2 Samuelsbok 14:25
I hele Israel fantes det ingen mann som kunne roses for sitt utseende som Absalom. Fra fotsålen til issen var det ikke lyte på ham.
I hele Israel fantes det ingen mann som kunne roses for sitt utseende som Absalom. Fra fotsålen til issen var det ikke lyte på ham.
I hele Israel fantes det ingen som ble så høyt rost for sin skjønnhet som Absalom. Fra fotsålen til issen var det ikke noe lyte på ham.
I hele Israel fantes det ingen mann så vakker å se til som Absalom; fra fotsålene til issen var det ikke lyte på ham.
I hele Israel var det ingen mann så høyt prist for sin skjønnhet som Absalom. Fra fotsåle til isse var det ingen feil på ham.
Det var ingen i hele Israel så vakker som Absalom; alle roste ham veldig mye. Fra hodet til foten kunne ingen finne feil ved ham.
Men i hele Israel var det ingen som ble så rost for sin skjønnhet som Absalom; fra hans fotsåle til toppen av hans hode var det ingen lyte ved ham.
Men i hele Israel var det ingen som ble priset så mye som Absalom for sin skjønnhet: fra sålen av foten hans til kronen på hodet hadde han ingen feil.
I hele Israel fantes det ingen så vakker mann som Absalom, slik at han ble rost høyt. Fra hode til fot var det ingen feil på ham.
I hele Israel var det ingen som ble rost for sin skjønnhet like mye som Absalom. Fra hodet til fotsålen var det ingen feil ved ham.
Men i hele Israel fantes det ingen som ble rost for sin skjønnhet som Absalom; fra fotsålen til issen var det ingen feil ved ham.
I hele Israel var det imidlertid ingen som ble priset for sin skjønnhet som Absalom; fra sålen opp til hodet var han fullstendig plettfri.
Men i hele Israel fantes det ingen som ble rost for sin skjønnhet som Absalom; fra fotsålen til issen var det ingen feil ved ham.
I hele Israel fantes det ingen så høyt prydet som Absalom. Fra foten til hodekronen var det ikke en feil på ham.
In all of Israel, there was no man as handsome and highly praised as Absalom. From the sole of his foot to the crown of his head, there was no blemish in him.
Det var ingen i hele Israel som ble rost for sin skjønnhet som Absalom. Fra fotbladet til issen var det ikke noe lyte ved ham.
Og der var ikke saa deilig en Mand i al Israel som Absalom, saa at han blev saare rost; der var ingen Lyde paa ham fra hans Fodsaale og indtil hans Hovedisse.
But in all Israel there was none to be so much praised as Absalom for his beauty: from the sole of his foot even to the crown of his head there was no blemish in him.
Men i hele Israel fantes det ingen som ble så mye rost for sin skjønnhet som Absalom. Fra fotsålen til hodet var det ingen feil på ham.
But in all Israel there was none to be so much praised as Absalom for his beauty: from the sole of his foot even to the crown of his head there was no blemish in him.
But in all Israel there was none to be so much praised as Absalom for his beauty: from the sole of his foot even to the crown of his head there was no blemish in him.
Nå var det ingen i hele Israel som var så mye lovprist som Absalom for sin skjønnhet; fra fotsålen til toppen av hodet var det ingen lyte i ham.
Ingen i hele Israel var så vakker som Absalom til å prise høyt; fra fotsåle til isse var det ingen feil på ham.
I hele Israel var det ingen som ble rost for sin skjønnhet som Absalom. Fra fotens såle til hodets krone var det ingen feil på ham.
I hele Israel fantes det ingen som ble rost så høyt for sitt vakre utseende som Absalom; fra hode til fot var han feilfri.
But in all Israel there was not so fayre, and so maruelous goodly a man, as Absalom. From the sole of his fote vnto the toppe of his heade there was not one blemysh in him.
Nowe in all Israel there was none to be so much praysed for beautie as Absalom: from the sole of his foote euen to the toppe of his head there was no blemish in him.
But in al Israel there was none to be so muche praysed as Absalom for beautie: from ye sole of his foote to the toppe of his head, there was no blemishe in him.
But in all Israel there was none to be so much praised as Absalom for his beauty: from the sole of his foot even to the crown of his head there was no blemish in him.
Now in all Israel there was none to be so much praised as Absalom for his beauty: from the sole of his foot even to the crown of his head there was no blemish in him.
And like Absalom there was no man `so' fair in all Israel, to praise greatly; from the sole of his foot even unto his crown there was no blemish in him;
Now in all Israel there was none to be so much praised as Absalom for his beauty: from the sole of his foot even to the crown of his head there was no blemish in him.
Now in all Israel there was none to be so much praised as Absalom for his beauty: from the sole of his foot even to the crown of his head there was no blemish in him.
Now in all Israel there was no one so greatly to be praised for his beautiful form as Absalom: from his feet to the crown of his head he was completely beautiful.
Now in all Israel there was none to be so much praised as Absalom for his beauty: from the sole of his foot even to the crown of his head there was no blemish in him.
Now in all Israel everyone acknowledged that there was no man as handsome as Absalom. From the soles of his feet to the top of his head he was perfect in appearance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Når han klipte håret på hodet — det skjedde ved slutten av hvert år når han klipte det, fordi det ble for tungt for ham — veide han håret på hodet: to hundre sekel etter kongens vekt.
27Absalom fikk tre sønner og én datter. Hun het Tamar, og hun var en vakker kvinne.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å få se kongen.
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han ville ikke komme.
23Så brøt Joab opp og dro til Gesjur. Han brakte Absalom til Jerusalem.
24Kongen sa: «Han skal gå til sitt hus, men mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk til sitt hus, og han fikk ikke se kongens ansikt.
1Etter dette skaffet Absalom seg vogn og hester og femti mann som løp foran ham.
2Tidlig om morgenen stilte Absalom seg ved veien inn til byporten. Hver gang en mann som hadde en sak og ville komme til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: «Hvilken by er du fra?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som vil høre på deg.»
4Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da skulle enhver som har en tvist eller sak, komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»
5Når noen kom nær for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. Slik vant Absalom Israels folks hjerter.
7Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg få gå til Hebron for å innfri løftet jeg har gitt Herren.»
6Hans far hadde aldri irettesatt ham og sagt: «Hvorfor gjør du dette?» Han var dessuten svært vakker. Hans mor hadde født ham etter Absalom.
17De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og reiste en meget stor steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
18Mens han ennå levde, hadde Absalom tatt og reist seg den søylen som står i Kongedalen. For han sa: "Jeg har ingen sønn som kan holde mitt navn i hevd." Han gav søylen navn etter seg selv, og den kalles Absaloms søyle den dag i dag.
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så lot han kalle på Absalom, og han kom inn til kongen. Absalom kastet seg til jorden på sitt ansikt for kongen, og kongen kysset Absalom.
23To år senere hadde Absalom saueklippere ved Baal-Hasor, som ligger ved Efraim. Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, tjeneren din har saueklippere. Må ikke kongen og hans tjenere gå med din tjener?
25Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, vi skal ikke alle gå, for at vi ikke skal bli en byrde for deg. Selv om han presset ham, ville han ikke gå, men han velsignet ham.
26Da sa Absalom: Hvis ikke, så la i det minste Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skal han gå med deg?
4Dette rådet syntes godt i Absaloms øyne og i øynene til alle Israels eldste.
34Imens flyktet Absalom. Vakten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, nede fra fjellsiden.
4Den dagen snek folket seg inn i byen som folk sniker seg inn når de er blitt skamfulle etter å ha flyktet i strid.
2Han hadde en sønn som het Saul, en ung og vakker mann. Ingen av Israels sønner var vakrere enn han; fra skuldrene og opp var han høyere enn hele folket.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle dagene.
38Absalom flyktet og dro til Gesjur. Der ble han i tre år.
39Kong David ga opp å dra ut mot Absalom; han var blitt trøstet etter Amnon, som var død.
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
10Absalom sendte speidere ut i alle Israels stammer med denne beskjed: «Når dere hører hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»
11Sammen med Absalom gikk det to hundre menn fra Jerusalem som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
12Mens han ofret slaktoffer, sendte Absalom bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra byen hans, Giloh. Og sammensvergelsen ble sterkere, og folket som sluttet seg til Absalom, ble stadig flere.
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket. Og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels påsyn.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David og sa: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sine telt.
10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
25Herren gjorde Salomo meget stor i hele Israels øyne og la på ham kongelig majestet som ingen konge før ham hadde hatt over Israel.
32Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Må det gå med min herre kongens fiender som med den unge mannen, og med alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg ondt."
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
9Absalom kom i møte med Davids menn. Absalom red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette grenene på en stor terebint. Hodet hans satte seg fast i terebinten, så han hang der mellom himmel og jord mens muldyret han satt på, løp videre.
26Israel og Absalom slo leir i Gilead.
29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så en stor oppstandelse da Joab sendte ut kongens tjener og din tjener; men jeg vet ikke hva det gjaldt."
1Kongen skalv, gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde fått dø i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!»
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus komme tilbake over deg, han som du ble konge i stedet for. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og se, du er rammet av din ulykke, for du er en blodig mann.