Dommernes bok 13:8
Da ba Manoa til Herren og sa: Herre, jeg ber deg: La den Guds mann du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal bli født.
Da ba Manoa til Herren og sa: Herre, jeg ber deg: La den Guds mann du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal bli født.
Da ba Manoa til Herren og sa: Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal bli født.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å, Herre, måtte Guds mann som du har sendt, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.
Da ba Manoah til HERREN og sa: Å, Herre, la den Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.
Da ba Manoah til Herren og sa: 'Herre, la den Guds mann du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.'
Da bad Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mann som du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mannen som du sendte komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
Da ba Manoah til Herren og sa: "Herre, la den Guds mann som du har sendt, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes."
Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann du sendte komme til oss igjen for å lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
Da ba Manoah Herren og sa: «Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
Da bad Manoah til Herren og sa: 'Herre min, la den mann av Gud du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal bli født.'
Da ba Manoah Herren og sa: «Å, Herre, la den gudsmannen du sendte, komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.»
Manoah ba til Herren og sa: «Herre, la gudsmannen du sendte komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal fødes.»
Then Manoah prayed to the Lord, saying, "Please, Lord, let the man of God you sent come back to us and teach us what we are to do with the boy who is to be born."
Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann som du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal bli født.»
Da bad Manoah til Herren og sagde: (Hør) mig, Herre! Kjære, lad den Guds Mand komme atter til os, som du udsendte, at han kan lære os, hvad vi skulle gjøre ved Drengen, som skal fødes.
Then Manoah intreated the LORD, and said, O my Lord, let the man of God which thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å, min Herre, la Guds mann som du har sendt komme igjen til oss og lære oss hva vi skal gjøre med det barnet som skal fødes.
Then Manoah entreated the LORD, and said, O my Lord, let the man of God whom you did send come again to us, and teach us what we shall do for the child who shall be born.
Then Manoah intreated the LORD, and said, O my Lord, let the man of God which thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Da ba Manoah til Herren og sa: Å Herre, la Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med barnet som skal fødes.
Manoah ba til Herren og sa: 'Å, Herre, la den Guds mann som du sendte komme til oss igjen for å lære oss hva vi skal gjøre for gutten som skal bli født.'
Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hva vi skal gjøre med det barnet som skal fødes.»
Så ba Manoah til Herren og sa: O Herre, la den gudsmannen du sendte komme til oss igjen og klargjøre for oss hva vi skal gjøre for barnet som skal komme.
Then Manoah prayed the LORDE, & sayde: Oh LORDE, let ye man of God whom thou hast sent, come to vs agayne, yt he maye enfourme vs what we shall do vnto the childe which shalbe borne.
Then Manoah prayed to the Lorde and saide, I pray thee, my Lorde, Let the man of God, whome thou sentest, come againe nowe vnto vs, and teach vs what we shall doe vnto the child when he is borne.
Then Manoah made intercession to the Lorde, and sayde: I pray thee my Lorde, let the man of God whiche thou sendedst, come agayne vnto vs, & teache vs what we shal do vnto the ladde whe he is borne.
¶ Then Manoah intreated the LORD, and said, O my Lord, let the man of God which thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Then Manoah entreated Yahweh, and said, Oh, Lord, please let the man of God whom you did send come again to us, and teach us what we shall do to the child who shall be born.
And Manoah maketh entreaty unto Jehovah, and saith, `O, my Lord, the man of God whom Thou didst send, let him come in, I pray thee, again unto us, and direct us what we do to the youth who is born.'
Then Manoah entreated Jehovah, and said, Oh, Lord, I pray thee, let the man of God whom thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Then Manoah entreated Jehovah, and said, Oh, Lord, I pray thee, let the man of God whom thou didst send come again unto us, and teach us what we shall do unto the child that shall be born.
Then Manoah made prayer to the Lord, and said, O Lord, let the man of God whom you sent come to us again and make clear to us what we are to do for the child who is to come.
Then Manoah entreated Yahweh, and said, "Oh, Lord, please let the man of God whom you did send come again to us, and teach us what we shall do to the child who shall be born."
Manoah prayed to the LORD,“Please, Lord, allow the man sent from God to visit us again, so he can teach us how we should raise the child who will be born.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Gud hørte Manoas bønn, og Guds engel kom igjen til kvinnen. Hun satt ute på marken, men Manoa, mannen hennes, var ikke hos henne.
10Kvinnen skyndte seg, løp av sted og fortalte det til mannen sin: Se, mannen som kom til meg den dagen, har vist seg for meg!
11Manoa sto opp og gikk etter sin kone. Han kom bort til mannen og sa: Er du mannen som talte til kvinnen? Han svarte: Det er jeg.
12Da sa Manoa: Måtte dine ord gå i oppfyllelse! Hva skal være guttens livsførsel, og hva skal han gjøre?
13Herrens engel sa til Manoa: Hun skal holde seg til alt det jeg sa til kvinnen.
14Hun må ikke spise noe som kommer fra vinranken, vin og sterk drikk må hun ikke drikke, og hun må ikke spise noe urent. Alt det jeg har pålagt henne, skal hun følge.
15Manoa sa til Herrens engel: Bli her hos oss nå, så skal vi tilberede et geitekje for deg.
16Herrens engel sa til Manoa: Om du også holder meg tilbake, spiser jeg ikke av maten din. Men dersom du vil gjøre et brennoffer, så ofre det til Herren. For Manoa visste ikke at det var Herrens engel.
17Manoa sa til Herrens engel: Hva er navnet ditt, så vi kan ære deg når det du har sagt, går i oppfyllelse?
18Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du etter navnet mitt? Det er underfullt.
19Så tok Manoa geitekjeet og grødeofferet og bar det fram på klippen som offer til Herren. Da skjedde det et under, mens Manoa og hans kone så på.
20Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterflammen. Manoa og hans kone så det og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
21Herrens engel viste seg ikke mer for Manoa og hans kone. Da skjønte Manoa at det var Herrens engel.
22Og Manoa sa til sin kone: Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud.
23Men hans kone sa til ham: Om Herren hadde villet drepe oss, ville han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender. Han ville heller ikke ha latt oss se alt dette eller nå latt oss høre slike ord.
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
2Det var en mann fra Sora, av Dans slekt, og han het Manoa. Hans kone var barnløs og hadde ikke født.
3Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se, du er barnløs og har ikke født; men du skal bli med barn og føde en sønn.
4Vokt deg nå: Du må ikke drikke vin eller sterk drikk, og du må ikke spise noe urent.
5For se, du skal bli med barn og føde en sønn. Det må ikke komme rakekniv på hans hode, for gutten skal være en nasireer, viet til Gud, fra mors liv. Han skal begynne å berge Israel fra filisternes hånd.
6Kvinnen kom og sa til sin mann: En Guds mann kom til meg, og han så ut som en Guds engel, svært fryktinngytende. Jeg spurte ham ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke navnet sitt.
7Han sa til meg: Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk, og du må ikke spise noe urent. For gutten skal være en nasireer, viet til Gud, fra mors liv til den dag han dør.
26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre, det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
11Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud! Om du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og barberkniv skal ikke komme på hans hode.
20Da det hadde gått en tid, ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun ga ham navnet Samuel, for hun sa: Fra Herren har jeg bedt ham til meg.
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du djerve kriger!
13Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! For din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, skal jeg føre ham fram, så han kan tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.
23Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som er godt i dine øyne. Bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til hun hadde avvent ham.
18Sakarias sa til engelen: Hvordan kan jeg få visshet om dette? For jeg er en gammel mann, og min kone er langt oppe i årene.
13Han ba til ham, og Herren lot seg bønnhøre; han hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem, til hans kongedømme. Da skjønte Manasse at Herren er Gud.
5De sa til ham: «Spør da Gud for oss, så vi får vite om den veien vi er på, vil lykkes.»
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og la min sønn dø?
16Han sa: "Ved denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene." Hun sa: "Nei, herre, Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne."
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
22Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
28Hun sa: "Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Du må ikke lure meg?"
17Din tjenestekvinne sa: Må min herre kongens ord gi meg ro! For min herre kongen er som en Guds engel til å høre det gode og det onde. Må Herren, din Gud, være med deg!
8Da kom Herrens ord til ham:
17Da svarte Eli: Gå i fred, og Israels Gud gi deg det du har bedt ham om!
18Gå, vær så snill, ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg. Jeg skal komme med min gave og legge den fram for deg. Han svarte: Jeg blir her til du kommer tilbake.
12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»
23Så fastet vi og ba vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
12Faren spurte dem: Hvilken vei gikk han? Og sønnene viste ham veien som Guds mann, han som var kommet fra Juda, hadde gått.
3«Må Herren din Gud kunngjøre for oss veien vi skal gå og det vi skal gjøre.»
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også gjøre ondt mot enken som jeg bor hos, så du lar sønnen hennes dø?
15Da sa han: Kom hjem med meg og spis et måltid.
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: «Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen hun ba Herren om.» Så gikk de til hjemmet sitt.