Jesaja 38:9

Norsk lingvistic Aug 2025

Skrift av Hiskia, konge i Juda, da han var syk og ble frisk av sin sykdom.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:1-9 : 1 Da sang Moses og israelittene denne sangen for Herren. De sa: Jeg vil synge for Herren, for han er høyt opphøyet. Hest og rytter kastet han i havet. 2 Herren er min styrke og min lovsang; han er blitt min frelse. Han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil opphøye ham. 3 Herren er en kriger, Herren er hans navn. 4 Faraos vogner og hans hær kastet han i havet; hans beste våpenførere ble senket i Sivsjøen. 5 Dypene dekket dem; de sank i havdypet som stein. 6 Din høyre hånd, Herre, er herlig i kraft; din høyre hånd, Herre, knuser fienden. 7 I din store høyhet slår du ned dem som reiser seg mot deg; du slipper din brennende vrede løs, den fortærer dem som stubb. 8 Ved et pust fra din nese hopet vannet seg opp; vannstrømmene sto som en vold, dypene stivnet midt i havet. 9 Fienden sa: Jeg vil jage, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet. Min lyst skal mettes på dem. Jeg drar sverdet, min hånd utsletter dem. 10 Du blåste med din vind, og havet dekket dem; de sank som bly i de veldige vannmassene. 11 Hvem er som du blant gudene, Herre? Hvem er som du, herlig i hellighet, fryktinngytende i lovsanger, du som gjør under? 12 Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem. 13 I din miskunn førte du det folket du fridde ut; du ledet dem ved din styrke til din hellige bolig. 14 Folk hørte det og skjalv; angst grep dem som bor i Filisterlandet. 15 Da ble Edoms høvdinger forferdet; skjelv grep Moabs mektige; alle som bor i Kanaan, smeltet bort. 16 Redsel og angst falt over dem; ved din veldige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi. 17 Du fører dem inn og planter dem på fjellet som er din eiendom, stedet du har gjort til bolig for deg, Herre, den helligdom dine hender har grunnlagt. 18 Herren skal være konge for evig og alltid. 19 Da hestene til Farao med vogner og ryttere dro ut i sjøen, lot Herren vannet i sjøen vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørr grunn midt gjennom sjøen. 20 Da tok profetinnen Mirjam, Arons søster, trommen i hånden, og alle kvinnene gikk ut etter henne med trommer og dans. 21 Og Mirjam sang for dem: Syng for Herren, for han er høyt opphøyet; hest og rytter kastet han i havet!
  • 5 Mos 32:39 : 39 Se nå: Det er jeg, jeg alene; ingen gud er hos meg. Jeg tar liv og gir liv, jeg sårer, og jeg leger. Det er ingen som kan berge fra min hånd.
  • Dom 5:1-9 : 1 Den dagen sang Debora og Barak, Abinoams sønn, og sa: 2 Når førere fører an i Israel, når folket melder seg frivillig, lov Herren! 3 Hør, dere konger! Lytt, dere fyrster! Jeg, jeg vil synge for Herren, jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud. 4 Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, skyene dryppet vann. 5 Fjellene skalv for Herren, selv Sinai, for Herren, Israels Gud. 6 I Sjamgars, Anat-sønnens, dager, i Jaels dager lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete sideveier. 7 Landsbylivet opphørte i Israel, de opphørte, til jeg sto opp, Debora, til jeg sto opp som en mor i Israel. 8 De valgte nye guder; da kom krig til portene. Var skjold å se eller spyd blant førti tusen i Israel? 9 Mitt hjerte går til Israels ledere, til dem som meldte seg frivillig blant folket. Lov Herren! 10 Dere som rider på hvite eselhopper, dere som sitter på tepper, og dere som går på veien, tal om dette! 11 Ved lyden av bueskyttere ved vanningsstedene, der forteller de om Herrens rettferdige gjerninger, Herrens rettferdige gjerninger mot hans landsbyer i Israel. Da dro Herrens folk ned til portene. 12 Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Stå opp, Barak, ta dine fanger, Abinoams sønn! 13 Da dro en rest ned mot de mektige; Herren dro ned for meg mot heltene. 14 Fra Efraim kom de, deres rot i Amalek; etter deg, Benjamin, blant dine skarer. Fra Makir kom førere ned, og fra Sebulon de som bar skriverstaven. 15 Fyrstene i Isaskar var med Debora, og Isaskar, slik også Barak; ned i dalen gikk han i hans spor. I Rubens flokker var store hjertets overveielser. 16 Hvorfor ble du sittende mellom sauefållene for å høre hyrdenes fløyter? I Rubens delinger var store hjertets granskninger. 17 Gilead ble boende på den andre siden av Jordan; og Dan – hvorfor holdt han seg ved skipene? Asjer satt ved havets strand og slo seg ned ved sine havner. 18 Sebulon er et folk som våget sitt liv til døden, og Naftali på markens høyder. 19 Konger kom og kjempet; da kjempet Kaanans konger i Taanak ved Megiddos vann. De tok ikke sølv som bytte. 20 Fra himmelen kjempet de, stjernene fra sine baner kjempet mot Sisera. 21 Kisjons bekk rev dem bort, den eldgamle bekken, Kisjons bekk. Trå til, min sjel, i kraft! 22 Da hamret hestenes hover, av galloppen, galloppen til hans stridshester. 23 Forbann Meroz, sier Herrens engel, forbann, ja forbann dem som bor der, fordi de ikke kom Herren til hjelp, til Herrens hjelp blant heltene. 24 Velsignet blant kvinner er Jael, kenitten Hebers kone; velsignet er hun blant kvinnene i teltet. 25 Han ba om vann, hun gav melk; i en skål for stormenn bar hun fram rømme. 26 Hun rakte hånden ut etter teltpluggen, høyre hånd mot arbeidernes hammer. Hun slo Sisera, knuste hans hode, slo det i stykker og gjennomboret hans tinning. 27 Mellom hennes føtter sank han, falt, han lå; mellom hennes føtter sank han, falt; der han sank, der falt han, død. 28 Ved vinduet kikket Siseras mor ut og jamret, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor er vognenes hovslag så sene? 29 Hennes viseste fyrstinner svarer henne, også hun selv gjentar sine ord for seg: 30 Visst finner de og deler bytte: en jente, to jenter til hver mann; bytte av fargede klær til Sisera, bytte av fargede, broderte klær, et par broderte, fargede plagg – for halsene på dem som tar bytte. 31 Slik må alle dine fiender gå til grunne, Herre! Men de som elsker ham, være som solen når den går fram i sin kraft. Og landet hadde ro i førti år.
  • 1 Sam 2:1-9 : 1 Hanna ba og sa: «Mitt hjerte jubler i Herren, mitt horn er opphøyd i Herren. Min munn er vid mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.» 2 Ingen er hellig som Herren; det finnes ingen uten deg. Det finnes heller ingen klippe som vår Gud. 3 Tal ikke så hovmodig, tal ikke så overmodig! La ikke frekke ord gå ut av deres munn. For Herren er en Gud som vet, og han veier gjerningene. 4 Heltenes bue er brutt, men de som snublet, binder om seg kraft. 5 De mette må leie seg bort for brød, men de som var sultne, slutter å hungre. Den ufruktbare har født sju, men hun som hadde mange barn, visner bort. 6 Herren dreper og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører opp. 7 Herren gjør fattig og gjør rik; han fornedrer og han opphøyer. 8 Han reiser den ringe opp av støvet, han løfter den fattige fra askehaugene for å sette dem blant fyrster; han gir dem et hederssete. For jordens søyler tilhører Herren, og på dem har han lagt verden. 9 Han verner skrittene til sine trofaste, men de onde forstummer i mørket. For av egen kraft er ingen sterk. 10 Herren knuser sine motstandere; fra himmelen tordner han over dem. Herren dømmer jordens ender. Han gir sin konge styrke og løfter hornet til sin salvede.
  • 2 Krøn 29:30 : 30 Kong Hiskia og lederne sa til levittene at de skulle prise Herren med ordene av David og seeren Asaf. De priste med glede, bøyde seg og tilba.
  • Job 5:18 : 18 For han sårer, men forbinder; han knuser, men hans hender heler.
  • Sal 18:1 : 1 Til korlederen. Av Herrens tjener David. Han sang disse sangordene til Herren den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd.
  • Sal 30:11-12 : 11 Hør, Herre, og vær meg nådig! Herre, vær min hjelper! 12 Du har vendt min sorg til dans; du tok av meg sørgeklærne og kledde meg i glede.
  • Sal 107:17-22 : 17 Dårer ble plaget for sin opprørske ferd, for sine misgjerninger. 18 All mat vakte avsky hos dem; de nådde dødens porter. 19 Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem. 20 Han sendte sitt ord og helbredet dem, og han reddet dem fra graven. 21 Må de takke Herren for hans miskunn, for hans under mot mennesker, 22 og bære fram takkeoffer og fortelle om hans gjerninger med jubel.
  • Sal 116:1-4 : 1 Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner. 2 For han har bøyd sitt øre mot meg; så lenge jeg lever vil jeg påkalle ham. 3 Dødens bånd omsluttet meg, dødsrikets trengsler fant meg; jeg fant bare nød og sorg. 4 Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, frels min sjel!
  • Sal 118:18-19 : 18 Hardt har Herren tuktet meg, men han overga meg ikke til døden. 19 Åpne for meg rettferdighetens porter! Jeg vil gå inn gjennom dem og takke Herren.
  • Jes 12:1-6 : 1 Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre, for du var vred på meg. Din vrede vendte seg bort, og du trøstet meg. 2 Se, Gud er min frelse; jeg stoler på ham og er ikke redd. For Herren, Herren er min styrke og min sang, han er blitt meg til frelse. 3 Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder. 4 Den dagen skal dere si: Pris Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd. 5 Syng for Herren, for han har gjort storverk; la dette bli kjent over hele jorden. 6 Rop og juble, du som bor i Sion! For stor er Israels Hellige i din midte.
  • Hos 6:1-2 : 1 Kom, la oss vende tilbake til Herren! For han har revet oss i stykker, men han vil lege oss; han har slått oss, men han vil forbinde oss. 2 Han vil gjøre oss levende etter to dager; på den tredje dagen vil han reise oss opp, så vi kan leve for hans ansikt.
  • Jona 2:1-9 : 1 Herren sendte en stor fisk for å sluke Jonas, og Jonas var i fiskens mage i tre dager og tre netter. 2 Da ba Jonas til Herren, sin Gud, fra fiskens mage. 3 Han sa: I min nød ropte jeg til Herren, og han svarte meg. Fra dødsrikets dyp ropte jeg om hjelp; du hørte min røst. 4 Du kastet meg i dypet, midt ute i havet, strømmen omringet meg. Alle dine brenninger og bølger gikk over meg. 5 Jeg sa: Nå er jeg drevet bort fra dine øyne. Likevel vil jeg igjen skue mot ditt hellige tempel. 6 Vann omsluttet meg til halsen, dypet omringet meg, tang var viklet om hodet mitt. 7 Jeg sank ned til fjellenes røtter; jordens bommer slo seg igjen bak meg for alltid. Men du førte mitt liv opp av graven, Herre, min Gud. 8 Da livet sviktet i meg, husket jeg Herren; min bønn nådde fram til deg, til ditt hellige tempel. 9 De som holder seg til tomme guder, svikter sin trofasthet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jes 39:1-3
    3 vers
    80%

    1På den tiden sendte Merodak-Baladan, sønn av Baladan, kongen i Babylon, brev og en gave til Hiskia; for han hadde hørt at han hadde vært syk og var blitt frisk.

    2Hiskia gledet seg over dem og viste dem skattkammeret sitt, sølv og gull, krydder og den fine oljen, hele våpenlageret sitt og alt som fantes i skattkamrene hans. Det fantes ikke noe i huset hans eller i hele riket hans som Hiskia ikke viste dem.

    3Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og sa til ham: Hva sa disse mennene, og hvorfra kom de til deg? Hiskia svarte: Fra et land langt borte er de kommet til meg, fra Babylon.

  • 2 Kong 20:1-12
    12 vers
    79%

    1I de dagene ble Hiskia syk og lå for døden. Profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: Så sier Herren: Sett huset ditt i stand, for du skal dø; du skal ikke bli frisk.

    2Da vendte han ansiktet mot veggen og ba til Herren og sa:

    3Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i trofasthet og med et helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne! Og Hiskia gråt høyt.

    4Før Jesaja var kommet ut i den midtre forgården, kom Herrens ord til ham:

    5Gå tilbake og si til Hiskia, fyrste for mitt folk: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt bønnen din, jeg har sett tårene dine. Se, jeg helbreder deg; på den tredje dagen skal du gå opp til Herrens hus.

    6Jeg vil legge femten år til dine dager. Jeg vil berge deg og denne byen ut av Assyrias konges hånd, og jeg vil verne denne byen for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.

    7Da sa Jesaja: Ta en kake av fikener! De tok den og la den på byllen, og han ble frisk.

    8Hiskia sa til Jesaja: Hva er tegnet på at Herren vil helbrede meg, og at jeg på den tredje dagen skal gå opp til Herrens hus?

    9Jesaja sa: Dette skal være tegnet for deg fra Herren på at Herren vil gjøre det han har sagt: Skal skyggen gå ti trinn fram, eller skal den gå ti trinn tilbake?

    10Hiskia sa: Det er lett for skyggen å strekke seg ti trinn fram; nei, la skyggen gå ti trinn tilbake.

    11Da ropte profeten Jesaja til Herren, og han førte skyggen ti trinn tilbake på Akas’ trapp, de trinnene den var gått ned.

    12På den tiden sendte Merodak-Bal’adan, sønn av Bal’adan, kongen i Babylon, brev og en gave til Hiskia; for han hadde hørt at Hiskia hadde vært syk.

  • Jes 38:1-8
    8 vers
    78%

    1På den tiden ble Hiskia dødelig syk. Profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: Så sier Herren: Sett huset ditt i stand, for du skal dø; du skal ikke leve.

    2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.

    3Han sa: Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.

    4Da kom Herrens ord til Jesaja:

    5Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt bønnen din, jeg har sett tårene dine. Se, jeg legger femten år til dine dager.

    6Jeg vil berge deg og denne byen fra kongen av Assyrias hånd; jeg vil verne denne byen.

    7Dette skal være tegnet for deg fra Herren på at Herren vil gjøre det han har sagt:

    8Se, jeg lar skyggen på Ahas’ solur, som har gått ned med solen, gå ti trinn tilbake. Og solen gikk ti trinn tilbake på soluret som den hadde gått ned.

  • 2 Krøn 32:22-26
    5 vers
    77%

    22Slik frelste Herren Hiskia og Jerusalems innbyggere fra hånden til Sankerib, Assyrias konge, og fra hånden til alle andre, og han ledet dem og vernet dem på alle kanter.

    23Mange brakte gaver til Herren til Jerusalem og kostelige gaver til Hiskia, Judas konge, og etter dette ble han opphøyet i øynene på alle folkene.

    24I de dagene ble Hiskia syk til døden. Han ba til Herren, og Herren svarte ham og ga ham et tegn.

    25Men Hiskia gjengjeldte ikke etter den velgjerning som var vist ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem.

    26Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.

  • 2 Krøn 30:20
    76%

    20Og Herren hørte Hiskia og helbredet folket.

  • Jes 38:21-22
    2 vers
    76%

    21Jesaja sa: La dem ta en kake av fiken og smøre den på byllen, så blir han frisk.

    22Hiskia sa: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?

  • 2 Krøn 32:32
    74%

    32Det som ellers er å fortelle om Hiskia og hans fromhetsgjerninger, se, det er skrevet i profeten Jesaja, Amos’ sønns syn, i boken om Judas og Israels konger.

  • Jes 38:10
    73%

    10Jeg sa: I mine dagers midte må jeg gå inn gjennom dødsrikets porter; jeg er berøvet resten av mine år.

  • Jes 37:14-15
    2 vers
    73%

    14Hiskia tok brevene ut av hendene på sendebudene og leste dem. Så gikk han opp til Herrens hus og bredte dem ut for Herren.

    15Og Hiskia ba til Herren og sa:

  • Jes 37:21
    71%

    21Da sendte Jesaja, sønn av Amots, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du bad til meg om Sankerib, kongen av Assur, har jeg hørt.

  • 2 Kong 19:14
    71%

    14Hiskia tok brevene fra budbringerne, leste dem, gikk så opp til Herrens hus og bredte dem ut for Herren.

  • 2 Kong 19:1
    71%

    1Da kong Hiskia hørte det, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • Jes 37:1
    70%

    1Da kong Hiskia hørte dette, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

  • Jes 39:5
    70%

    5Da sa Jesaja til Hiskia: Hør ordet fra Herren, Allhærs Gud.

  • 2 Kong 20:16
    69%

    16Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens ord.

  • 2 Kong 19:20
    69%

    20Da sendte Jesaja, sønn av Amos, bud til Hiskia og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du har bedt til meg om Sanherib, Assyrias konge, har jeg hørt.

  • 2 Kong 8:8
    69%

    8Da sa kongen til Hasael: Ta med deg en gave, gå i møte med Guds mann og søk råd hos Herren gjennom ham og si: Blir jeg frisk av denne sykdommen?

  • 2 Kong 20:19
    69%

    19Da sa Hiskia til Jesaja: Det er godt det ordet fra Herren som du har talt. Og han sa: Ja, bare det blir fred og trygghet i mine dager.

  • Jes 37:5
    69%

    5Kong Hiskias tjenere kom da til Jesaja.

  • 2 Kong 16:19
    69%

    19Det som ellers er å fortelle om Ahas og alt han gjorde, står skrevet i krønikeboken for Judas konger.

  • 2 Krøn 32:9
    69%

    9Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærmakt var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, for å si:

  • Sal 30:2
    69%

    2Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har løftet meg opp og ikke latt mine fiender glede seg over meg.

  • Jes 36:1
    68%

    1I det fjortende året av kong Hiskias regjering kom Sanherib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

  • Sal 41:3
    68%

    3Herren verner ham og holder ham i live; han blir velsignet i landet. Du overgir ham ikke til fienders vilje.