Jobs bok 10:5

Norsk lingvistic Aug 2025

Er dine dager som et menneskes dager, dine år som en manns år,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Pet 3:8 : 8 Men én ting må dere ikke glemme, kjære: For Herren er én dag som tusen år, og tusen år som én dag.
  • Job 36:26 : 26 Se, Gud er stor, vi kjenner ham ikke; tallet på hans år kan ingen utforske.
  • Sal 90:2-4 : 2 Før fjellene ble født, før du formet jorden og verden, fra evighet til evighet er du Gud. 3 Du lar mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, menneskebarn! 4 For tusen år er i dine øyne som dagen i går når den er forbi, som en nattevakt i natten.
  • Sal 102:12 : 12 Dagene mine er som en skygge som strekker seg, jeg visner som gress.
  • Sal 102:24-27 : 24 Han har svekket min kraft på veien, han har forkortet dagene mine. 25 Jeg sier: Min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager! Dine år varer gjennom alle slekter. 26 I gammel tid grunnla du jorden, himmelen er dine henders verk. 27 De skal gå til grunne, men du består; de blir alle utslitt som en kledning. Du skifter dem ut som klær, og de skiftes bort.
  • Hebr 1:12 : 12 «Som en kappe skal du rulle dem sammen, og de blir forandret. Men du er den samme, og dine år tar ikke slutt.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    3Er det godt for deg at du undertrykker, at du forakter dine henders arbeid, mens du lar de ondes råd få fremgang?

    4Har du øyne av kjøtt? Ser du slik som et menneske ser?

  • 6siden du leter etter min skyld og gransker min synd?

  • 77%

    4Hjertet mitt ble hett i meg; mens jeg grunnet, flammet det opp som ild. Da talte jeg med tungen.

    5La meg få vite, Herren, min ende og hvor lange mine dager er, så jeg skjønner hvor forgjengelig jeg er.

  • 1Er ikke mennesket til hard tjeneste på jorden, og er ikke hans dager som en dagarbeiders?

  • 76%

    17Hva er et menneske, siden du gjør så mye av det og retter din oppmerksomhet mot det,

    18ser til det hver morgen og prøver det hvert øyeblikk?

  • 5Når hans dager er fast bestemt, når tallet på hans måneder er hos deg, har du satt hans grenser; dem overskrider han ikke.

  • 75%

    3Herre, hva er mennesket at du bryr deg om ham, et menneskebarn at du tenker på ham?

    4Mennesket er som et pust, hans dager er som en skygge som går forbi.

  • 20Er ikke mine dager få? La meg være, vend deg bort fra meg, så jeg kan få litt lindring.

  • 4Vet du ikke at dette har vært slik fra gammelt av, fra den tid da mennesket ble satt på jorden:

  • 24Han har svekket min kraft på veien, han har forkortet dagene mine.

  • 3Likevel fester du blikket på dette, og meg fører du for retten hos deg.

  • 5Du har holdt mine øyelokk våkne; jeg er urolig og taler ikke.

  • 47Hvor lenge, Herre, vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?

  • 73%

    3Du lar mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, menneskebarn!

    4For tusen år er i dine øyne som dagen i går når den er forbi, som en nattevakt i natten.

  • 73%

    10Også den gråhårede og den eldgamle er blant oss, eldre i dager enn din far.

    11Er Guds trøst for liten for deg, og ord som blir talt mildt til deg?

    12Hva er det som river med hjertet ditt, og hvorfor blunker øynene dine?

    13For du vender din ånd mot Gud og lar ord strømme ut av din munn.

    14Hva er et menneske, at det skulle være rent, og en som er født av kvinne, at han skulle være rettferdig?

  • 21Du vet det vel – du ble jo født da, og dagene dine er mange!

  • 73%

    9For alle våre dager svinner bort i din vrede; vi avslutter våre år som et sukk.

    10Våre leveår er sytti, ja, åtti om kreftene holder; men det beste ved dem er strev og møye. Snart er det forbi, og vi flyr av sted.

    11Hvem kjenner kraften i din vrede? Din harme svarer til den frykt vi skylder deg.

    12Lær oss å telle våre dager rett, så vi får visdom i hjertet.

  • 3Hvorfor blir vi regnet som fe, og hvorfor er vi dumme i deres øyne?

  • 7Var du det første mennesket som ble født? Ble du brakt til verden før haugene?

  • 9For vi er jo fra i går og vet ingenting; som en skygge er våre dager på jorden.

  • 15Menneskets dager er som gress, det blomstrer som blomsten på marken.

  • 5Er ikke din ondskap stor, og er det ingen ende på dine misgjerninger?

  • 11Mine dager er forbi; mine planer, hjertets ønsker, er revet bort.

  • 5Løft blikket mot himmelen og se, betrakt skyene: de er høyere enn deg.

  • 4Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt på plass,

  • 17Kan et menneske ha rett overfor Gud? Kan en mann være ren for sin skaper?

  • 14Når en mann dør, kan han da få liv? Alle mine stridsdager ville jeg vente, til min avløsning kom.

  • 4slik jeg var i min ungdoms dager, da Guds fortrolighet var over mitt telt.

  • 7Jeg sa: Alderen skal tale, de mange år skal gjøre visdom kjent.

  • 71%

    11Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Hva er min ende, at jeg skulle holde ut?

    12Er min styrke av stein? Er mitt kjøtt av bronse?

  • 11For ved meg blir dine dager mange, og leveår blir lagt til for deg.

  • 2Når jeg roper, svar meg, du min rettferds Gud! Du ga meg rom da jeg var i trengsel. Vær meg nådig og hør min bønn!

  • 8Vil du virkelig gjøre min rett til intet, dømme meg skyldig for at du skal få rett?

  • 10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye tærer bort av sorg, min sjel og min kropp likeså.

  • 1Mennesket, født av kvinne, lever få dager og er fullt av uro.

  • 17Ditt liv skal skinne lysere enn ved høylys dag; selv mørket blir som morgen.

  • 8Om et menneske lever mange år, skal det glede seg i dem alle og huske at mørkets dager blir mange; alt som kommer, er forgjeves.