Israels konge mellom skjøtene og brynjen. Kongen sa til vognstyreren: «Snu, og før meg ut av leiren, for jeg er hardt såret.»
6Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Be nå Herren din Gud om nåde og be for meg, så hånden min kommer tilbake til meg. Guds mann ba Herren om velvilje, og kongens hånd vendte tilbake og ble som før.
20Da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene på disse, så de kan se! Herren åpnet øynene deres, og de så at de var midt inne i Samaria.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Min far, skal jeg slå dem ned? Skal jeg slå dem ned?
22Han svarte: Du skal ikke slå dem ned. Slår du dem i hjel som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett fram brød og vann for dem, så de får spise og drikke og så gå til sin herre.
15Men hent nå en harpespiller.» Mens harpespilleren spilte, kom Herrens hånd over ham.
13Så tok han opp kappen til Elia, som var falt av ham. Han vendte tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
14Han tok kappen til Elia, som var falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetsønnene i Jeriko, som sto et stykke unna, så ham, sa de: "Elias ånd hviler over Elisja." De kom ut og gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
11Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av tjenestene til Israels konge: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som pleide å helle vann over hendene til Elia.»
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
4Da kongen hørte ordet fra Guds mann, det han hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han klarte ikke å trekke den tilbake.
24Men Jehu spente buen, og han skjøt Joram mellom armene, så pilen gikk ut gjennom hjertet, og han sank sammen i vognen.
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann i forveien. Før budbæreren kom fram til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta mitt hode? Når budbæreren kommer, så lukk døren og hold ham igjen ved døren! Hører dere ikke lyden av hans herres skritt like bak ham?
3Jeg slår buen din ut av venstre hånd, og pilene dine lar jeg falle ut av høyre hånd.
17Elisa ba og sa: Herre, åpne øynene hans så han kan se! Da åpnet Herren tjenerens øyne, og han så: Fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt Elisa.
18Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket med blindhet! Og han slo dem med blindhet etter Elisas ord.
6Herren sa til ham igjen: «Stikk hånden i brystet!» Han stakk hånden i brystet og tok den ut, og se, hånden var spedalsk, hvit som snø.
7Han sa: «Stikk hånden tilbake i brystet!» Han stakk den tilbake i brystet og tok den ut igjen, og se, den var blitt som resten av kroppen.
11Kongen av Aram ble svært urolig over dette. Han kalte sammen tjenerne sine og sa til dem: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12Da sa en av tjenerne hans: Ikke slik, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
35Han lærer mine hender til krig, og mine armer bøyer en bronsebue.
1Elisa, profeten, kalte til seg en av profetsønnene og sa til ham: Bind beltet om livet, ta denne oljeflasken i hånden og gå til Ramot i Gilead.
34Han gjør føttene mine like hindens og stiller meg på mine høyder.
11Da laget Sidkia, sønn av Kena’ana, seg horn av jern og sa: «Så sier Herren: Med disse skal du stange arameerne til du gjør ende på dem.»
46Herrens hånd kom over Elia; han bandt opp kjortelen om livet og løp foran Akab helt til han kom til Jisreel.
12Så stilte han seg foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og rakte hendene ut.
13Da kom en profet bort til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og da skal du kjenne at jeg er Herren."
20Jeg vil skyte tre piler til siden, som om jeg skjøt mot et mål.
15Herren sa til ham: «Gå tilbake den veien du kom, til ørkenen ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.
16Jehu, Nimsjis sønn, skal du salve til konge over Israel; og Elisa, Sjafats sønn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.
10Før levittene fram for Herren, og israelittene skal legge hendene på levittene.
32Så bandt de sekkestrie om hoftene og tau om hodene, kom til Israels konge og sa: "Din tjener Ben-Hadad sier: ‘La meg få leve, vær så snill!’" Han svarte: "Lever han ennå? Han er min bror."
3Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han ga dem i hendene til Hasael, kongen i Aram, og i hendene til Ben-Hadad, Hasaels sønn, hele tiden.
6Han brakte brevet til Israels konge. Det lød: "Nå, når dette brevet kommer til deg, så se: Jeg har sendt min tjener Na’aman til deg, og du skal gjøre ham frisk fra hudsykdommen hans."
12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
11Israels konge svarte: "Si: Ikke skal den som tar på seg rustningen, skryte som den som tar den av."
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn lovte min far David og med sine hender har fullført det, da han sa:
13Hasael sa: Hva er vel din tjener – en hund – siden han skulle gjøre denne store gjerningen? Elisja svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.