Jakobs brev 4:5
Eller mener dere at Skriften taler tomme ord: Med brennende iver lengter han etter den Ånd han lot bo i oss?
Eller mener dere at Skriften taler tomme ord: Med brennende iver lengter han etter den Ånd han lot bo i oss?
Tror dere at Skriften taler forgjeves: Ånden som bor i oss, begjærer med misunnelse?
Eller mener dere at Skriften taler uten grunn: Med nidkjær iver lengter han etter den ånd han lot bo i oss?
Eller mener dere at Skriften taler forgjeves? Ånden som bor i oss, trakter med nidkjærhet.
Eller mener dere at Skriften taler uten grunn, at Ånden som bor i oss, lengter etter misunnelse?
Eller mener dere at Skriften taler forgjeves? Den Ånd som bor i oss, lengter etter det som vekker misunnelse?
Tror dere at Skriften sier dette uten grunn? Ånden i oss har misunnelige lengsler.
Eller tror dere at Skriften taler forgjeves? Den Ånd som bor i oss, lengter med misunnelse. Tvert imot, den gir enda større nåde.
Eller mener dere at Skriften taler forgjeves? Ånden som bor i oss, tørster etter misunnelse.
Eller mener dere det er uten grunn Skriften sier: Med nidkjærhet lengter den Ånd som har tatt bolig i oss?
Tror dere at Skriften sier forgjeves: Ånden som bor i oss, lengter med misunnelse?
Tror dere at Skriften for ingenting sier: Ånden som bor i oss, lengter etter misunnelse?
Eller mener dere at Skriften sier forgjeves: Ånden som bor i oss, lengter med misunnelse?
Eller mener dere at Skriften sier forgjeves: Ånden som bor i oss, lengter med misunnelse?
Eller tror dere at Skriften forgjeves sier: «Med misunnelse lengter Ånden som bor i oss?»
Or do you think Scripture says without reason that the spirit God caused to dwell in us longs jealously for us?
Tror dere at Skriften taler forgjeves? Ånden som bor i oss, lengter etter oss med misunnelse.
Eller mene I, at Skriften taler forgjæves? Den Aand, som boer i os, begjærer den Avind? Tværtimod, den giver større Naade.
Do ye think that the scripture saith in vain, The spirit that dwelleth in us lusteth to envy?
Tror dere at Skriften sier forgjeves: Den ånd som bor i oss, har en tendens til misunnelse?
Do you think that the Scripture says in vain, The spirit that dwells in us yearns jealously?
Do ye think that the scripture saith in vain, The spirit that dwelleth in us lusteth to envy?
Eller tror dere at Skriften uten grunn sier: "Ånden som bor i oss, lengter nidkjært"?
Tror dere det er forgjeves at Skriften sier: 'Med en glød misunner Ånden som bor i oss'?
Eller tror dere at Skriften taler forgjeves? Misunner ånden som han lot bo i oss?
Eller tror dere Skriften sier det uten grunn: Den Ånd som Gud har latt bo i oss, lengter etter oss med nidkjærhet?
Ether do ye thinke that the scripture sayth in vayne The sprite that dwelleth in you lusteth eve contrary to envie:
Ether do ye thinke yt the scripture sayth in vayne. The sprete yt dwelleth in you, lusteth euen contrary to enuie:
Doe ye thinke that the Scripture sayeth in vaine, The spirit that dwelleth in vs, lusteth after enuie?
Either do ye thynke that the scripture sayth in vayne, the spirite that dwelleth in vs, lusteth after enuie?
Do ye think that the scripture saith in vain, The spirit that dwelleth in us lusteth to envy?
Or do you think that the Scripture says in vain, "The Spirit who lives in us yearns jealously"?
Do ye think that emptily the Writing saith, `To envy earnestly desireth the spirit that did dwell in us,'
Or think ye that the scripture speaketh in vain? Doth the spirit which he made to dwell in us long unto envying?
Or think ye that the scripture speaketh in vain? Doth the spirit which he made to dwell in us long unto envying?
Or does it seem to you that it is for nothing that the holy Writings say, The spirit which God put into our hearts has a strong desire for us?
Or do you think that the Scripture says in vain, "The Spirit who lives in us yearns jealously"?
Or do you think the scripture means nothing when it says,“The spirit that God caused to live within us has an envious yearning”?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26La oss ikke bli innbilske, så vi provoserer hverandre og misunner hverandre.
1Hvor kommer stridene og kampene blant dere fra? Er det ikke nettopp fra lystene deres som fører krig i lemmene deres?
2Dere begjærer, men dere har ikke; dere dreper og er misunnelige, men dere kan ikke oppnå noe. Dere strider og kjemper. Dere har ikke fordi dere ikke ber.
3Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt, for å bruke det til egen lyst.
4Troløse mennesker! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.
14Men bærer dere på bitter misunnelse og selvhevdelse i hjertet, skal dere ikke skryte og lyve mot sannheten.
15Slik visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sjelisk og djevelsk.
16For der misunnelse og selvhevdelse rår, der er det uorden og alt som er ondt.
6Men han gir større nåde. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
4Grusom er vreden, harme som en flom; men hvem kan stå seg mot sjalusi?
16Jeg sier: Lev i Ånden, så skal dere slett ikke fullføre kjødets begjær.
17For kjøttet begjærer mot Ånden, og Ånden mot kjøttet; disse står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil.
15Elsk ikke verden eller det som er i verden. Hvis noen elsker verden, er ikke Faderens kjærlighet i ham.
16For alt som er i verden: kjødets begjær, øynenes begjær og stoltheten over det en er og har, det er ikke av Faderen, men av verden.
5ikke i lidenskapelig begjær, slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud.
2For harme dreper dåren, og misunnelse tar livet av den enfoldige.
22Eller vil vi vekke Herren til nidkjærhet? Er vi sterkere enn han?
16Men nå skryter dere i deres storlåtne selvsikkerhet. Alt slikt skryt er ondt.
30Et rolig hjerte gir kroppen liv, men misunnelse er råte i knoklene.
14Men enhver blir fristet når han dras og lokkes av sin egen lyst.
15Når lysten har unnfanget, føder den synd; og når synden er fullmoden, føder den død.
15Noen forkynner riktignok Kristus av misunnelse og strid, men noen også av god vilje.
4da er han oppblåst og forstår ingenting, men er sykelig opptatt av stridsspørsmål og ordkriger; av dette oppstår misunnelse, strid, spott og sverting, onde mistanker,
4Derfor undrer de seg over at dere ikke lenger løper med dem ut i den samme strøm av utskeielse, og de spotter dere.
14og sjalusien kommer over ham, og han blir sjalu på sin kone, og hun er blitt uren — eller sjalusien kommer over ham og han blir sjalu på sin kone, men hun er ikke blitt uren —
6Dette, brødre, har jeg brukt om meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere på oss skal lære ikke å gå ut over det som står skrevet, slik at ingen av dere blåser seg opp for den ene mot den andre.
7For hvem er det som skiller deg ut? Hva har du som du ikke har fått? Og har du da fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?
3For også vi var en gang uforstandige, ulydige og på villspor, vi var slaver under begjær og mang slags nytelser; vi levde i ondskap og misunnelse, vi var forhatte og hatet hverandre.
1Misunn ikke onde mennesker, og ha ikke lyst til å være sammen med dem.
19Men kjødets gjerninger er åpenbare; de er: ekteskapsbrudd, utukt, urenhet, skamløshet,
20avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, raserianfall, selviskhet, splittelser, partiånd,
21misunnelse, mord, fyll, festing, og slikt som dette. På forhånd sier jeg dere, som jeg også har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.
9Klag ikke på hverandre, søsken, så dere ikke blir dømt. Se, dommeren står for døren.
4har dere ikke da skapt skiller hos dere selv og blitt dommere med onde tanker?
8Derfor: Den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, han som også har gitt sin Hellige Ånd til oss.
3For dere er fortsatt kjødelige. For når det er sjalusi og strid og splittelser blant dere, er dere ikke da kjødelige og lever på menneskelig vis?
5For de som lever etter kjøttet, har tankene vendt mot det som hører kjøttet til, men de som lever etter Ånden, mot det som hører Ånden til.
34For sjalusi er en manns raseri; han sparer ikke på hevnens dag.
5Han som har gjort oss i stand til nettopp dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
13På dette vet vi at vi blir i ham og han i oss: at han har gitt oss av sin Ånd.
5La derfor det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap, ondt begjær og grådighet, som er avgudsdyrkelse.
20for menneskets sinne virker ikke Guds rettferdighet.
19Det er disse som skaper splittelser; de er verdslige, de har ikke Ånden.
6Dette er ikke noe å være stolte av. Vet dere ikke at en liten surdeig gjennomsyrer hele deigen?
16Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?
17La ikke hjertet ditt misunne synderne, men lev i frykt for Herren hele dagen.
29for at intet menneske skal kunne rose seg for Gud.
2Slik skal den tiden dere har igjen i kroppen, ikke lenger styres av menneskers begjær, men av Guds vilje.
12La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp, så dere lyder dens lyster.
29fylt av all slags urett, seksuell umoral, ondskap, grådighet, ondsinnethet; fulle av misunnelse, mord, strid, svik og nedrighet; hviskere,