Apostlenes gjerninger 10:31
og sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og almissene dine er blitt husket for Guds ansikt.’
og sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og almissene dine er blitt husket for Guds ansikt.’
og han sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.’
og sa: ‘Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.’
og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i minne hos Gud.
Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almiser er blitt husket for Gud.
Og han sa: «Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine veldedigheter er blitt husket for Gud.»
Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine gaver er blitt husket av Gud.
Han sa: Cornelius, din bønn har blitt hørt, og dine almisser har blitt husket for Gud.
og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i minne for Gud.
Han sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine velgjerninger er blitt husket for Gud.
Han sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er husket for Gud.
‘…og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og din veldedighet blir husket i Guds åsyn.’
og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
og sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.
He said, 'Cornelius, your prayer has been heard, and your acts of charity have been remembered before God.
Han sa: 'Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er minnet for Guds åsyn.'
og han sagde: Cornelius! din Bøn er bønhørt, og dine Almisser ere ihukommede for Gud.
And said, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
Og sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er husket i Guds nærvær.
And said, Cornelius, your prayer is heard, and your alms are remembered in the sight of God.
And said, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
Han sa: 'Cornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gaver til de trengende er kommet i erindring for Gud.
Han sa, Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gode gjerninger er blitt husket for Gud.
Og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.
som sa: Kornelius, din bønn er hørt av Gud, og dine gaver er husket.
and saith, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
and sayde: Cornelius thy prayer is hearde and thyne almes dedes are had in remembraunce in the sight of God.
and sayde: Cornelius, yi prayer is herde, and thine allmesse dedes are had in remebraunce iu the sighte of God.
And sayd, Cornelius, thy prayer is heard, and thine almes are had in remembrance in the sight of God.
And sayde: Cornelius, thy prayer is heard, and thyne almes deedes are had in remembraunce in the syght of God.
And said, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
and said, 'Cornelius, your prayer is heard, and your gifts to the needy are remembered in the sight of God.
and he said, Cornelius, thy prayer was heard, and thy kind acts were remembered before God;
and saith, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
and saith, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
Who said, Cornelius, your prayer has come to the ears of God, and your offerings are kept in his memory.
and said, 'Cornelius, your prayer is heard, and your gifts to the needy are remembered in the sight of God.
and said,‘Cornelius, your prayer has been heard and your acts of charity have been remembered before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I Caesarea bodde det en mann ved navn Kornelius, en offiser i den kohorten som ble kalt den italienske.
2Han var from og gudfryktig sammen med hele sin husstand, ga mange almisser til folket og ba uavlatelig til Gud.
3Han så i et syn, klart, omkring den niende timen på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: «Kornelius!»
4Han stirret på ham, grepet av frykt, og sa: «Hva er det, Herre?» Han sa til ham: «Bønnene dine og almissene dine er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
5Og nå: Send noen menn til Joppe og send bud etter Simon, som kalles Peter.
6Han er gjest hos en viss Simon, en garver, som har hus ved sjøen. Han skal si deg hva du må gjøre.
7Da engelen som talte til Kornelius, var gått, kalte han til seg to av tjenerne sine og en gudfryktig soldat, en av dem som alltid sto ham bi,
8forklarte dem alt og sendte dem til Joppe.
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
29Derfor kom jeg også uten innsigelser da jeg ble sendt bud på. Så spør jeg: Av hvilken grunn har dere sendt bud etter meg?»
30Kornelius sa: «For fire dager siden, omkring denne tiden, fastet jeg, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Og se, en mann i skinnende klær sto foran meg
21Peter gikk da ned til mennene som var sendt fra Kornelius til ham og sa: «Se, det er jeg dere søker. Hva er grunnen til at dere er kommet?»
22De svarte: «Kornelius, en offiser, en rettskaffen og gudfryktig mann, som er godt vitnet om av hele det jødiske folk, har i et syn fått beskjed av en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre ord fra deg.»
23Da bød han dem inn og tok imot dem som gjester. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med.
24Dagen etter kom de til Caesarea. Kornelius ventet dem og hadde kalt sammen sine slektninger og nære venner.
25Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius ham i møte, kastet seg ned for føttene hans og tilba.
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er selv et menneske.»
27Mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
32‘Send derfor bud til Joppe og kall til deg Simon, som kalles Peter. Han er gjest i huset til Simon, garveren, ved sjøen. Når han kommer, skal han tale til deg.’
33Straks sendte jeg bud etter deg, og du gjorde rett i å komme. Nå er vi alle her for Guds ansikt for å høre alt det Gud har befalt deg.»
34Da åpnet Peter sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
35men at i hvert folk er den som frykter ham og gjør det som er rett, velbehagelig for ham.
13Og en røst kom til ham: «Reis deg, Peter, slakt og spis.»
14Men Peter sa: «På ingen måte, Herre! For aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent.»
15Og røsten kom til ham igjen, for annen gang: «Det som Gud har renset, må ikke du kalle urent.»
16Dette skjedde tre ganger, og straks ble karet tatt opp til himmelen.
17Mens Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett, kunne bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
18og ropte og spurte om Simon, han som kalles Peter, var gjest der.
19Mens Peter tenkte over synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn leter etter deg.
8Men jeg sa: Slett ikke, Herre! For aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.
9For annen gang svarte en røst fra himmelen: Det som Gud har gjort rent, må ikke du kalle vanhellig.
10Dette hendte tre ganger, og så ble alt dratt opp igjen til himmelen.
11Og se, straks sto tre menn ved huset der jeg var; de var sendt til meg fra Cæsarea.
12Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å nøle. Også disse seks brødrene dro med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som også kalles Peter,
14Han skal tale ord til deg som du og hele ditt hus skal bli frelst ved.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den hellige ånd over alle som hørte ordet.
45Alle de troende av omskjærelsen som var kommet sammen med Peter, ble forundret over at Den hellige ånds gave også var blitt utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter:
1Apostlene og brødrene som var i Judea fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
4Da begynte Peter å forklare for dem i rekkefølge og sa:
5Jeg var i byen Joppe og ba. I en henrykkelse så jeg et syn: Et slags kar kom ned, som et stort laken, senket ned fra himmelen ved de fire hjørnene; og det kom helt bort til meg.
5Peter ble da holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble helt ute av seg av undring.
40Peter sendte alle ut, knelte og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun fikk se Peter, satte hun seg opp.
11og han så himmelen åpnet og at noe kom ned mot ham: et kar som en stor duk, bundet i de fire hjørnene, og det ble senket ned på jorden.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet.
18Da de hørte dette, slo de seg til ro og priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
3Da han så Peter og Johannes som var i ferd med å gå inn i tempelet, ba han om en almisse.