Hebreerbrevet 11:19
Han regnet med at Gud også kunne reise opp fra de døde, og derfra fikk han ham også tilbake – billedlig talt.
Han regnet med at Gud også kunne reise opp fra de døde, og derfra fikk han ham også tilbake – billedlig talt.
Han regnet med at Gud var mektig til å reise ham opp, til og med fra de døde; derfra fikk han ham også tilbake som et forbilde.
Han regnet med at Gud også kunne reise opp fra de døde; derfor fikk han ham også tilbake, som i et bilde.
For han regnet med at Gud var mektig til å reise ham opp fra de døde, og derfra fikk han ham også tilbake, som et forbilde.
For han regnet med at Gud også kunne reise ham opp fra de døde; fra hvilket han også fikk ham tilbake i en lignelse.
For han regnet med at Gud kunne oppreise ham fra de døde; derfor mottok han ham også som et tegn.
Han regnet med at Gud var i stand til å reise ham opp fra de døde; fra hvor han også fikk ham som en forløper.
For han tenkte at Gud kunne vekke opp fra de døde; og symbolsk fikk han ham tilbake.
Idet han trodde at Gud var i stand til å oppreise ham til og med fra de døde; fra hvem han også mottok ham i et billedlig uttrykk.
Han mente at Gud også kunne oppreise fra de døde, derfra fikk han ham tilbake som i en lignelse.
For han regnet med at Gud også kunne oppreise fra de døde, og i en viss forstand fikk han Isak tilbake fra de døde.
Med visshet om at Gud kunne oppreise ham fra de døde, mottok han ham som et bilde på det som skulle komme.
Han tenkte at Gud var i stand til også å vekke ham opp fra de døde. Og derfra fikk han ham også tilbake, som en lignelse.
Han tenkte at Gud var i stand til også å vekke ham opp fra de døde. Og derfra fikk han ham også tilbake, som en lignelse.
Han regnet med at Gud også er mektig til å oppreise fra de døde. Derfor fikk han ham også tilbake som en lignelse.
Abraham reasoned that God could raise the dead, and in a sense, he did receive Isaac back from death as a symbol.
For han regnet med at Gud også kunne reise ham opp fra de døde; han mottok ham derfra, som i en lignelse.
thi han betænkte, at Gud var mægtig endog til at opreise fra de Døde; og i en Lighed dermed fik han ham ogsaa tilbage.
Accounting that God was able to raise him up, even from the dead; from whence also he received him in a figure.
Fordi han regnet med at Gud var i stand til å oppreise ham selv fra de døde; derfra fikk han ham også tilbake i en metafor.
concluding that God was able to raise him up, even from the dead, from which he also received him in a figurative sense.
Accounting that God was able to raise him up, even from the dead; from whence also he received him in a figure.
For han regnet med at Gud også kunne oppreise fra de døde; og fra de døde fikk han ham også billedlig sett.
For han tenkte at Gud endog var mektig til å oppreise fra de døde, derfor fikk han ham også tilbake, som et forbilde.
Han tenkte at Gud hadde makt til å oppreise fra de døde, derfra fikk han også sitt barn tilbake som i et bilde.
For han tenkte at Gud også kunne oppreise fra de døde; og i et bildespråk fikk han ham tilbake derfra.
for he cosidered that God was able to rayse vp agayne fro deeth. Wherfore receaved he him for an ensample.
For he considered, yt God was able to rayse vp agayne from the deed. Therfore receaued he him for an ensample.
For he considered that God was able to raise him vp euen from the dead: from whence he receiued him also after a sort.
For he considered that God was able to rayse the dead vp agayne, fro whence also he receaued hym in a similitude of the resurrection.
Accounting that God [was] able to raise [him] up, even from the dead; from whence also he received him in a figure.
accounting that God is able to raise up even from the dead. Figuratively speaking, he also did receive him back from the dead.
reckoning that even out of the dead God is able to raise up, whence also in a figure he did receive `him'.
accounting that God `is' able to raise up, even from the dead; from whence he did also in a figure receive him back.
accounting that God [is] able to raise up, even from the dead; from whence he did also in a figure receive him back.
Judging that God was able to give life even to the dead; and because of this he did get him back as if from death.
concluding that God is able to raise up even from the dead. Figuratively speaking, he also did receive him back from the dead.
and he reasoned that God could even raise him from the dead, and in a sense he received him back from there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Ved tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt på prøve; ja, han som hadde fått løftene, var i ferd med å ofre sin enbårne.
18Det var om ham det var sagt: I Isak skal din ætt kalles.
20Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
21Ved tro velsignet Jakob, da han var i ferd med å dø, hver av Josefs sønner, og han tilba bøyd over enden av staven sin.
22Ved tro talte Josef, da han døde, om israelittenes utgang og ga påbud om sine ben.
16Derfor er det av tro, for at det skal være av nåde, så løftet kan stå fast for hele ætten – ikke bare for den som er av loven, men også for den som har Abrahams tro. Han er far til oss alle,
17– som det står skrevet: "Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag" – foran Gud, som han trodde på, Gud som gjør de døde levende og kaller det som ikke er til, som om det var til.
18Han håpet mot håp og trodde, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: "Slik skal din ætt bli."
19Uten å bli svak i troen, tenkte han ikke på at hans egen kropp allerede var utlevd – han var om lag hundre år – og at Saras morsliv var dødt.
20På Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men ble sterk i troen og gav Gud ære,
21fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, var han også mektig til å gjøre.
22Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
8Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt til å dra ut til et sted som han skulle få til arv; han drog av sted uten å vite hvor han skulle komme.
9Ved tro bodde han som fremmed i det lovede land, som i et fremmed land. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet.
10For han ventet på byen som har grunnvoller, den som har Gud til arkitekt og byggmester.
11Ved tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange, og hun fødte – til tross for at hun var forbi alderen – fordi hun aktet ham trofast som hadde gitt løftet.
12Derfor ble det også fra én – og det en som var nærmest død – en ætt så tallrik som stjernene på himmelen i mengde og som sanden ved havets strand, den utallige.
13I tro døde alle disse uten å ha fått det som var lovet; de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
2For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.
3Ved tro forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, så det som sees ikke er blitt til av det synlige.
4Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain; ved den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, idet Gud vitnet om hans gaver. Og ved den taler han ennå, selv om han er død.
5Ved tro ble Enok tatt bort så han ikke skulle se døden; og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham opp. For før han ble tatt bort, fikk han det vitnesbyrd at han hadde behaget Gud.
6Uten tro er det umulig å behage ham; for den som kommer til Gud, må tro at han finnes og at han lønner dem som søker ham.
6Som det står om Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
6Abram trodde Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
37At de døde blir reist opp, det har også Moses vist i avsnittet om tornebusken, der han kaller Herren ‘Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud’.
30Men Gud reiste ham opp fra de døde.
39Og alle disse, selv om de fikk godt vitnesbyrd ved sin tro, fikk likevel ikke det som var lovt,
6Men han som ikke er ført inn i deres ættetavle, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
21ved ham tror dere på Gud, som reiste ham opp fra de døde og ga ham herlighet, så at deres tro og håp er rettet mot Gud.
8Her er det dødelige mennesker som tar imot tiende; der er det en det blir vitnet om at lever.
9Og, for å si det slik: Også Levi, han som tar imot tiende, har gjennom Abraham selv betalt tiende.
10For han var ennå i sin fars lend da Melkisedek møtte ham.
26for han holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt; for han så fram til lønnen.
27Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; han holdt ut som om han så Den usynlige.
28Ved tro holdt han påsken og strøk blodet, for at ødeleggeren ikke skulle røre de førstefødte.
11Han fikk omskjærelsens tegn, som et segl på rettferdigheten av tro da han var uomskåret, for at han skulle være far til alle som tror uten å være omskåret, så også de kan få rettferdigheten tilregnet.
24det gjelder også oss, som det skal tilregnes – vi som tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde,
21Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger da han ofret Isak, sin sønn, på alteret?
10Ikke bare det; også Rebekka, da hun hadde unnfanget med én mann, vår far Isak—
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
19Dette er Isaks slektshistorie, Abrahams sønn: Abraham ble far til Isak.
15Og slik fikk han, etter å ha ventet tålmodig, det som var lovet.
4Legg merke til hvor stor han er: Til ham gav patriarken Abraham tiende av det beste av krigsbyttet.
9Da de kom til stedet som Gud hadde sagt ham om, bygde Abraham et alter der og la veden til rette. Han bandt Isak, sønnen sin, og la ham på alteret, oppå veden.
27Tidlig neste morgen gikk Abraham til stedet der han hadde stått framfor Herren.
17For dere vet at han også senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; han fant nemlig ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
13For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
26Men når det gjelder de døde, at de blir reist opp: Har dere ikke lest i Moseboken, i avsnittet om tornebusken, hvordan Gud sier til ham: «Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud»?