2 Kongebok 5:20
Gehasi, tjeneren til Guds mann Elisja, sa: "Se, min herre har spart denne arameeren Na’aman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham."
Gehasi, tjeneren til Guds mann Elisja, sa: "Se, min herre har spart denne arameeren Na’aman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham."
Men Gehasi, Elisas tjener, Guds mann, sa: Se, min herre har spart Na’aman, denne arameeren, ved ikke å ta imot av hans hånd det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og få noe av ham.
Gehasi, Elisas tjener, sa: Se, min herre har spart denne arameeren Na'aman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.
Men Gehasi, tjeneren til gudsmannen Elisja, sa: Se, min herre har spart denne arameeren Na'aman og ikke tatt imot det han brakte. Så sant HERREN lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe av ham.
Da tenkte Gehazi, Elishas tjener: «Se, min herre har skånet denne arameeren Na'aman ved ikke å ta imot noe fra ham. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.»
Men Gehazi, Elisas tjener, sa: "Se, min herre har spart denne syriske Naaman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og ta imot noe fra ham."
Men Gehazi, tjenesten til Elisa, Guds mann, sa: «Se, min herre har spart Naaman, denne syriske, fra å ta imot det han har brakt; men, så sant Herren lever, vil jeg løpe etter ham og få noe fra ham.»
Men Gehazi, Elisas tjener, sa til seg selv: "Se, min herre har spart denne syreren Naaman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg skal springe etter ham og få noe fra ham."
Men Gehazi, tjeneren til Elisja, Guds mann, sa til seg selv: "Min herre har spart Naaman, arameeren, ved ikke å ta imot det han har bragt. Så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og ta noe fra ham."
Men Gehazi, Elishas tjener, gudsmannen, sa: Se, min herre har spart Naaman denne syrieren ved ikke å ta imot det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.
Men Gehazi, Elishas tjener, sa: 'Se, min herre viste nåde til denne syrian Naaman ved å ikke ta imot alt han bar med seg. Men, ved Herrens liv, vil jeg løpe etter ham og tilegne meg noe fra ham.'
Men Gehazi, Elishas tjener, gudsmannen, sa: Se, min herre har spart Naaman denne syrieren ved ikke å ta imot det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.
Gehasi, tjeneren til Elisja, Guds mann, sa til seg selv: Min herre har spart denne arameeren Naaman ved ikke å ta imot hva han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.
Gehazi, the servant of Elisha, the man of God, said to himself, 'Look, my master has let this Aramean, Naaman, go without accepting what he brought. As surely as the LORD lives, I will run after him and take something from him.'
Da sa Gehasi, tjeneren til Guds mann Elisja, til seg selv: 'Min herre har spart denne arameeren Naaman ved ikke å ta imot det han brakte. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta imot noe fra ham.'
Da sagde Gihesi, Elisas, den Guds Mands, Dreng: See, min Herre sparede denne Syrer Naaman, at han tog ikke af hans Haand, det han førte; (saa vist som) Herren lever, jeg vil løbe efter ham og tage Noget af ham.
But Gehazi, the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared Naaman this Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: but, as the LORD liveth, I will run after him, and take somewhat of him.
Men Gehazi, Guds mann Elishas tjener, sa: "Se, min herre har spart Naaman, denne syreren, ved ikke å ta imot fra hans hånd det han brakte. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham."
But Gehazi, the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master has spared Naaman this Syrian, by not receiving from his hands what he brought: but, as the LORD lives, I will run after him, and take something from him.
But Gehazi, the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared Naaman this Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: but, as the LORD liveth, I will run after him, and take somewhat of him.
Men Gehazi, Elishas tjener, sa til seg selv: «Se, min herre har spart denne syriske Naaman og ikke tatt imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.»
Men Gehazi, tjeneren til Elisha, Guds mann, sa: 'Min herre har spart Naaman, denne arameeren, ved ikke å motta noe av det han brakte; så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og ta noe fra ham.'
Gehasi, Elisjas tjener, sa: «Se, min herre har spart denne Naaman fra Syria, og ikke tatt imot noe av det han har brakt; så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham.»
Men Gehasi, tjeneren til Elisha, Guds mann, sa: Min herre har latt denne arameeren Na’aman komme fra seg uten å ta imot noe av det han ville gi ham. Så sant Herren lever, jeg skal løpe etter ham og få noe fra ham.
Gehasi the seruaunt of Eliseus ye man of God thoughte: beholde, my lorde hath spared Naama this Syrian, so that he hath not taken from him yt which he broughte: As truly as ye LORDE lyueth, I wil rune after him, & take somthinge of him.
And Gehazi the seruant of Elisha the man of God sayde, Beholde, my master hath spared this Aramite Naaman, receiuing not those things at his hand that he brought: as the Lord liueth, I will runne after him, and take somewhat of him.
Gehezi the seruaunt of Elisa the man of God, said: Beholde, my maister hath spared Naaman this Syrian, that he would not receaue at his hande those thinges that he offered: As the Lorde lyueth, I wyll runne after him, & take somewhat of him.
¶ But Gehazi, the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared Naaman this Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: but, [as] the LORD liveth, I will run after him, and take somewhat of him.
But Gehazi the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master has spared this Naaman the Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: as Yahweh lives, I will run after him, and take somewhat of him.
And Gehazi, servant of Elisha the man of God, saith, `Lo, my lord hath spared Naaman this Aramaean, not to receive from his hand that which he brought; Jehovah liveth; surely if I have run after him, then I have taken from him something.'
But Gehazi the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared this Naaman the Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: as Jehovah liveth, I will run after him, and take somewhat of him.
But Gehazi the servant of Elisha the man of God, said, Behold, my master hath spared this Naaman the Syrian, in not receiving at his hands that which he brought: as Jehovah liveth, I will run after him, and take somewhat of him.
But Gehazi, the servant of Elisha, the man of God, said, Now my master has taken nothing from Naaman, this Aramaean, of what he would have given him: by the living Lord, I will go after him and get something from him.
But Gehazi the servant of Elisha the man of God, said, "Behold, my master has spared this Naaman the Syrian, in not receiving at his hands that which he brought. As Yahweh lives, I will run after him, and take something from him."
Gehazi, the prophet Elisha’s servant, thought,“Look, my master did not accept what this Syrian Naaman offered him. As certainly as the LORD lives, I will run after him and accept something from him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Gehasi satte etter Na’aman. Da Na’aman så at han kom løpende etter seg, steg han straks ned fra vognen for å møte ham og sa: "Står alt vel til?"
22Han sa: "Alt står vel til. Min herre har sendt meg og sagt: Se, nå er to unge menn fra Efraimsfjellene, av profetdisiplene, kommet til meg. Gi dem en talent sølv og to klesskifter."
23Na’aman sa: "Vær så god, ta to talenter!" Han presset på ham og bandt to talenter sølv i to poser og to klesskifter, og ga det til to av tjenerne sine, og de bar det foran ham.
24Da han kom opp på haugen, tok han det av deres hender, la det i huset og sendte mennene av sted; de dro sin vei.
25Han gikk inn og stilte seg for sin herre. Elisja sa til ham: "Hvor kommer du fra, Gehasi?" Han svarte: "Din tjener har ikke vært noe sted."
26Men han sa til ham: "Var ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin og gikk ned for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv, å ta imot klær og olivenlunder og vinmarker, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?"
27"Na’amans hudsykdom skal henge ved deg og din ætt for alltid." Og han gikk ut fra ham, rammet av hudsykdom, hvit som snø.
15Han vendte tilbake til Guds mann med hele følget sitt. Han gikk inn, sto fram for ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke er noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta nå imot en gave av din tjener."
16Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot." Han ba ham inntrengende om å ta imot, men han nektet.
17Da sa Na’aman: "Om ikke, så la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
18Men i denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons hus for å bøye seg der, og han støtter seg på min arm, og jeg bøyer meg i Rimmons hus – når jeg bøyer meg i Rimmons hus, må Herren tilgi din tjener i denne saken."
19Han sa til ham: "Gå i fred!" Så gikk han fra ham et stykke på veien.
1Na’aman, hærføreren til kongen i Aram, var en stor mann i sin herres øyne og høyt aktet; for gjennom ham hadde Herren gitt Aram seier. Mannen var en tapper kriger, men han led av en hudsykdom.
2Arameiske styrker hadde dratt ut på tokt og bortførte en ung jente fra Israels land. Hun kom i tjeneste hos Na’amans kone.
3Hun sa til sin husfrue: "Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han ta bort hudsykdommen hans."
4Na’aman gikk inn og fortalte det til sin herre og sa: "Slik og slik sa jenta fra Israels land."
5Kongen av Aram sa: "Dra av sted! Jeg vil sende et brev til kongen i Israel." Han dro og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti klesskifter.
6Han brakte brevet til Israels konge. Det lød: "Nå, når dette brevet kommer til deg, så se: Jeg har sendt min tjener Na’aman til deg, og du skal gjøre ham frisk fra hudsykdommen hans."
7Da Israels konge hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: "Er jeg Gud, så jeg kan døde og gjøre levende, siden han sender til meg at jeg skal gjøre en mann frisk fra hudsykdommen hans? Forstå nå og se at han bare søker anledning mot meg."
8Da Guds mann Elisja hørte at Israels konge hadde revet klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: "Hvorfor har du revet klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få vite at det er en profet i Israel."
9Så kom Na’aman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
10Elisja sendte en budbærer ut til ham og sa: "Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Så skal huden din bli frisk, og du skal bli ren."
11Da ble Na’aman harm og dro sin vei. Han sa: "Se, jeg tenkte at han sikkert ville komme ut til meg, stille seg fram, påkalle Herrens, sin Guds, navn, svinge hånden over det angrepne stedet og ta bort hudsykdommen."
12"Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vannet i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort og dro av sted i sinne.
13Men tjenerne hans gikk bort til ham, talte til ham og sa: "Far! Hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer når han bare har sagt til deg: Vask deg og bli ren."
29Da sa han til Gehasi: "Bind beltet om livet, ta staven min i hånden og gå! Møter du noen, skal du ikke hilse på ham, og om noen hilser på deg, skal du ikke svare. Legg staven min på guttens ansikt."
30Guttens mor sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Da sto han opp og fulgte etter henne.
4Mens kongen holdt samtale med Gehasi, tjeneren til Guds mann, sa han: Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store gjerningene Elisja har gjort.
5Akkurat mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, kom kvinnen som han hadde vekket sønnen hennes til live, og ropte til kongen om huset og marken sin. Da sa Gehasi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes som Elisja vekket til live.
13Hasael sa: Hva er vel din tjener – en hund – siden han skulle gjøre denne store gjerningen? Elisja svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.
14Så gikk han bort fra Elisja og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisja til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du kommer helt sikkert til å bli frisk.
27Det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Na'aman.
9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: "Si til min herre kongen: Alt det første du sendte til din tjener om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre." Sendebudene gikk og bar ham svar.
27Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi gikk fram for å skyve henne bort, men Guds mann sa: "La henne være! Hun er bitter i sjelen, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg vite det."
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: "Din tjener gikk ut midt i kampen. Da kom en mann som hadde svingt av, og førte en mann til meg og sa: ‘Vokt denne mannen! Blir han borte, skal ditt liv svare for hans liv, ellers skal du veie opp en talent sølv.’"
9Hasael gikk for å møte ham. Han tok med en gave og alt det beste fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han kom og sto framfor ham og sa: Din tjener Ben-Hadad, kongen i Aram, har sendt meg til deg og sier: Kommer jeg til å bli frisk av denne sykdommen?
10Elisja sa til ham: Gå og si til ham: Du kommer helt sikkert til å bli frisk. Men Herren har vist meg at han likevel kommer til å dø.
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
35En av profetenes disipler sa til sin neste etter Herrens ord: "Slå meg, vær så snill!" Men mannen nektet å slå ham.
7Elisja kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk. Da fikk han melding: Guds mann er kommet hit.
4Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: «La meg først få kysse min far og min mor farvel; så vil jeg følge deg.» Han sa til ham: «Gå tilbake! For hva har jeg gjort deg?»
36Han ropte på Gehasi og sa: "Kall på sjunamittkvinnen!" Han kalte henne inn, og da hun kom til ham, sa han: "Ta sønnen din."
14Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: Var det ikke for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
12Da sa en av tjenerne hans: Ikke slik, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så skal jeg sende folk og ta ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
21Han ropte til Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens ord og ikke holdt det budet Herren din Gud bød deg,
16De sa til ham: "Se, vi har hos dine tjenere femti sterke menn. La dem gå og lete etter din herre; for kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene." Men han sa: "Nei, dere skal ikke sende noen."
12Han sa til Gehasi, tjeneren sin: "Kall hit denne sjunamittkvinnen." Han kalte på henne, og hun ble stående foran ham.
6Elia sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han sa: "Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de videre, begge to.