Esra 4:13
La kongen vite at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir fullført, vil de ikke betale skatt, avgift og toll, og det vil skade kongenes inntekter.
La kongen vite at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir fullført, vil de ikke betale skatt, avgift og toll, og det vil skade kongenes inntekter.
La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygd opp og murene reist på nytt, vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
La det nå være kjent for kongen at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir gjenreist, vil verken skatt, avgift eller toll bli betalt, og kongenes inntekter vil lide skade.
La det nå bli kjent for kongen at dersom denne byen blir bygd opp igjen og murene gjenreist, da vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og kongens inntekter vil lide skade.
Vi gir kongen beskjed om at hvis denne byen bygges opp igjen og murene fullføres, vil de ikke betale skatt, tributt eller toll, noe som vil ramme kongens inntekter.
La det bli kjent nå for kongen at hvis denne byen bygges og murene settes opp igjen, da vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil kongenes skatt bli skadet.
Gi nå kongen beskjed om at, hvis denne byen blir bygget, og murene settes opp igjen, vil de ikke betale toll, avgift og skatter, og dermed vil du skade kongenes inntekter.
La kongen vite at hvis denne byen blir bygd opp igjen og murene blir ferdige, vil de ikke betale deg skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes inntekter.
La det nå være kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp og murene blir fullført, vil de hverken betale skatt, tributt, eller toll, og kongenes inntekter vil lide.
La det nå bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget, og murene blir reist, så vil de ikke betale toll, tributt og avgifter, og kongens inntekter vil lide skade.
La det bli kjent for kongen at dersom denne byen bygges og murene reises på nytt, vil de ikke betale veiavgift, skatt eller toll – noe som vil medføre tap av inntekter for kongene.
La det nå bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget, og murene blir reist, så vil de ikke betale toll, tributt og avgifter, og kongens inntekter vil lide skade.
La nå kongen vite at hvis denne byen blir gjenreist og murene fullført, vil de ikke betale skatt, toll eller avgift, og kongens inntekt vil lide.
Now let it be known to the king that if this city is rebuilt and its walls are completed, they will not pay tribute, taxes, or customs, and the king’s treasury will suffer.
Nå la det bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget opp igjen og murene fullført, vil de verken betale skatt, toll eller avgift, og til slutt vil kongens inntekter lide tap.
Saa være det nu Kongen vitterligt, at dersom den Stad bliver bygget, og Murene blive fuldkommede, da skulle de ikke ville give (dig) Skat, Told og (aarlig) Rente, og du skal lide Skade paa Kongernes Indkomme.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls set up again, then will they not pay toll, tribute, and custom, and so thou shalt endamage the revenue of the kings.
Må kongen vite at hvis denne byen bygges opp igjen og murene reises, vil de ikke lenger betale toll, skatt og avgift, og kongenes inntekter vil bli skadet.
Be it known now to the king, that, if this city is built, and the walls set up again, then they will not pay toll, tribute, and custom, and so you will harm the revenue of the kings.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls set up again, then will they not pay toll, tribute, and custom, and so thou shalt endamage the revenue of the kings.
La nå kongen vite at hvis denne byen blir bygget og murene fullført, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og det vil skade kongenes interesser.
Nå, la det bli kjent for kongen, at hvis denne byen bygges, og murene fullføres, vil de ikke gi toll, skatt eller avgift, og til slutt vil kongene bli påført tap.
La nå kongen vite at dersom denne byen blir bygget og murene ferdigstilt, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og til slutt vil dette skade kongene.
Kongen må være klar over at når denne byen og dens murer er ferdige, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og dette vil føre til tap for kongene.
Be it knowne now therfore vnto ye kynge, yt yf this cite be buylded & the walles made vp agayne, the shal not they geue tribute, toll, and yearly custome, and their deuyce shal do ye kynge harme.
Be it knowen nowe vnto the King, that if this citie be built, & the foundations of the walles layed, they will not giue tolle, tribute, nor custome: so shalt thou hinder the Kings tribute.
Be it knowen now vnto the king, that if this citie be builded, and the walles made vp againe, then shal not they geue toule, tribute, and custome, & the kinges profite shall incurre damage.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls set up [again, then] will they not pay toll, tribute, and custom, and [so] thou shalt endamage the revenue of the kings.
Be it known now to the king that if this city is built, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful to the kings.
`Now, be it known to the king, that if this city be builded, and the walls finished, toll, tribute, and custom they do not give; and at length `to' the kings it doth cause loss.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful unto the kings.
Be it known now unto the king, that, if this city be builded, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful unto the kings.
The king may be certain that when the building of this town and its walls is complete, they will give no tax or payment in goods or forced payments, and in the end it will be a cause of loss to the kings.
Be it known now to the king that if this city is built, and the walls finished, they will not pay tribute, custom, or toll, and in the end it will be hurtful to the kings.
Let the king also be aware that if this city is built and its walls are completed, no more tax, custom, or toll will be paid, and the royal treasury will suffer loss.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Dette er avskriften av brevet som de sendte til ham, til kong Artaxerxes: «Dine tjenere, mennene i provinsen Transeufrat. Og nå:
12Kongen skal vite at jødene som kom fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De bygger denne opprørske og onde byen; murene har de fullført, og grunnvollene har de satt i stand.
14Siden vi er underholdt av palasset og det ikke sømmer seg for oss å se at kongen blir vanæret, har vi derfor sendt bud og gjort kongen kjent med dette.
15La det bli gjort gransking i dine fedres krøniker. I krønikebøkene vil du finne og forstå at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser. Opprør og uro er blitt gjort der fra eldgamle tider; derfor ble denne byen lagt i ruiner.
16Vi gjør kongen kjent med at dersom denne byen blir bygd opp igjen og murene blir fullført, vil du ikke ha noen del i provinsen Transeufrat.»
17Kongen sendte svar til Rehum, stattholderen, og skriveren Sjimsjai og deres øvrige kolleger som bor i Samaria, og til de andre i provinsen Transeufrat: «Fred! Og nå:
18Brevet som dere sendte til oss, er blitt lest tydelig opp for meg.
20Mektige konger har hatt herredømme over Jerusalem og rådet over hele provinsen Transeufrat, og skatt, avgift og toll ble betalt til dem.
21Gi derfor befaling om å stanse disse mennene, så denne byen ikke skal bygges opp igjen før det kommer befaling fra meg.
22Pass på at dere ikke forsømmer dette! Hvorfor skulle skaden få vokse så det blir til skade for kongene?»
23Da avskriften av kong Artaxerxes’ brev var blitt lest opp for Rehum, skriveren Sjimsjai og deres kolleger, dro de i all hast til jødene i Jerusalem og stanset dem med makt og våpen.
24Da stanset arbeidet på Guds hus i Jerusalem. Det ble stående stille til det andre året av kong Dareios’ regjeringstid i Persia.
8Det skal kongen vite: Vi dro til provinsen Juda, til Guds store hus. Det blir bygd av store steiner, og tømmer legges i veggene. Arbeidet utføres flittig og lykkes i deres hender.
9Så spurte vi disse eldste; vi sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?
6Så nå, Tattenai, stattholderen i provinsen Vest-Eufrat, Setar-Bosnai og deres kolleger, afarsakittene som er i provinsen Vest-Eufrat: Hold dere borte derfra.
7La arbeidet på dette Guds hus være i fred. Stattholderen i Juda og de eldste blant jødene skal bygge dette Guds huset på stedet der det står.
8Jeg gir også påbud om hva dere skal gjøre med disse jødenes eldste når de bygger dette Guds huset: Av kongens eiendom, av skatteinntektene fra provinsen Vest-Eufrat, skal utgiftene straks betales til disse mennene, så arbeidet ikke blir stanset.
16Stormennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, lederne eller resten av dem som skulle gjøre arbeidet.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i: Jerusalem ligger i ruiner, og portene er oppbrent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
18Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og også om de ordene kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene for det gode arbeidet.
3Men Serubabel og Jesjua og de andre familieoverhodene i Israel sa til dem: «Det er ikke deres sak å bygge et hus for vår Gud sammen med oss. Vi alene skal bygge det for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss.»
4Da gjorde folket i landet Judas folk motløse og skremte dem for at de skulle slutte å bygge.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen på den andre siden av Eufrat, Sjetar-Bosenai og deres medarbeidere. De sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre dette byggverket?
4Da spurte vi dem også slik: Hva heter mennene som bygger dette byggverket?
10Fra den dagen var halvparten av mine folk i arbeid, og den andre halvparten holdt spydene, skjoldene, buene og brynjene. Lederne sto bak hele Juda.
11De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde de arbeidet, og med den andre holdt de våpenet.
12Og hver av bygningsmennene hadde sverdet bundet om livet mens de bygde. Han som blåste i hornet, sto ved siden av meg.
5Våre fiender sa: De kommer verken til å vite det eller se noe før vi er midt iblant dem; da dreper vi dem og stanser arbeidet.
6Da kom jødene som bodde nær dem og sa til oss ti ganger: Fra alle steder hvor dere vender dere, kommer de over oss.
7Da stilte jeg mannskap i de lavere partiene, bak muren, på de utsatte stedene; jeg stilte folket opp etter familier med sverdene sine, spydene og buene.
6I det sto: «Blant folkene går det rykter – og Gesjem sier det også – at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Derfor bygger du muren, og etter det som sies, skal du bli deres konge.»
1Da fiendene av Juda og Benjamin fikk høre at de hjemvendte fra eksilet var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,
23Alt som etter himmelens Guds vilje skal gjøres for himmelens Guds hus, skal gjøres omhyggelig, for at ikke vrede skal ramme kongens rike og hans sønner.
24Og dere skal vite at ingen av prestene, levittene, sangerne, portvokterne, tempeltjenerne eller andre som gjør tjeneste i dette Guds hus, har lov til å bli pålagt skatt, avgift eller toll.
17Og nå, hvis det er kongen til behag, la det bli gjort et søk i kongens arkiv der i Babylon for å se om det finnes en befaling fra kong Kyros om å bygge dette Guds hus i Jerusalem. Deretter må kongen sende oss sin beslutning i denne saken.
1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at utbedringen av Jerusalems murer skred fram, fordi bruddene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
2De slo alle seg sammen for å komme og føre krig mot Jerusalem og for å skape forvirring der.
3Men vi ba til vår Gud og satte ut vakt mot dem dag og natt.
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, etter fangenskapet, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil la det lykkes for oss. Vi, hans tjenere, vil reise oss og bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og intet minne i Jerusalem.
4Det skal være tre lag med store steiner og ett lag med nytt tømmer. Utgiftene skal gis fra kongens hus.
15Mens vi arbeidet, holdt halvparten spydene fra daggry til stjernene kom fram.
16Jeg la også hånden på arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ikke jord. Alle mine tjenere var samlet der om arbeidet.
11Dette var svaret de gav oss: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger opp igjen det huset som for lenge siden ble bygd. En stor konge i Israel bygde det og fullførte det.
8Stattholderen Rehum og skriveren Sjimsjai skrev et brev om Jerusalem til kong Artaxerxes – slik lød det:
4Noen sa: «Vi har lånt penger til kongens skatt på markene og vingårdene våre.»
6til tømrerne, bygningsmennene og murerne, og til å kjøpe trevirke og huggen stein fra steinbruddene, for å sette huset i stand.
1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren og at det ikke var noen brudd igjen i den – jeg hadde ennå ikke satt dørene i portene –