1 Mosebok 3:4
Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø!
Da sa slangen til kvinnen: «Dere vil slett ikke dø!»
Og slangen sa til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
Og slangen sa til kvinnen: Dere skal ikke dø!
Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø.
Da sa slangen til kvinnen: "Dere vil slett ikke dø!
Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø.
Slangen sa til kvinnen: «Dere skal ikke dø.»
Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal slett ikke dø.
Da sa slangen til kvinnen: "Dere vil slett ikke dø.
But the serpent said to the woman, 'You will surely not die.'
Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø!»
Da sagde Slangen til Qvinden: I skulle ikke døe Døden.
And the serpent said unto the woman, Ye shall not surely die:
Men slangen sa til kvinnen: "Dere skal slett ikke dø.
And the serpent said to the woman, You shall not surely die:
And the serpent said unto the woman, Ye shall not surely die:
Da sa slangen til kvinnen: «Dere vil slett ikke dø.
Men slangen sa til kvinnen: "Dere skal ikke dø.
Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø!
Da sa slangen: Dere skal slett ikke dø!
Then sayd the serpent vnto the woman: tush ye shall not dye:
Then saide the serpent vnto the woman: Tush, ye shall not dye the death.
Then the serpent said to the woman, Ye shall not die at all,
And the serpent sayde vnto the woman: ye shall not dye the death.
And the serpent said unto the woman, Ye shall not surely die:
The serpent said to the woman, "You won't surely die,
And the serpent saith unto the woman, `Dying, ye do not die,
And the serpent said unto the woman, Ye shall not surely die:
And the serpent said unto the woman, Ye shall not surely die:
And the snake said, Death will not certainly come to you:
The serpent said to the woman, "You won't surely die,
The serpent said to the woman,“Surely you will not die,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Slangen var mer listig enn alle dyrene på marken som Herren Gud hadde gjort. Den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke spise av noe tre i hagen?
2Kvinnen sa til slangen: Vi kan spise av frukten på trærne i hagen.
3Men om frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise av det og ikke røre det, ellers dør dere.
5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, blir øynene deres åpnet, og dere blir som Gud og kjenner godt og ondt.
6Kvinnen så at treet var godt å spise av, en lyst for øynene, og at treet var tiltalende fordi det kunne gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var hos henne, og han spiste.
7Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De sydde sammen fikenblad og laget seg belter.
8Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i kveldsvinden. Mannen og hans kone gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.
9Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?
10Han svarte: Jeg hørte lyden av deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.
11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet som jeg forbød deg å spise av?
12Mannen sa: Kvinnen som du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
13Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen sa: Slangen bedro meg, og jeg spiste.
14Da sa Herren Gud til slangen: Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet blant alle husdyr og blant alle dyrene på marken. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager.
15Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt; han skal knuse ditt hode, og du skal hogge ham i hælen.
16Til kvinnen sa han: Stor vil jeg gjøre din møye i svangerskap; med smerte skal du føde barn. Mot mannen din skal din lengsel være, og han skal herske over deg.
17Til mannen sa han: Fordi du hørte på din kone og åt av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du ete av den alle dine levedager.
18Torner og tistler skal den la spire for deg, og du skal spise av markens vekster.
19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
16Herren Gud ga mennesket dette budet: Av alle trær i hagen kan du spise.
17Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du dø.
21Og Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må det ikke rekke ut hånden og også ta av livets tre og spise og leve til evig tid.
23Så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
24Han drev mennesket ut. Øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svingte hit og dit, for å vokte veien til livets tre.
14Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og kom i overtredelse.
32Til slutt biter den som en slange og stikker som en hoggorm.
9Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, vakre å se på og gode å spise av, og livets tre midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.
9La oss heller ikke sette Kristus på prøve, slik også noen av dem gjorde, og de ble drept av slanger.
7Gjør du det gode, kan du løfte blikket. Men gjør du ikke det gode, ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den.
4Da svarte Satan Herren: Hud for hud! Alt det en mann har, vil han gi for sitt liv.
11Biter slangen før den er besverget, er det ingen vinning for slangetemmeren.
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Vær ikke redd. Du skal ikke dø.
9Vil du da si: «Jeg er en gud» for øynene på din drapsmann? Du er et menneske og ikke en gud, i hånden på dem som gjennomborer deg.
4De onde går vill fra mors liv, løgnere farer vill helt fra de blir født.
51Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Om noen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.
3Han sa: «Kast den på jorden!» Han kastet den på jorden, og den ble til en slange, og Moses flyktet for den.
16Han suger hoggormgift; hoggormens tunge dreper ham.
6Da sendte Herren giftige slanger inn blant folket; de bet folket, og mange israelitter døde.
4Men kjøtt med livet i seg – det vil si blodet – skal dere ikke spise.
3Men jeg er redd for at, slik slangen med sin list bedro Eva, slik kan også tankene deres bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene hengivenheten til Kristus.
15Når lysten har unnfanget, føder den synd; og når synden er fullmoden, føder den død.
17Vær ikke altfor ugudelig, og vær ikke en dåre. Hvorfor skulle du dø før tiden?