Jobs bok 32:22

Norsk lingvistic Aug 2025

For jeg kan ikke smigre; snart kunne min skaper ta meg bort.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 17:5 : 5 Den som angir venner for egen vinning, hans barns øyne skal tæres bort.
  • Sal 12:2-3 : 2 Hjelp, Herre! For den fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blant menneskene. 3 Falskhet taler hver og en til sin neste; med glatte lepper, med dobbelt hjerte taler de.
  • Ordsp 29:5 : 5 Den som smigrer sin neste, brer ut et garn for hans føtter.
  • Gal 1:10 : 10 Søker jeg nå menneskers gunst – eller Guds? Eller prøver jeg å være mennesker til lags? Var det fortsatt mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener.
  • 1 Tess 2:5 : 5 For vi har aldri opptrådt med smigrende tale, slik dere vet, og heller ikke med påskudd for grådighet—Gud er vitne!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    20La meg tale, så får jeg lettet meg; la meg åpne leppene og svare.

    21Jeg vil ikke vise partiskhet mot noen, og jeg vil ikke smigre noe menneske.

  • 72%

    13Så dere ikke skal si: Vi har funnet visdom; det er Gud som må felle ham, ikke et menneske.

    14Han har ikke rettet ord mot meg; jeg vil ikke svare ham med deres ord.

  • 3Jeg henter min innsikt fra det fjerne og vil gi min skaper rett.

  • 28så gruer jeg for all min smerte; jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.

  • 71%

    34La ham ta staven sin fra meg, og la hans redsel ikke skremme meg.

    35Da vil jeg tale uten å frykte ham; for slik er det ikke med meg.

  • 23For Guds skrekk er over meg, og hans majestet kan jeg ikke utholde.

  • 27Hadde det ikke vært for fiendens hån, som jeg fryktet – at motstanderne deres skulle misforstå, at de skulle si: Vår hånd har hatt overtaket, ikke HERREN har gjort alt dette.

  • 70%

    8Hold løgn og falske ord borte fra meg! Gi meg verken fattigdom eller rikdom, men gi meg det brødet som er min del,

    9så jeg ikke, når jeg blir mett, fornekter deg og sier: Hvem er Herren? eller, når jeg blir fattig, stjeler og vanærer min Guds navn.

  • 32For han er ikke et menneske som jeg, så jeg kan svare ham, så vi kan gå sammen for retten.

  • 23For jeg vet at du fører meg til døden, til det huset som er fastsatt for alle levende.

  • 32Det jeg ikke ser, lær meg; har jeg gjort urett, vil jeg ikke gjøre det igjen.

  • 70%

    28også det ville være en straffbar synd, for da hadde jeg fornektet Gud i det høye.

    29Om jeg har gledet meg over min fiendes fall og jublet når ulykken rammet ham,

  • 22For bare noen få år kommer; så går jeg den veien jeg ikke vender tilbake fra.

  • 70%

    19Hvem vil føre sak mot meg? For da vil jeg tie og dø.

    20Bare to ting må du ikke gjøre mot meg; så skal jeg ikke gjemme meg for deg.

    21Hold din hånd borte fra meg, og la ikke din redsel skremme meg.

  • 4Hjertet mitt ble hett i meg; mens jeg grunnet, flammet det opp som ild. Da talte jeg med tungen.

  • 5Langt derifra at jeg skulle frikjenne dere! Inntil jeg dør, vil jeg ikke ta min uskyld fra meg.

  • 3"Hvem er det som formørker din plan med uforstand?" Slik har jeg talt om det jeg ikke forsto, om det som var for underfullt for meg, og som jeg ikke skjønte.

  • 22Er det fordi jeg har sagt: Gi meg noe, eller at dere skulle gi en gave for min skyld av deres midler?

  • 69%

    20Har jeg ikke skrevet for deg tretti ord, med råd og kunnskap?

    21For å gjøre deg kjent med sanne ord, så du kan svare med sannhet til den som sender deg.

  • 16Jeg er lei av det; jeg skal ikke leve evig. La meg være, for mine dager er bare et pust.

  • 20Er ikke mine dager få? La meg være, vend deg bort fra meg, så jeg kan få litt lindring.

  • 19Han er ikke partisk mot fyrster og tar ikke mer hensyn til den rike enn til den fattige; for alle er de hans henders verk.

  • 15Hadde jeg sagt: Jeg vil tale slik, se, da hadde jeg sviktet dine barns slekt.

  • 7Du vet jo at jeg ikke er skyldig, og ingen kan redde fra din hånd.

  • 11La din miskunn vare for dem som kjenner deg, og din rettferd for de oppriktige av hjertet.

  • 22Skal noen lære Gud kunnskap, han som dømmer selv de høyeste?

  • 10Jeg er blitt stum, jeg åpner ikke munnen, for det er du som har gjort det.

  • 6må han veie meg på rettferds vektskål, så Gud får kjenne min hederlighet.

  • 16Jeg har ikke vegret meg for å være hyrde for deg, og ulykkens dag har jeg ikke ønsket. Du vet det; det som gikk ut av mine lepper, sto rett for ditt ansikt.

  • 5Jeg ville få vite hvilke ord han ville svare meg med, og forstå hva han ville si til meg.

  • 5For Job har sagt: «Jeg har rett, men Gud har tatt min rett fra meg.»

  • 1En sang ved festreisene. Av David. Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, mine øyne er ikke stolte; jeg gir meg ikke av med store ting, med det som er for underfullt for meg.

  • 5Dersom dere virkelig vil gjøre dere store mot meg og holder min skam meg imot,

  • 6Det er for underfullt for meg; det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.

  • 6Gjør deg ikke stor i kongens nærvær, still deg ikke på de stores plass.

  • 12Ødeleggelser er i dens midte, undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torg.

  • 12Fra neseborene hans går det ut røyk, som fra en gryte som koker over siv.

  • 16For til deg, Herre, setter jeg mitt håp; du vil svare meg, Herre, min Gud.

  • 15Derfor skremmes jeg for hans ansikt; når jeg grunner på det, frykter jeg for ham.

  • 17For jeg er ikke blitt utslettet av mørket, enda mulmet har dekket ansiktet mitt.

  • 3Jeg har ikke lært visdom, og kunnskap om Den Hellige kjenner jeg ikke.

  • 4Et vrangt hjerte skal vike fra meg; det onde vil jeg ikke ha noe med å gjøre.