Hosea 8:12
Om jeg skriver for ham mine lovbud i talløst antall, blir de regnet som noe fremmed.
Om jeg skriver for ham mine lovbud i talløst antall, blir de regnet som noe fremmed.
Jeg har skrevet for ham de mange budene i min lov, men de ble regnet som noe fremmed.
Om jeg skriver for ham min lovs mange bud, blir de regnet som noe fremmed.
Jeg skrev for ham min lovs mange bud, men de ble regnet som noe fremmed.
Jeg skrev for dem mange lover, men de ble ansett som noe uvant.
Jeg skrev for ham de mange tingene i min lov, men de betraktet dem som en fremmed ting.
Jeg har skrevet til ham det jeg skrev i min lov, men de oppfatter det som merkelige.
Selv om jeg ville skrive mange ting fra min lov for dem, blir de akseptert som noe fremmed.
Jeg skrev til dem mange regler om min lov, men de ble betraktet som noe fremmed.
Jeg har skrevet til ham de store tingene i min lov, men de ble regnet som noe fremmed.
Jeg har skrevet til ham de store tingene i min lov, men de ble betraktet som noe fremmed.
Jeg har skrevet til ham de store tingene i min lov, men de ble regnet som noe fremmed.
Selv om jeg skriver mange av mine lover for ham, blir de regnet som noe fremmed.
Though I wrote for them the many things of my law, they regarded them as something foreign.
Jeg har skrevet mange lover for ham, men de ble regnet som noe fremmed.
Om jeg end vilde skrive ham mangfoldige Ting af min Lov, bleve de dog agtede som noget Fremmed.
I have written to him the great things of my law, but they were counted as a strange thing.
Jeg har skrevet mine store lover for ham, men de ble betraktet som noe fremmed.
I have written for him the great things of my law, but they were considered a strange thing.
I have written to him the great things of my law, but they were counted as a strange thing.
Jeg skrev mange ting i min lov for ham; men de ble ansett som en fremmed ting.
Jeg skriver for ham mange ting av min lov, men de blir regnet som noe fremmed.
Jeg skrev for ham de titusen ting av min lov, men de blir regnet som noe fremmed.
Selv om jeg har skrevet min lov for ham i ti tusen regler, er den for ham som en fremmed ting.
Though I shewe the my lawe neuer so moch, they counte it but straunge doctrine.
I haue written to them the great things of my Lawe: but they were counted as a strange thing.
I haue written to them the great thinges of my lawe, but they are counted as a straunge thing.
I have written to him the great things of my law, [but] they were counted as a strange thing.
I wrote for him the many things of my law; But they were regarded as a strange thing.
I write for him numerous things of My law, As a strange thing they have been reckoned.
I wrote for him the ten thousand things of my law; but they are counted as a strange thing.
I wrote for him the ten thousand things of my law; but they are counted as a strange thing.
Though I put my law in writing for him in ten thousand rules, they are to him as a strange thing.
I wrote for him the many things of my law; but they were regarded as a strange thing.
I spelled out my law for him in great detail, but they regard it as something totally unknown to them!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11For Efraim har mangedoblet altere for å synde; altere er de blitt for ham – til å synde.
13De fulgte stivheten i sitt hjerte og Baalene, som fedrene deres lærte dem.
13De slakter offergaver – kjøtt – og spiser; Herren har ikke behag i dem. Nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder; til Egypt skal de vende tilbake.
14Israel har glemt sin skaper og bygget palasser; Juda har mangedoblet sine befestede byer. Jeg sender ild mot hans byer, og den skal fortære hans festninger.
8Men han bebreider dem og sier: «Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus,
9ikke som den pakten jeg gjorde med fedrene deres den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
10Dette er den pakt jeg vil slutte med Israels hus etter disse dager, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk,
8Hvordan kan dere si: «Vi er vise, og Herrens lov er hos oss»? Sannelig, se, løgnens penn hos skriverne har gjort den til løgn.
20Har jeg ikke skrevet for deg tretti ord, med råd og kunnskap?
8Men dere har veket av fra veien; dere har fått mange til å snuble i loven; dere har fordervet Levis pakt, sier Herren over hærskarene.
9Derfor gjør også jeg dere foraktet og fornedret for hele folket, fordi dere ikke holder mine veier, men viser partiskhet i loven.
16Dette er den pakten jeg vil slutte med dem etter disse dager, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres hjerter, og i deres sinn vil jeg skrive dem,
8Mine hellige ting har du foraktet, mine sabbater har du vanhelliget.
8Gå nå og skriv dette på en tavle for dem, og innfør det i en bokrull, så det kan være for en kommende dag, som et vitnesbyrd til evig tid.
16Da vil jeg kunngjøre mine dommer over dem for all deres ondskap: at de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og har bøyd seg for sine henders verk.
6Men hun trosset mine lover mer enn folkene og mine forskrifter mer enn landene rundt henne; for mine lover har de forkastet, og etter mine forskrifter har de ikke levd.
29Du advarte dem for å få dem til å vende tilbake til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud; de syndet mot dine dommer, dem den som gjør, skal leve ved. De vendte en trassig skulder til, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
32Der skrev han på steinene en avskrift av Mose lov, den han skrev for israelittenes øyne.
8Slik de har gjort helt fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag: De har forlatt meg og tjent andre guder. Slik gjør de nå også mot deg.
10De har ikke ydmyket seg til denne dag, de har ikke fryktet, de har ikke fulgt min lov og mine forskrifter, dem jeg ga for dere og for fedrene deres.
33Men dette er den pakten jeg vil slutte med Israels hus etter de dagene, sier Herren: Jeg legger min lov i deres indre og skriver den på hjertene deres. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
10De er vendt tilbake til fedrenes synder, de første, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
30Noe forferdelig og avskyelig er skjedd i landet.
22For jeg har holdt meg til Herrens veier, og jeg har ikke veket i ondskap bort fra min Gud.
19Hør, du jord! Se, jeg fører ulykke over dette folket, frukten av deres tanker, fordi de ikke ville lytte til mine ord; og min lov – den forkastet de.
2Men de sier ikke i sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap. Nå omringer gjerningene deres dem; de står rett for mitt ansikt.
10De skal lære Jakob dine dommer og Israel din lov; de skal legge røkelse for ditt ansikt og helbrennoffer på ditt alter.
11Hele Israel har overtrådt din lov og veket av for ikke å høre på din røst. Derfor ble forbannelsen og eden, som er skrevet i Moses, Guds tjeners lov, utøst over oss, for vi har syndet mot ham.
10Slik sier HERREN om dette folket: De elsker å flakke omkring, de skåner ikke føttene. Derfor har HERREN ikke behag i dem; nå skal han huske deres skyld og straffe deres synder.
7Jo flere de ble, desto mer syndet de mot meg; deres ære vil jeg bytte om til skam.
10De holdt ikke Guds pakt, og nektet å følge hans lov.
16fordi de foraktet mine lover, ikke vandret etter mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater, for hjertet deres fulgte etter avgudene.
4Så sier Herren: For tre forbrytelser hos Juda, ja for fire, tilbakekaller jeg ikke dommen, fordi de foraktet Herrens lov og ikke holdt hans forskrifter. Løgnene deres førte dem vill, dem fedrene deres fulgte.
8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. Hver og en gikk etter sitt onde og harde hjerte. Da brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg hadde befalt dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
9Jeg vil gjøre med deg det jeg ikke har gjort, og det jeg ikke vil gjøre maken til igjen, på grunn av alle dine avskyeligheter.
18Og de mennene som brøt min pakt, de som ikke holdt paktens ord som de sluttet for mitt ansikt – dem vil jeg gjøre lik den kalven som de skar i to og gikk mellom delene av.
8Kanaan—i hans hånd er svikefulle vekter; han elsker å bedra.
10Når jeg vil, skal jeg tukte dem; folkeslag skal samles mot dem når jeg binder dem for deres to misgjerninger.
8Hvordan kan jeg gi deg fra meg, Efraim? Overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, sette deg som Sebojim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min medlidenhet er tent.
24fordi de ikke gjorde etter mine lover, foraktet mine forskrifter, vanhelliget mine sabbater, og deres øyne var vendt etter fedrenes avguder.
27Herren sa til Moses: Skriv ned disse ordene, for i samsvar med disse ordene har jeg sluttet pakt med deg og med Israel.
8Først sier han: Offer og gave og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og du hadde ikke glede i dem – slike som bæres fram etter loven.
1Herren sa til meg: Ta deg en stor tavle og skriv på den med tydelig skrift: «Maher-Sjalal-Hasj-Bas.»
13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter; mine lover foraktet de, den som gjør etter dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.
8Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som forvalter loven, kjente meg ikke; hyrdene gjorde opprør mot meg; profetene profeterte ved Baal og gikk etter det som ikke gagner.
12For jeg vil være nådig mot deres urett, og deres synder og deres lovbrudd vil jeg ikke lenger minnes.»
13Han kunngjorde dere sin pakt, som han bød dere å holde, de ti bud, og han skrev dem på to steintavler.
8Du skal skrive på steinene alle ordene i denne loven, tydelig og klart.
12De dyrket avgudene, enda Herren hadde sagt til dem: «Slikt skal dere ikke gjøre.»