Jobs bok 21:34

Norsk lingvistic Aug 2025

Hvordan kan dere da trøste meg med tomhet? Svarene deres er bare svik.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 16:2 : 2 Jeg har hørt mange slike ting; elendige trøstere er dere alle.
  • Job 32:3 : 3 Han ble også harm på de tre vennene, fordi de ikke fant noe svar, men likevel dømte Job skyldig.
  • Job 42:7 : 7 Etter at Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: "Jeg er harm på deg og på de to vennene dine, for dere har ikke talt rett om meg slik som min tjener Job."
  • Job 13:4 : 4 Men dere smører på med løgn; udugelige leger er dere alle.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 75%

    1Da svarte Job og sa:

    2Jeg har hørt mange slike ting; elendige trøstere er dere alle.

    3Tar det aldri slutt på vindord? Eller hva driver deg så du svarer?

  • 72%

    11Er Guds trøst for liten for deg, og ord som blir talt mildt til deg?

    12Hva er det som river med hjertet ditt, og hvorfor blunker øynene dine?

  • 18Hvorfor er min smerte uten ende og mitt sår uhelbredelig, det nekter å leges? Skal du virkelig være for meg som en svikefull bekk, som vann en ikke kan stole på?

  • 12Se, dere har alle sett det; hvorfor snakker dere da tomt?

  • 33Dalens jordklumper er søte for ham; etter ham følger alle mennesker, og foran ham er de uten tall.

  • 71%

    1Da svarte Job og sa:

    2Hør, ja, hør mine ord, la dette være den trøsten dere gir.

  • 18Min sorg er uten trøst; mitt hjerte er sykt i meg.

  • 25Og hvis ikke, hvem vil gjøre meg til løgner og gjøre mitt ord til intet?

  • 28Og nå, vær så snill: vend dere mot meg! Ville jeg lyve dere rett opp i ansiktet?

  • 3Skal folk tie for din tomme tale? Skal du få spotte uten at noen setter deg på plass?

  • 22Fordi dere har gjort den rettferdige motløs med løgn, enda jeg ikke har gjort ham sorg, og fordi dere har styrket hendene til den urettferdige, så han ikke vender om fra sin onde vei og får leve.

  • 21For å gjøre deg kjent med sanne ord, så du kan svare med sannhet til den som sender deg.

  • 3Likevel fester du blikket på dette, og meg fører du for retten hos deg.

  • 28For dere sier: Hvor er huset til stormannen, og hvor er teltene, boligene til de onde?

  • 24Hvorfor skjuler du ansiktet ditt og regner meg som din fiende?

  • 4Jeg vil svare deg, og også dine venner som er hos deg.

  • 4Er det et menneske jeg klager til? Hvorfor skulle jeg ikke være utålmodig?

  • 8Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke gagner.

  • 68%

    5Jeg ville styrket dere med min munn, og leppenes bevegelse ville dempe deres smerte.

    6Om jeg taler, blir min smerte ikke lindret; og om jeg tier, hva går da bort fra meg?

  • 68%

    1Da tok Job til orde og sa:

    2Hvor lenge vil dere plage meg og knuse meg med ord?

  • 20Er ikke mine dager få? La meg være, vend deg bort fra meg, så jeg kan få litt lindring.

  • 2Sannelig, spottere er hos meg, og øyet mitt må hvile på deres hån.

  • 10Det ville likevel være min trøst; jeg ville juble i en smerte som ikke skåner, for jeg har ikke fornektet Den Helliges ord.

  • 4Men dere smører på med løgn; udugelige leger er dere alle.

  • 21De hørte at jeg sukker; jeg har ingen trøster. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de jublet fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kalte på; måtte de bli som jeg.

  • 20Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for deg.

  • 1Da svarte Job og sa:

  • 15Hvor er da mitt håp? Mitt håp—hvem kan se det?

  • 16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.

  • 15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå!

  • 22Kall, så skal jeg svare; eller la meg tale, og svar du meg.

  • 2Når jeg roper, svar meg, du min rettferds Gud! Du ga meg rom da jeg var i trengsel. Vær meg nådig og hør min bønn!

  • 4Vet du ikke at dette har vært slik fra gammelt av, fra den tid da mennesket ble satt på jorden:

  • 1Da tok Job til orde og sa:

  • 29Blir jeg dømt skyldig, hvorfor skal jeg da streve forgjeves?

  • 3Hvilke råd du har gitt den uten visdom, og i rikt monn gjort klokskap kjent!

  • 19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?

  • 12Jeg ga akt på dere; men se, ingen av dere kunne gjendrive Job eller svare på hans ord.

  • 5Dersom dere virkelig vil gjøre dere store mot meg og holder min skam meg imot,

  • 28Om dere sier: «Hvordan skal vi forfølge ham?», og mener at roten til saken er å finne hos meg,

  • 14hva skulle jeg da gjøre når Gud reiser seg? Når han gransker, hva skal jeg svare ham?

  • 1Da tok Job til orde og sa:

  • 29Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere bringer deres skyld i erindring når deres lovbrudd blir avslørt, så deres synder blir synlige i alle deres gjerninger — fordi dere blir husket — skal dere bli grepet i hånden.

  • 6Er ikke din gudsfrykt din trygghet, ditt håp – rettskaffenheten i dine veier?