Dommernes bok 5:7
Landsbylivet opphørte i Israel, de opphørte, til jeg sto opp, Debora, til jeg sto opp som en mor i Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, de opphørte, til jeg sto opp, Debora, til jeg sto opp som en mor i Israel.
Landsbyfolket sviktet, de sviktet i Israel, til jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, det opphørte, til jeg, Debora, sto fram, ja, jeg sto fram som en mor i Israel.
Det var slutt med ledere i Israel, det var slutt, inntil jeg, Debora, sto frem, inntil jeg sto frem som en mor i Israel.
Byene i Israel var øde, de var forlatt, inntil jeg, Debora, trådte fram, som en mor for Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto fram, sto fram som en mor i Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Deborah, steg opp, jeg ble en mor for Israel.
Det manglet landsbyer i Israel, de manglet, inntil jeg, Debora, sto frem, inntil jeg sto frem som en mor i Israel.
Krigere fantes ikke i Israel, de ble borte til jeg, Debora, sto frem, sto frem som en mor i Israel.
Landsbyenes innbyggere opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, reiste meg, jeg reiste meg som en mor i Israel.
Innbyggerne i landsbyene forsvant i Israel, helt til jeg, Debora, reiste meg som en mor for Israel.
Landsbyenes innbyggere opphørte, de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, reiste meg, jeg reiste meg som en mor i Israel.
Bylivet i Israel opphørte, avlyttet, inntil jeg, Debora, reiste meg, en mor i Israel.
Village life in Israel ceased, ceased until I, Deborah, arose, a mother in Israel.
Landsbylivet opphørte i Israel, det opphørte, til jeg, Debora, sto frem, helt til jeg sto frem som en mor i Israel.
Der fattedes Landsbyer i Israel, de fattedes, indtil jeg, Debora, kom op, indtil jeg opkom, en Moder i Israel.
The inhabitants of the villages ceased, they ceased in Israel, until that I Deborah arose, that I arose a mother in Israel.
Innbyggerne i landsbyene opphørte; de opphørte i Israel, inntil jeg, Debora, sto frem, sto frem som en mor i Israel.
The inhabitants of the villages ceased, they ceased in Israel, until I, Deborah, arose, that I arose a mother in Israel.
The inhabitants of the villages ceased, they ceased in Israel, until that I Deborah arose, that I arose a mother in Israel.
Lederne opphørte i Israel, de opphørte, til jeg, Deborah, sto opp, til jeg reiste meg som en mor i Israel.
Landsbyene opphørte i Israel - de opphørte, inntil jeg, Debora, reiste meg, en mor i Israel.
Herskerne opphørte i Israel, de opphørte, inntil jeg, Debora, sto opp, inntil jeg sto opp som en mor i Israel.
Landsbyene var borte i Israel, borte, inntil du, Deborah, kom frem, inntil du kom frem som en mor i Israel.
There was scarcenesse, there was scarcenesse of housbande men in Israel, vntyll I Debbora came vp, vntyll I came vp a mother in Israel.
The townes were not inhabited: they decayed, I say, in Israel, vntill I Deborah came vp, which rose vp a mother in Israel.
The inhabitants of the townes were gone, they were gone in Israel, vntyll I Debora came vp, which came vp a mother in Israel.
[The inhabitants of] the villages ceased, they ceased in Israel, until that I Deborah arose, that I arose a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
Villages ceased in Israel -- they ceased, Till that I arose -- Deborah, That I arose, a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel, they ceased, Until that I Deborah arose, That I arose a mother in Israel.
Country towns were no more in Israel, *** were no more, till you, Deborah, came up, till you came up as a mother in Israel.
The rulers ceased in Israel. They ceased until I, Deborah, arose; Until I arose a mother in Israel.
Warriors were scarce, they were scarce in Israel, until you arose, Deborah, until you arose as a motherly protector in Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6I Sjamgars, Anat-sønnens, dager, i Jaels dager lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete sideveier.
8De valgte nye guder; da kom krig til portene. Var skjold å se eller spyd blant førti tusen i Israel?
9Mitt hjerte går til Israels ledere, til dem som meldte seg frivillig blant folket. Lov Herren!
2Herren overgav dem i hendene til Jabin, kongen i Kanaan, som regjerte i Hasor. Hærføreren hans var Sisera, og han holdt til i Harosjet-Hagojim.
3Da ropte israelittene til Herren, for han hadde ni hundre vogner av jern, og han undertrykte israelittene hardt i tjue år.
4Debora, en profetkvinne, Lappidots kone, dømte Israel på den tiden.
5Hun satt under Deboras palme mellom Rama og Betel i Efraims fjell, og israelittene gikk opp til henne for å få dom.
6Hun sendte bud og kalte Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali. Hun sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå til Taborfjellet og ta med deg ti tusen mann av Naftali og Sebulon!
7Så vil jeg lokke Sisera, Jabins hærfører, med vognene hans og hele styrken hans til Kisjonsbekken, og jeg vil gi ham i din hånd.
8Barak sa til henne: Hvis du går med meg, går jeg; men hvis du ikke går med meg, går jeg ikke.
9Hun sa: Jeg skal gå med deg. Men æren blir ikke din på den veien du går; for Herren vil overgi Sisera i en kvinnes hånd. Så brøt Debora opp og dro med Barak til Kedesj.
10Barak kalte sammen Sebulon og Naftali til Kedesj. Han dro opp til fots med ti tusen mann, og Debora dro opp sammen med ham.
1Den dagen sang Debora og Barak, Abinoams sønn, og sa:
2Når førere fører an i Israel, når folket melder seg frivillig, lov Herren!
11Ved lyden av bueskyttere ved vanningsstedene, der forteller de om Herrens rettferdige gjerninger, Herrens rettferdige gjerninger mot hans landsbyer i Israel. Da dro Herrens folk ned til portene.
12Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Stå opp, Barak, ta dine fanger, Abinoams sønn!
13Da dro en rest ned mot de mektige; Herren dro ned for meg mot heltene.
14Fra Efraim kom de, deres rot i Amalek; etter deg, Benjamin, blant dine skarer. Fra Makir kom førere ned, og fra Sebulon de som bar skriverstaven.
15Fyrstene i Isaskar var med Debora, og Isaskar, slik også Barak; ned i dalen gikk han i hans spor. I Rubens flokker var store hjertets overveielser.
12De meldte til Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp på Taborfjellet.
13Da kalte Sisera sammen alle vognene sine, ni hundre jernvogner, og hele folket som var hos ham, fra Harosjet-Hagojim til Kisjonsbekken.
14Da sa Debora til Barak: Stå opp! For dette er dagen da Herren har gitt Sisera i din hånd. Går ikke Herren ut foran deg? Da gikk Barak ned fra Taborfjellet, og ti tusen mann fulgte ham.
15Herren brakte Sisera, alle vognene og hele hæren i panikk for Barak. Sisera steg ned fra vognen og flyktet til fots.
16Barak forfulgte vognene og hæren helt til Harosjet-Hagojim. Hele Siseras hær falt for sverdets egg; ikke én eneste mann ble igjen.
17Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Heber kenittens kone. For det var fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og Heber kenittens hus.
28Ved vinduet kikket Siseras mor ut og jamret, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor er vognenes hovslag så sene?
29Hennes viseste fyrstinner svarer henne, også hun selv gjentar sine ord for seg:
1Men du, Betlehem Efrata, liten til å være blant slektene i Juda, fra deg skal det for meg komme en som skal være hersker i Israel. Hans opphav er fra gammel tid, fra evighets dager.
22Da Barak kom og forfulgte Sisera, gikk Jael ut for å møte ham og sa: Kom, jeg skal vise deg mannen du leter etter. Han gikk inn til henne, og der lå Sisera død med teltpluggen i tinningen.
23Slik ydmyket Gud den dagen Jabin, kongen i Kanaan, for israelittene.
24Israels makt presset stadig hardere mot Jabin, kongen i Kanaan, til de hadde utryddet Jabin, kongen i Kanaan.
2Hun er falt, hun reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sin jord, det finnes ingen som reiser henne opp.
28Midjan ble kuet for Israels barn og våget ikke lenger å løfte hodet. Landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
3Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds, navns majestet. De skal bo, for nå skal han være stor til jordens ender.
24Velsignet blant kvinner er Jael, kenitten Hebers kone; velsignet er hun blant kvinnene i teltet.
9Hun som har født sju, visnet bort; hennes liv for ut. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og ydmyket. Den resten som er igjen av dem, vil jeg overgi til sverdet for øynene på deres fiender, sier Herren.
9Fra Gibeadagene har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke krigen nå innhente dem i Gibea, mot urettens sønner?
20Så sa han til henne: Stå i teltdøren. Om det kommer noen og spør deg: «Er det en mann her?», skal du svare: «Nei.»
19Israels sønner sto opp tidlig neste morgen og slo leir mot Gibea.
16Da reiste Herren opp dommere, og de frelste dem fra hendene på dem som plyndret dem.
8Debora, Rebekkas amme, døde, og hun ble begravet nedenfor Betel, under eiken. Eiken fikk navnet Allon-Bakut, Gråte-eika.
14Derfor skal det reise seg en larm blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli ødelagt – som da Shalman la Bet-Arbel i grus på krigens dag; mor med barn ble knust.
8Etter ham dømte Ibzan fra Betlehem Israel.
38Deretter vendte Josva, med hele Israel, seg mot Debir og kjempet mot byen.
30Slik ble Moab underkuet den dagen under Israels hånd, og landet hadde fred i åtti år.
17Alle ble innført i slektsregisteret i Jotams dager, kongen av Juda, og i Jeroboams dager, kongen av Israel.
5I de tidene var det ikke fred for den som dro ut eller for den som kom inn, for det var stor uro blant alle som bodde i landene.
19Jeg hører til de fredsæle og trofaste i Israel. Du søker å ta livet av en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du ødelegge Herrens arv?
5Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk Gileads eldste av sted for å hente Jefta fra landet Tob.