Dommernes bok 5:28
Ved vinduet kikket Siseras mor ut og jamret, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor er vognenes hovslag så sene?
Ved vinduet kikket Siseras mor ut og jamret, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor er vognenes hovslag så sene?
Siseras mor så ut gjennom vinduet og ropte gjennom sprossene: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor sinker hjulene på vognene?
Gjennom vinduet så og klaget Siseras mor, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor lar hjulene på vognene hans vente på seg?
Gjennom vinduet så Siseras mor ut og ropte gjennom gitteret: Hvorfor drøyer hans vogn med å komme? Hvorfor er hans vogners hjul så sene?
Gjennom vinduet så hun og ropte, Siseras mor, fra gitteret: Hvorfor drøyer hans vogn med å komme? Hvorfor kommer vognhjulene sakte?
Siseras mor kikket ut gjennom vinduet og klaget gjennom gitterverket: "Hvorfor drøyer hans vogn så lenge? Hvorfor lar hans vognhjul vente på seg?"
Mor til Sisera så ut av vinduet, og ropte gjennom sprossene: Hvorfor drøyer hans vogn så lenge med å komme? Hvorfor drøyer hjulene på hans vogner?
Siseras mor så ut av vinduet og ropte gjennom sprinklene: Hvorfor drøyer hans vogn å komme? Hvorfor blir hans vognhjul forsinket?
Gjennom vinduet skrek Siseras mor, i sprekken ropte hun: Hvorfor kommer ikke hans vogn, hvorfor trekker trinnene hans ut?
Siseras mor så ut gjennom vinduet og ropte gjennom gitteret: Hvorfor er hans stridsvogn så sen med å komme? Hvorfor drøyer hans stridsvogner?
Siseras mor kikket ut gjennom et vindu og ropte gjennom gitteret: «Hvorfor drøyer hans vogn med å komme? Hvorfor senkes hans hjulets hjul så sent?»
Siseras mor så ut gjennom vinduet og ropte gjennom gitteret: Hvorfor er hans stridsvogn så sen med å komme? Hvorfor drøyer hans stridsvogner?
Gjennom vinduet så hun, og ropte ut, Siseras mor, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer hans stridsvogn med å komme? Hvorfor drøyer trampet av hans vogner?
Through the window peered Sisera's mother; behind the lattice she cried out, 'Why is his chariot so long in coming? Why is the clatter of his chariots delayed?'
Gjennom vinduet så hun ut, Siseras mor, skrek gjennom gitteret: 'Hvorfor drøyer hans vogn å komme? Hvorfor hører jeg lyden av hans vogner så sent?'
Siseræ Moder saae ud af Vinduet og skreg overlydt igjennem Sprinkelværket: Hvi tøver hans Vogn at komme? hvi blive hans Vognhjul tilbage?
The mother of Sisera looked out at a window, and cried through the lattice, Why is his chariot so long in coming? why tarry the wheels of his chariots?
Siseras mor kikket ut av vinduet, og ropte gjennom gitteret: Hvorfor er vognen hans så lenge borte, hvorfor drøyer hjulene på vognene hans?
The mother of Sisera looked out of a window, and cried through the lattice, 'Why is his chariot so long in coming? why do the wheels of his chariots delay?'
The mother of Sisera looked out at a window, and cried through the lattice, Why is his chariot so long in coming? why tarry the wheels of his chariots?
Gjennom vinduet så hun ut og ropte, Siseras mor ropte gjennom gitteret, Hvorfor er hans stridsvogn så lenge om å komme? Hvorfor venter vognhjulene hans?
Gjennom vinduet så hun - ja, hun ropte - Siseras mor, gjennom gitteret: Hvorfor drøyer hans vogner i å komme? Hvorfor forsinkes hans vognhjuls trinn?
Gjennom vinduet så hun ut og ropte, Siseras mor ropte gjennom gitteret: Hvorfor tar det så lang tid før hans vogn kommer? Hvorfor drøyer hjulene på vognene hans?
Fra vinduet speidet hun og skrek, Siseras mor ropte ut gjennom vinduet, Hvorfor er vognen hans så lenge unna? Når vil lyden av hjulene hans høres?
His mother loked out at the wyndowe, & cried piteously thorow the trallace: Why tarieth his charet out so loge, that he cometh not? Wherfore do the wheles of his charet make so longe tarienge?
The mother of Sisera looked out at a windowe, and cryed thorowe the lattesse, Why is his charet so long a comming? why tary the wheeles of his charets?
The mother of Sisara loked out at a wyndowe, and cryed thorowe the lattesse: Why is his charret so long a commyng? Why tary the wheeles of his charettes?
The mother of Sisera looked out at a window, and cried through the lattice, Why is his chariot [so] long in coming? why tarry the wheels of his chariots?
Through the window she looked forth, and cried, The mother of Sisera [cried] through the lattice, Why is his chariot so long in coming? Why do the wheels of his chariots wait?
Through the window she hath looked out -- Yea, she crieth out -- the mother of Sisera, Through the lattice: Wherefore is his chariot delaying to come? Wherefore tarried have the steps of his chariot?
Through the window she looked forth, and cried, The mother of Sisera `cried' through the lattice, Why is his chariot so long in coming? Why tarry the wheels of his chariots?
Through the window she looked forth, and cried, The mother of Sisera [cried] through the lattice, Why is his chariot so long in coming? Why tarry the wheels of his chariots?
Looking out from the window she gave a cry, the mother of Sisera was crying out through the window, Why is his carriage so long in coming? When will the noise of his wheels be sounding?
"Through the window she looked out, and cried: Sisera's mother looked through the lattice. 'Why is his chariot so long in coming? Why do the wheels of his chariots wait?'
Through the window she looked; Sisera’s mother cried out through the lattice:‘Why is his chariot so slow to return? Why are the hoofbeats of his chariot-horses delayed?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Hennes viseste fyrstinner svarer henne, også hun selv gjentar sine ord for seg:
30Visst finner de og deler bytte: en jente, to jenter til hver mann; bytte av fargede klær til Sisera, bytte av fargede, broderte klær, et par broderte, fargede plagg – for halsene på dem som tar bytte.
24Velsignet blant kvinner er Jael, kenitten Hebers kone; velsignet er hun blant kvinnene i teltet.
25Han ba om vann, hun gav melk; i en skål for stormenn bar hun fram rømme.
26Hun rakte hånden ut etter teltpluggen, høyre hånd mot arbeidernes hammer. Hun slo Sisera, knuste hans hode, slo det i stykker og gjennomboret hans tinning.
27Mellom hennes føtter sank han, falt, han lå; mellom hennes føtter sank han, falt; der han sank, der falt han, død.
5Hun satt under Deboras palme mellom Rama og Betel i Efraims fjell, og israelittene gikk opp til henne for å få dom.
6Hun sendte bud og kalte Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali. Hun sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå til Taborfjellet og ta med deg ti tusen mann av Naftali og Sebulon!
7Så vil jeg lokke Sisera, Jabins hærfører, med vognene hans og hele styrken hans til Kisjonsbekken, og jeg vil gi ham i din hånd.
12De meldte til Sisera at Barak, Abinoams sønn, hadde dratt opp på Taborfjellet.
13Da kalte Sisera sammen alle vognene sine, ni hundre jernvogner, og hele folket som var hos ham, fra Harosjet-Hagojim til Kisjonsbekken.
14Da sa Debora til Barak: Stå opp! For dette er dagen da Herren har gitt Sisera i din hånd. Går ikke Herren ut foran deg? Da gikk Barak ned fra Taborfjellet, og ti tusen mann fulgte ham.
15Herren brakte Sisera, alle vognene og hele hæren i panikk for Barak. Sisera steg ned fra vognen og flyktet til fots.
16Barak forfulgte vognene og hæren helt til Harosjet-Hagojim. Hele Siseras hær falt for sverdets egg; ikke én eneste mann ble igjen.
17Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Heber kenittens kone. For det var fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og Heber kenittens hus.
18Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: Sving inn, min herre, sving inn til meg; vær ikke redd! Han svingte inn til henne i teltet, og hun dekket ham til med et teppe.
19Han sa til henne: La meg få drikke litt vann, for jeg er tørst. Hun åpnet skinnsekken med melk, gav ham å drikke og dekket ham til.
20Så sa han til henne: Stå i teltdøren. Om det kommer noen og spør deg: «Er det en mann her?», skal du svare: «Nei.»
21Men Jael, Hebers kone, tok en teltplugg, tok hammeren i hånden, gikk stille bort til ham og slo pluggen inn i tinningen hans, så den gikk ned i jorden. Han sov tungt og var utmattet, og han døde.
22Da Barak kom og forfulgte Sisera, gikk Jael ut for å møte ham og sa: Kom, jeg skal vise deg mannen du leter etter. Han gikk inn til henne, og der lå Sisera død med teltpluggen i tinningen.
2Herren overgav dem i hendene til Jabin, kongen i Kanaan, som regjerte i Hasor. Hærføreren hans var Sisera, og han holdt til i Harosjet-Hagojim.
3Da ropte israelittene til Herren, for han hadde ni hundre vogner av jern, og han undertrykte israelittene hardt i tjue år.
6I Sjamgars, Anat-sønnens, dager, i Jaels dager lå veiene øde; de som gikk på stiene, tok kronglete sideveier.
7Landsbylivet opphørte i Israel, de opphørte, til jeg sto opp, Debora, til jeg sto opp som en mor i Israel.
9Nå, hvorfor skriker du høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått tapt, siden veer har grepet deg som en fødende kvinne?
31For jeg hører en røst som fra en kvinne i barnsnød, angst som hos en førstegangsfødende: Sions datters røst gisper etter luft; hun brer ut hendene: Ve meg, for min sjel er utmattet av drapsmenn!
10Hvem er hun som trer fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærer med faner?
6For fra vinduet i huset mitt, gjennom gitteret, så jeg ut.
2Gråtende gråter hun om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle hennes elskere har hun ingen trøster; alle hennes venner har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
3Juda er gått i eksil for nød og stor trelldom; hun bor blant folkene, hun finner ikke ro. Alle som forfulgte henne, innhentet henne i trengslens trange pass.
26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.
56Den mest fornemme og bortskjemte kvinnen hos deg, som av finhet og skjørhet aldri har prøvd å sette fotsålen på jorden, hennes øye skal være ondt mot mannen i sin favn og mot sønnen og datteren sin,
57og mot etterbyrden som kommer ut mellom føttene hennes, og mot barna hun føder; for i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i dine byer.
18For et klagerop høres fra Sion: «Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, for boligene våre er kastet ned.»
16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nærmere hit, så vil jeg tale med deg.
9Hun som har født sju, visnet bort; hennes liv for ut. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og ydmyket. Den resten som er igjen av dem, vil jeg overgi til sverdet for øynene på deres fiender, sier Herren.
1Men du, Betlehem Efrata, liten til å være blant slektene i Juda, fra deg skal det for meg komme en som skal være hersker i Israel. Hans opphav er fra gammel tid, fra evighets dager.
19Tema-karavanene speidet; Sabas reisende håpet på dem.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin kjære? Under epletreet vekket jeg deg; der var din mor i rier med deg, der fødte hun som fødte deg.
15Så lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og i muren bodde hun.
12Våkn opp, våkn opp, Debora! Våkn opp, våkn opp, syng en sang! Stå opp, Barak, ta dine fanger, Abinoams sønn!
20Fra himmelen kjempet de, stjernene fra sine baner kjempet mot Sisera.
21Kisjons bekk rev dem bort, den eldgamle bekken, Kisjons bekk. Trå til, min sjel, i kraft!
3Ved portenes side, ved byens inngang, ved dørenes åpning roper hun høyt.
10Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap; også småbarna hennes ble knust på alle gatehjørner. Om hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store menn ble lenket med kjettinger.
10For den stengte ikke dørene til mors liv for meg; den holdt ikke ulykke skjult for mine øyne.