Esekiel 27:36
Kjøpmenn blant folkene piper hånlig over deg; du ble til en redsel og er borte for alltid.
Kjøpmenn blant folkene piper hånlig over deg; du ble til en redsel og er borte for alltid.
Kjøpmennene blant folkene skal plystre hånlig over deg; du skal bli til skrekk, og aldri mer finnes.
Kjøpmenn blant folkene plystrer hånlig over deg. Du er blitt til skrekk, og du finnes ikke mer for evig.
Handelsmennene blant folkene hvesler over deg. Du er blitt en redsel og skal aldri mer være til.
Kjøpmennene blant folkene plystret skadefro over deg. Du er blitt en fryktelig ødeleggelse og vil aldri igjen bli til.
Kjøpmennene blant folket skal suse mot deg; du skal være en skrekk, og aldri skal du være mer.
Kjøpmennene blant folket skal hvese mot deg; du skal bli en skrekk, og aldri mer være til.
Folkene blant nasjonene gjør narr av deg; du har blitt en skrekk, og du skal ikke eksistere mer til evig tid.
Kjøpmennene blant folkene hylte ved synet av deg; du ble til skrekk og du vil aldri mer finnes.
Kjøpmennene blant folket skal vissle mot deg; du skal bli til frykt, og aldri mer skal du være til.
Kjøpmennene blant folkeslagene vil hviske om deg; du skal bli et redskap for frykt, og du skal aldri mer eksistere.
Kjøpmennene blant folket skal vissle mot deg; du skal bli til frykt, og aldri mer skal du være til.
Kjøpmenn blandt folkene plystret over deg; du har blitt skrekken, du finns ikke mer til evig tid.
The merchants among the peoples hiss at you; you have become a source of terror and will cease to exist forever.
Handelsfolk blant folkene plystrer hånlig over deg; du har blitt til en frykt og skal aldri finnes igjen.'
Kjøbmændene iblandt Folkene hvidslede over dig; du er bleven til Forskrækkelse, og du (skal) ikke (mere være til), indtil evig (Tid).
The merchants among the people shall hiss at thee; thou shalt be a terror, and never shalt be any more.
Kjøpmennene blant folkene skal bue mot deg; du skal bli en skrekk, og aldri skal du finnes mer.
The merchants among the peoples shall hiss at you; you shall be a terror, and never shall be any more.
The merchants among the people shall hiss at thee; thou shalt be a terror, and never shalt be any more.
Kjøpmennene blant folkene hveser på deg; du er blitt en terror, og du skal aldri mer eksistere.
Handelsmennene blant folkene har ropt på deg, du er blitt et øde, og du er ikke mer — til evig tid!
Kjøpmennene blant folkene hvisker mot deg; du har blitt en skrekk, og du skal aldri mer være til.
De som handler blant folkene stønner over deg; du har blitt en kilde til redsel, du har gått til grunne for alltid.
The marchauntes of the nacions wondre at the, In that thou art so clene brought to naught, & comest nomore vp.
The marchants among the people shal hisse at thee: thou shalt be a terrour, and neuer shalt be any more.
The marchauntes of the nations shall hisse at thee: thou shalt be a terrour, and shalt neuer be any more.
The merchants among the people shall hiss at thee; thou shalt be a terror, and never [shalt be] any more.
The merchants among the peoples hiss at you; you are become a terror, and you shall nevermore have any being.
Merchants among the peoples have shrieked for thee, Wastes thou hast been, and thou art not -- to the age!'
The merchants among the peoples hiss at thee; thou art become a terror, and thou shalt nevermore have any being.
The merchants among the peoples hiss at thee; thou art become a terror, and thou shalt nevermore have any being.
Those who do business among the peoples make sounds of surprise at you; you have become a thing of fear, you have come to an end for ever.
The merchants among the peoples hiss at you; you are become a terror, and you shall nevermore have any being.
The traders among the peoples hiss at you; you have become a horror, and will be no more.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Ved dine mange synder, i din uhederlige handel, vanhelliget du dine helligdommer. Jeg lot ild gå ut fra din egen midte; den fortærte deg. Jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som så deg.
19Alle som kjenner deg blant folkene, er forferdet over deg. Du er blitt til skrekk; du er ikke mer, til evig tid.
32De stemmer i sin klagesang og synger over deg: Hvem er som Tyrus, lik den tause midt i havet?
33Når dine varer gikk ut fra havet, mettet du mange folk; med din store rikdom og dine handelsvarer gjorde du jordens konger rike.
34Da du ble knust på havet i dype vann, falt dine varer og hele forsamlingen din som var hos deg.
35Alle som bor på øyene, ble forferdet over deg; deres konger skalv av redsel, ansiktene deres ble fordreid.
21Jeg gjør deg til en redsel, og du skal ikke finnes mer. Du skal bli søkt etter, men aldri mer finnes, for evig, sier Herren Gud.
12De skal plyndre rikdommen din og røve handelsvarene dine, rive ned murene dine og ødelegge dine herlige hus. Steinene, tømmeret og støvet ditt skal de kaste midt i vannet.
13Jeg gjør slutt på larmen av sangene dine; lyden av harper skal ikke høres mer.
14Jeg gjør deg til en bar klippe; du skal bli et sted der en brer ut garn. Du skal aldri mer bli bygd opp, for jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
16Da stiger alle havets fyrster ned fra tronene sine. De tar av kappene og kler av seg de broderte draktene. De skal kle seg i beven, sitte på jorden, skjelve øyeblikk for øyeblikk og være forferdet over deg.
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: «Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ute på havet, den berømte byen, som var sterk i havet – hun og innbyggerne hennes – de som spredte skrekk blant alle som bodde der!»
18Nå skal kystlandene skjelve den dagen du faller, og øyene ute i havet skal bli forferdet over din bortgang.
15Slik går det med dem du har strevd sammen med, dine kjøpmenn fra din ungdom: Hver og en går sin egen vei. Det finnes ingen som frelser deg.
14Og frukten som din sjel lengtet etter, er borte fra deg; alt det utsøkte og strålende er borte fra deg, og aldri mer skal du finne det.
15Kjøpmennene som ble rike av alt dette, skal stå langt borte av frykt for hennes pine, gråtende og sørgende,
26På store vann førte roerne dine deg; østavinden knuste deg i havets hjerte.
27Din rikdom og dine varer, dine handelsvarer, dine sjøfolk og styrmenn, de som tettet sprekkene dine, og dem som byttet dine varer, og alle dine krigsmenn og hele forsamlingen din som var hos deg – de skal falle i havets hjerte på dagen for ditt fall.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
23Og lys fra en lampe skal aldri mer skinne i deg, og brudgommens og brudens røst skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, for ved din trolldom ble alle folkeslag forført.
14derfor skal du ikke mer fortære mennesker og ikke mer gjøre ditt folk barnløst, sier Herren Gud.
15Jeg vil ikke lenger la deg høre folkenes spott, og folkets hån skal du ikke bære mer. Dine folk skal du ikke mer få til å snuble, sier Herren Gud.
37Du skal bli til et skrekkbilde, et ordtak og en spott blant alle folkene som Herren fører deg bort til.
11Og jordens kjøpmenn gråter og sørger over henne, for ingen kjøper lenger deres last,
26Fra deg skal en ikke ta stein til hjørne eller stein til grunnmurer, for til evige ødemarker skal du bli, sier Herren.
1Ve deg som herjer, selv om du ikke er herjet, og er troløs, selv om ingen har vært troløs mot deg! Når du er ferdig med å herje, skal du selv bli herjet; når du er ferdig med å være troløs, skal de være troløse mot deg.
7Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne?» Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
20Du skal ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri i evighet skal en ætt av ugjerningsmenn nevnes.
5De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal håne deg – du som er vanrykt i navn og full av uro.
38Dere skal gå til grunne blant folkene, fiendenes land skal fortære dere.
7Vil ikke plutselig dine kreditorer reise seg, og de som skremmer deg våkne? Da skal du bli et bytte for dem.
7derfor, se, jeg sender fremmede mot deg, de mest brutale blant folkene. De skal trekke sverdene sine mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din prakt.
8Til graven skal de føre deg ned, og du skal dø som en drept i havets dyp.
10Jeg gjør mange folk målløse over deg; kongene deres skal skjelve av skrekk for deg når jeg svinger sverdet mitt foran dem. De skal skjelve hvert øyeblikk, hver for sitt liv, på den dagen du faller.
40De skal føre en folkemengde mot deg; de skal steine deg og hogge deg i stykker med sine sverd.
41De skal brenne husene dine med ild og holde dom over deg for øynene på mange kvinner. Jeg får deg til å slutte med hor, og betaling skal du ikke lenger gi.
11Derfor skal ulykke komme over deg; du vet ikke hvor den gryr fra. En katastrofe skal falle over deg, den makter du ikke å avverge. Plutselig kommer ødeleggelse over deg, uten at du vet det.
40Jeg legger over dere en evig skam og en evig vanære som aldri skal bli glemt.
32Omstyrtelse, omstyrtelse, omstyrtelse vil jeg gjøre det! Også dette skal ikke skje før han kommer som retten tilhører; jeg vil gi det til ham.
5Sett deg taus og gå inn i mørket, datter Kaldea! For du skal ikke lenger kalles dronning over riker.
2For du har gjort byen til en steinrøys, den befestede byen til en ruinhaug. Fremmedes borg er ikke lenger en by; aldri skal den bygges opp igjen.
4Du skal bli lagt lav; fra jorden skal du tale, og fra støvet blir dine ord dempet. Din røst skal være som røsten fra et gjenferd fra jorden, og fra støvet skal dine ord hviske.
5Hopen av dine fiender blir som fint støv, hopen av voldsmenn som agner som blåser bort. Og det skjer plutselig, i et øyeblikk.
12Han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter! Reis, gå over til Kittim; heller der får du ingen ro.
11Klag, dere som bor i Morterkvarteret, for handelsstanden er knust; alle som veier opp sølv, er utryddet.
15Der skal ilden fortære deg, sverdet skal gjøre ende på deg; det skal fortære deg som gresshoppen. Gjør deg tallrik som gresshoppen, gjør deg tallrik som gresshoppesvermen!
13På grunn av Herrens harme skal den ikke bli bebodd; hele landet blir en ødemark. Alle som går forbi Babel, skal bli slått av skrekk og plystre over alle hennes sår.
6Dra over til Tarsis, hyl, dere som bor ved kysten!
14Hyl, dere Tarsis-skip, for deres festning er ødelagt!