Apostlenes gjerninger 27:19

Norsk lingvistic Aug 2025

Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr på sjøen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 2:4 : 4 Da svarte Satan Herren: Hud for hud! Alt det en mann har, vil han gi for sitt liv.
  • Jona 1:5 : 5 Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.
  • Mark 8:35-37 : 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. 36 Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? 37 Hva kan et menneske gi i bytte for sin sjel?
  • Luk 9:24-25 : 24 For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. 25 Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men selv mister seg selv eller tar skade?»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta på nært hold.

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, den såkalte nordøststormen, og den slo ned over dem.

    15Skipet ble revet med, og siden vi ikke kunne holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som heter Kauda og klarte med nød og neppe å få kontroll over livbåten.

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tauverk rundt skroget for å styrke det. I frykt for å drive inn i Syrten senket de drivankeret og lot seg drive videre.

    18Siden vi var hardt drevet av uvær, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

  • 83%

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en ikke liten storm lå over oss. Til slutt var all håp om å bli berget ute.

    21Da de lenge hadde vært uten mat, sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke lagt ut fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

    22Men nå oppfordrer jeg dere til å ha mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.

  • 81%

    26Vi må likevel strande på en øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.

    28De loddet og fant tjue favner. Etter en liten stund loddet de igjen og fant femten favner.

    29I frykt for at vi skulle drive på skarpe grunner kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag.

    30Men sjøfolkene forsøkte å flykte fra skipet. De satte livbåten på sjøen under påskudd av at de ville legge ut ankre fra baugen.

    31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Dersom disse ikke blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.

    32Da skar soldatene over tauene til livbåten og lot den drive vekk.

    33Like før det ble dag, oppfordret Paulus alle til å ta mat. Han sa: I dag er det den fjortende dagen dere har ventet og holdt dere uten mat uten å ta noe til dere.

  • 79%

    37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet; men de fikk øye på en bukt med strand. Dit besluttet de, hvis de kunne, å drive skipet.

    40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet bindingene på rorene. Så heiste de forseilet for vinden og holdt kurs mot stranden.

    41Men de støtte på en sandbanke der sjøene møtes og kjørte skipet på grunn. Baugen satte seg fast og sto urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatene ville nå drepe fangene for at ingen skulle svømme fra og rømme.

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å fullføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, først skulle kaste seg over bord og komme seg i land,

    44og at de andre skulle følge etter, noen på planker, andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.

  • 77%

    6Der fant offiseren et alexandrinsk skip som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7I mange dager kom vi bare langsomt fram, og med nød og neppe nådde vi forbi Knidos, siden vinden ikke lot oss komme videre. Da seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.

    8Med stor møye holdt vi oss langs kysten og kom til et sted som kalles De gode havner; nær ved lå byen Lasea.

    9Det hadde nå gått lang tid, og seilasen var blitt farlig, for også fastedagen var allerede forbi. Da ga Paulus dem råd

    10og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil bli med skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.

  • 74%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet kan bli stille for oss? For havet ble bare mer og mer urolig.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg at denne store stormen har kommet over dere.

    13Men mennene rodde hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble stadig villere mot dem.

  • 73%

    1Da vi hadde revet oss løs fra dem og lagt ut, seilte vi rett til Kos; dagen etter til Rodos, og derfra til Patara.

    2Der fant vi et skip som skulle til Fønikia, gikk om bord og la ut.

    3Da vi fikk Kypros i siktet og lot den ligge på venstre side, seilte vi til Syria og gikk i land i Tyrus; der skulle skipet losse lasten.

  • 72%

    10De hedret oss også med mange hedersbevisninger, og da vi skulle seile, skaffet de oss det vi trengte til reisen.

    11Etter tre måneder seilte vi av med et alexandrinsk skip som hadde overvintret på øya; det hadde Tvillinggudene som skipsmerke.

    12Vi la til i Syrakus og ble der i tre dager.

    13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter fikk vi sønnavind, og to dager senere kom vi til Puteoli.

  • 6Etter at vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.

  • 4Derfra satte vi seil og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.

  • 1Da vi var kommet velberget i land, forsto vi at øya heter Malta.

  • 5Sjøfolkene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lasten som var i skipet, på sjøen for å lette det. Men Jona hadde gått ned i det innerste av skipet; han la seg og sov tungt.

  • 15Derfra seilte vi videre, og neste dag nådde vi fram rett utenfor Kios; dagen etter la vi til på Samos og ble i Trogyllion; den følgende dagen kom vi til Milet.

  • 6Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.

  • 2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle seile til steder langs kysten av Asia, og satte ut. Aristarkos, en makedoner fra Tessalonika, var med oss.

  • 11Vi la derfor ut fra Troas og seilte rett til Samothrake, og dagen etter til Neapolis.

  • 37Da kom det en kraftig virvelstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

  • 24Båten var allerede midt ute på sjøen og ble hardt plaget av bølgene, for vinden var mot.