Dommernes bok 16:28
Da ropte Samson til Herren og sa: "Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan få én hevn for mine to øyne på filisterne."
Da ropte Samson til Herren og sa: "Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan få én hevn for mine to øyne på filisterne."
Da ropte Samson til Herren og sa: Å, Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg med ett kan få hevn over filisterne for mine to øyne.
Da ropte Samson til Herren og sa: «Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber, og styrk meg, jeg ber, bare denne gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne med ett hevnslag for ett av øynene mine.»
Og Samson ropte til HERREN og sa: Herre GUD, husk meg og styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg med ett kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Samson ropte til Herren og sa: ‘Herre Gud, husk meg nå og gjør meg sterk, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.’
Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.»
Og Samson ropte til Herren og sa: O Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, O Gud, så jeg kan få hevn på filistrene for mine to øyne.
Samson ropte til Herren og sa: Herre Gud, husk meg og styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan få hevne meg på filisterne for begge øynene mine!
Samson ropte til Herren: 'Herre, min Gud, husk meg nå og styrk meg denne ene gangen slik at jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.'
Samson ropte til Herren og sa: Å, Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Da ropte Samson til Herren og sa: ‘Herre Gud, husk meg og styrk meg – bare denne ene gangen, Gud – slik at jeg straks kan ta hevn over filisterne for de øyne de tok fra meg.’
Samson ropte til Herren og sa: Å, Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, kom i hu meg! Styrk meg denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for det ene av mine to øyne.»
Then Samson called to the LORD, 'Sovereign LORD, remember me. Please, God, strengthen me just once more, and let me with one blow get revenge on the Philistines for my two eyes.'
Simson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, vær så snill og styrk meg en siste gang, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for ett av mine to øyne.»
Men Samson kaldte paa Herren og sagde: Herre, Herre! Kjære, kom mig ihu, og Kjære, styrk mig dog, o Gud! denne Gang, at jeg maa eengang hevne mig tilgavns paa Philisterne for begge mine Øines Skyld!
And Samson called unto the LORD, and said, O Lord GOD, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
Samson ropte til Herren og sa: Herre Gud, kom i hu meg, ber jeg deg, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine to øyne.
Then Samson called to the LORD, saying, "O Lord GOD, remember me, I pray! Strengthen me, I pray, just this once, O God, that I may with one blow take vengeance on the Philistines for my two eyes."
And Samson called unto the LORD, and said, O Lord GOD, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
Samson ropte til Herren og sa: «Herre Gud, husk meg, vær så snill, og styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevnes på filistrene for mine to øyne.»
Samson ropte til Herren og sa: 'Herre Gud, husk meg, vær så snill, og styrk meg, vær så snill, denne ene gangen, Gud, så jeg kan ta hevn over filisterne for mine to øyne.'
Samson ropte til Herren og sa: «O Herre Gud, husk meg, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filistrene for mine to øyne.»
Da ropte Samson til Herren og sa: Herre Gud, husk meg nå, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine øyne.
But Samson called vpon the LORDE, & sayde: O LORDE LORDE, thynke vpon me, & strength me but this once O God I beseke the, yt for both myne eyes I maye auege me on the Philistynes.
Then Samson called vnto the Lorde, and sayde, O Lord God, I pray thee, thinke vpon me: O God, I beseech thee, strengthen me at this time onely, that I may be at once auenged of the Philistims for my two eyes.
And Samson called vnto the Lorde, and sayde: O Lorde God I pray thee thyncke vpon me, and strengthen me I beseche thee at this tyme onelye O God, that I may be at once auenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson called unto the LORD, and said, O Lord GOD, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
Samson called to Yahweh, and said, Lord Yahweh, remember me, Please, and strengthen me, Please, only this once, God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson calleth unto Jehovah, and saith, `Lord Jehovah, remember me, I pray Thee, and strengthen me, I pray Thee, only this time, O God; and I am avenged -- vengeance at once -- because of my two eyes, on the Philistines.'
And Samson called unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson called unto Jehovah, and said, O Lord Jehovah, remember me, I pray thee, and strengthen me, I pray thee, only this once, O God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes.
And Samson, crying out to the Lord, said, O Lord God, do have me now in mind, and do make me strong only this once, O God, so that I may take one last payment from the Philistines for my two eyes.
Samson called to Yahweh, and said, "Lord Yahweh, remember me, please, and strengthen me, please, only this once, God, that I may be at once avenged of the Philistines for my two eyes."
Samson called to the LORD,“O Sovereign LORD, remember me! Strengthen me just one more time, O God, so I can get swift revenge against the Philistines for my two eyes!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Så grep Samson de to midtsøylene som huset hvilte på, og støttet seg mot dem, den ene med høyre hånd og den andre med venstre.
30Samson sa: "La meg dø sammen med filisterne!" Så tok han i av all kraft, og huset styrtet sammen over høvdingene og over hele folket som var der. Slik ble de døde som han felte ved sin død, flere enn dem han hadde felt i sin levetid.
31Da kom brødrene hans og hele hans fars hus ned, tok ham med seg, bar ham opp og gravla ham mellom Sora og Esjtaol, i graven til faren hans, Manoa. Han hadde dømt Israel i tjue år.
17Så fortalte han henne hele sitt hjerte og sa: "Barberkniv har aldri kommet på hodet mitt, for jeg er en Guds nasireer fra mors liv. Dersom jeg blir klippet, vil min kraft vike fra meg; jeg blir svak og blir som alle andre mennesker."
18Da Delila så at han hadde fortalt henne hele sitt hjerte, sendte hun bud og kalte på filisternes høvdinger og sa: "Kom opp denne gangen, for nå har han fortalt meg hele sitt hjerte." Da kom filisternes høvdinger opp til henne, og de hadde sølvet med seg.
19Så lot hun ham sovne på fanget sitt. Hun ropte på en mann, og han klippet av de sju hårlokkene på hodet hans. Hun begynte å svekke ham, og kraften hans vek fra ham.
20Og hun sa: "Filisterne er over deg, Samson!" Han våknet av søvnen og sa: "Jeg skal gå ut som før og riste meg fri." Han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
21Da grep filisterne ham og stakk ut øynene hans. De førte ham ned til Gaza, bandt ham med bronselenker, og han ble satt til å male i fengselet.
22Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at det var blitt klippet.
23Filisternes høvdinger samlet seg for å ofre et stort offer til sin gud Dagon og holde fest. De sa: "Guden vår har gitt fienden vår Samson i våre hender."
24Da folket fikk se ham, priste de sin gud og sa: "Guden vår har gitt fienden vår i våre hender, han som har ødelagt landet vårt og som har felt så mange av våre."
25Da de var blitt glade til sinns, sa de: "Kall på Samson, så han kan underholde oss!" De hentet Samson fra fengselet, og han underholdt dem. De stilte ham mellom søylene.
26Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: "La meg få slippe til og la meg føle etter søylene som huset hviler på, så jeg kan støtte meg til dem."
27Huset var fullt av menn og kvinner; alle filisternes høvdinger var der. Og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som sto og så på mens Samson underholdt.
6Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? De svarte: Samson, timnaittens svigersønn; for svigerfaren hans tok henne og ga henne til forloveren hans. Så dro filisterne opp og brente henne og faren hennes med ild.
7Da sa Samson til dem: Siden dere har gjort dette, vil jeg ta hevn på dere; deretter skal jeg holde opp.
8Han slo dem hofte og lår med et stort slag. Deretter dro han ned og slo seg ned i kløften i klippen ved Etam.
3Da sa Samson: Denne gangen er jeg uten skyld overfor filisterne når jeg gjør dem ondt.
3Men Samson lå til midnatt; ved midnatt sto han opp, grep portfløyene i byporten og de to dørstolpene, dro dem opp sammen med tverrbommen, la dem på skuldrene og bar dem opp på toppen av det fjellet som ligger rett imot Hebron.
4Siden ble han glad i en kvinne i Sorek-dalen som het Delila.
5Da kom filisternes høvdinger opp til henne og sa: "Lokk ham og finn ut hvor hans store kraft kommer fra, og hvordan vi kan få makt over ham, så vi kan binde ham og plage ham. Så skal vi hver gi deg elleve hundre sjekel sølv."
6Delila sa til Samson: "Si meg, vær så snill: Hva er det som gjør deg så sterk, og hvordan kan du bindes så du blir gjort hjelpeløs?"
7Samson sa til henne: "Hvis de binder meg med sju ferske buestrenger som ikke er tørket, blir jeg svak og blir som alle andre menn."
8Da brakte filisternes høvdinger henne sju ferske buestrenger som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
9Bakholdsmennene satt inne i rommet hennes. Hun ropte til ham: "Filisterne er over deg, Samson!" Da slet han buestrengene av seg slik en lintråd slites når den kjenner lukten av ild. Og hemmeligheten med kraften hans ble ikke kjent.
10Da sa Delila til Samson: "Se, du har narret meg og talt løgn til meg. Nå må du si meg hvordan du kan bindes."
11Han sa til henne: "Hvis de binder meg med nye tau som ikke har vært brukt til arbeid, blir jeg svak og blir som alle andre menn."
12Så tok Delila nye tau og bandt ham med dem. Hun ropte til ham: "Filisterne er over deg, Samson!" Men bakholdsmannen satt i kammeret. Da rev han dem av armene som en tråd.
13Delila sa til Samson: "Til nå har du bare narret meg og talt løgn til meg. Si meg hvordan du kan bindes." Han sa til henne: "Hvis du vever de sju hårlokkene på hodet mitt inn i renningen på veven."
14Så festet hun det med vevspiken og sa til ham: "Filisterne er over deg, Samson!" Han våknet av søvnen, og han rev løs vevspiken, veven og renningen.
15Da sa hun til ham: "Hvordan kan du si: 'Jeg elsker deg', når hjertet ditt ikke er med meg? Dette er tredje gangen du har narret meg og ikke sagt meg hva som gjør deg så sterk."
10Da sa mennene i Juda: Hvorfor har dere dratt opp mot oss? De svarte: For å binde Samson har vi dratt opp, for å gjøre mot ham slik som han gjorde mot oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften i klippen ved Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Slik de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg og gi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg meg at dere ikke selv vil overfalle meg.
15Han fikk øye på en fersk eselkjeve, rakte ut hånden og tok den, og med den slo han tusen mann.
16Da sa Samson: Med eselkjeven: haug på haug! Med eselkjeven slo jeg tusen mann.
17Da han var ferdig med å tale, kastet han kjevebeinet fra seg, og han kalte stedet Ramat-Lehi.
18Han ble svært tørst og ropte til Herren: Du har gitt din tjener denne store frelse. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
46I dag vil Herren gi deg i min hånd. Jeg skal slå deg og ta hodet av deg. I dag vil jeg gi likene i filisternes leir til himmelens fugler og jordens ville dyr. Da skal hele jorden forstå at det er en Gud i Israel.
15Den sjuende dagen sa de til Samsons kone: «Overtal mannen din til å forklare oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus opp. Har dere ikke invitert oss for å gjøre oss fattige?»
16Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt den til faren og moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?»
1Samson dro ned til Timna; der fikk han se en kvinne blant filisternes døtre.
2Så dro han opp og fortalte det til sin far og sin mor: «Jeg har sett en kvinne i Timna blant filisternes døtre. Nå må dere ta henne til kone for meg.»
3Faren og moren hans sa til ham: «Finnes det ikke en kvinne blant dine brødres døtre og i hele mitt folk, siden du går for å ta deg en kone blant de uomskårne filisterne?» Men Samson sa til sin far: «Ta henne til meg, for hun er den rette for meg.»
4Faren og moren visste ikke at dette kom fra Herren; han søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
19Da kom Herrens ånd over ham med kraft. Han dro ned til Asjkelon, slo i hjel tretti menn, tok klærne deres og ga skiftene til dem som hadde forklart gåten. Deretter flammet vreden hans opp, og han dro opp til sin fars hus.
15Du vet det, Herre. Kom meg i hu og ta deg av meg! Ta hevn for meg på dem som forfølger meg. Riv meg ikke bort i din langmodighet. Vit at jeg bærer spott for din skyld.
8Israelittene sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.»
3Hvor lenge må jeg ha uro i sjelen og sorg i hjertet hele dagen? Hvor lenge skal fienden ha overtaket over meg?