1 Mosebok 8:12

Norsk lingvistic Aug 2025

Han ventet ytterligere sju dager og sendte duen ut; den kom ikke tilbake til ham mer.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 2:2-3 : 2 Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort; og den sjuende dagen hvilte han fra hele sitt arbeid som han hadde gjort. 3 Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra hele sitt arbeid, det Gud hadde skapt og gjort.
  • 1 Mos 8:10 : 10 Han ventet ennå sju dager og sendte igjen ut duen fra arken.
  • Sal 27:14 : 14 Vent på Herren! Vær sterk, la hjertet ditt bli modig! Ja, vent på Herren!
  • Sal 130:5-6 : 5 Jeg venter på Herren, min sjel venter; jeg setter min lit til hans ord. 6 Min sjel lengter etter Herren, mer enn vektere etter morgenen, mer enn vektere etter morgenen.
  • Jes 8:17 : 17 Jeg vil vente på Herren, som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus; jeg vil håpe på ham.
  • Jes 25:9 : 9 Den dagen skal det bli sagt: Se, dette er vår Gud! Vi ventet på ham, og han frelste oss. Dette er Herren; vi ventet på ham. La oss juble og glede oss i hans frelse.
  • Jes 26:8 : 8 Også på dine dommers vei, Herre, har vi ventet på deg; ditt navn og minnet om deg er vår sjels lengsel.
  • Jes 30:18 : 18 Men Herren venter for å være nådig mot dere, derfor reiser han seg for å vise dere barmhjertighet. For Herren er en Gud av rett. Salige er alle som venter på ham.
  • Hab 2:3 : 3 For synet gjelder en fastsatt tid, det haster mot enden og lyver ikke. Om det drøyer, så vent på det; for det kommer, det skal ikke utebli.
  • Jak 5:7-8 : 7 Vær derfor tålmodige, søsken, inntil Herrens komme. Se, bonden venter på den kostbare frukten av jorden og er tålmodig med den, til den får tidligregnet og senregnet. 8 Vær også dere tålmodige. Styrk hjertene deres, for Herrens komme er nær.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Mos 8:1-11
    11 vers
    94%

    1Gud husket Noah og alle de ville dyrene og buskapen som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.

    2Kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen holdt opp.

    3Vannet trakk seg tilbake fra jorden; det sank stadig mer, og ved slutten av hundre og femti dager hadde det minket.

    4I den sjuende måneden, på den syttende dagen i måneden, stanset arken på Ararats fjell.

    5Vannet sank jevnt til den tiende måneden; i den tiende måneden, på den første dagen i måneden, ble fjelltoppene synlige.

    6Da førti dager var gått, åpnet Noah vinduet i arken som han hadde laget.

    7Han sendte ut ravnen; den fløy fram og tilbake inntil vannet hadde tørket bort fra jorden.

    8Så sendte han ut duen fra seg for å se om vannet hadde avtatt fra bakken.

    9Men duen fant ikke noe sted å hvile foten. Den vendte tilbake til ham i arken, for vann lå over hele jorden. Han rakte ut hånden, tok den og bar den inn til seg i arken.

    10Han ventet ennå sju dager og sendte igjen ut duen fra arken.

    11Mot kveld kom duen tilbake til ham, og se: Den hadde et nyplukket olivenblad i nebbet. Da forsto Noah at vannet hadde sunket fra jorden.

  • 1 Mos 8:13-19
    7 vers
    77%

    13I det seks hundre og første året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah av dekselet på arken og så seg om, og se: Jordens overflate var tørr.

    14I den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden tørr.

    15Gud talte til Noah og sa:

    16Gå ut av arken, du og din kone og dine sønner og svigerdøtrene dine, sammen med deg.

    17Før ut alle de levende skapningene som er hos deg, av alt levende: fuglene, buskapen og alle kryp som rører seg på jorden. De skal myldre på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.

    18Så gikk Noah ut, og sønnene hans, hans kone og svigerdøtrene hans sammen med ham.

    19Alle levende skapninger, alt som kryper, og alle fugler – alt som rører seg på jorden – gikk ut av arken, hver etter sine familier.

  • 1 Mos 7:3-13
    11 vers
    75%

    3Også av himmelens fugler sju par, hann og hunn, for å holde avkommet i live over hele jorden.

    4For om sju dager lar jeg det regne over jorden i førti dager og førti netter, og jeg vil utslette fra jordens overflate alt som finnes, alt jeg har gjort.

    5Noah gjorde alt slik Herren hadde befalt ham.

    6Noah var seks hundre år da vannflommen kom over jorden.

    7Noah og sønnene hans, hans kone og sønnenes koner gikk inn i arken sammen med ham, på grunn av vannet fra flommen.

    8Av de rene dyrene og av de dyrene som ikke er rene, av fuglene og av alt som kryper på bakken:

    9To og to kom de til Noah inn i arken, hann og hunn, slik Gud hadde befalt Noah.

    10Sju dager senere kom flommens vann over jorden.

    11I det seks hundrede året i Noahs liv, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden, på denne dagen brøt alle kildene i det store dypet fram, og himmelens sluser ble åpnet.

    12Og regnet falt på jorden i førti dager og førti netter.

    13Samme dag gikk Noah, Sem, Kam og Jafet, Noahs sønner, sammen med Noahs kone og de tre konene til sønnene hans, inn i arken.

  • 1 Mos 7:23-24
    2 vers
    75%

    23Slik ble alt som fantes på jorden, utslettet – fra mennesker til buskap, til kryp og til himmelens fugler. De ble utslettet fra jorden. Bare Noah ble igjen, og de som var med ham i arken.

    24Vannet flommet over jorden i hundre og femti dager.

  • 1 Mos 7:17-18
    2 vers
    74%

    17Flommen var på jorden i førti dager; vannet steg og løftet arken, og den ble hevet over jorden.

    18Vannet steg og økte svært mye over jorden, og arken fløt på vannflaten.

  • 1 Mos 9:28
    69%

    28Noah levde etter flommen tre hundre og femti år.

  • 1 Mos 9:11
    68%

    11Jeg vil opprette min pakt med dere: Aldri mer skal alt som lever bli utryddet av flomvann, og aldri mer skal det komme en flom som ødelegger jorden.

  • 1 Mos 7:20
    68%

    20Femten alen høyt steg vannet, og fjellene ble dekket.