Markus 10:18
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, Gud.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten en, det er Gud.
Og Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Jesus svarte: "Hvorfor kaller du meg god? Ingen er helt god, unntatt én: Gud."
Og Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Det finnes bare én som er god, det er Gud.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
Jesus svarte: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
Jesus sa til ham: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, bare én, nemlig Gud.'
Jesus svarte: 'Hvorfor kaller du meg god? Det er kun én, nemlig Gud, som er god.'
Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
Jesus replied, 'Why do you call me good? No one is good except God alone.'
Jesus svarte: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
Men Jesus sagde til dem: Hvi kalder du mig god? Ingen er god, uden Een, nemlig Gud.
And Jesus said unto him, Why callest thou me good? there is none good but one, that is, God.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Det er ingen god uten én, nemlig Gud.
And Jesus said to him, Why do you call me good? No one is good but one, that is, God.
And Jesus said unto him, Why callest thou me good? there is none good but one, that is, God.
Jesus sa til ham: "Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god unntatt én—Gud.
Og Jesus sa til ham: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, unntatt én – Gud;
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, unntatt én, og det er Gud.
Iesus sayde to him: why callest thou me good? There is no ma good but one which is God.
But Iesus saide vnto him: Why callest thou me good? There is no man good, but God onely,
Iesus sayde to him, Why callest thou me good? there is none good but one, euen God.
Iesus sayde vnto hym: Why callest thou me good? There is no man good but one, which is God.
And Jesus said unto him, ‹Why callest thou me good?› [there is] ‹none good but one,› [that is], ‹God.›
Jesus said to him, "Why do you call me good? No one is good except one-- God.
And Jesus said to him, `Why me dost thou call good? no one `is' good except One -- God;
And Jesus said unto him, Why callest thou me good? none is good save one, `even' God.
And Jesus said unto him, Why callest thou me good? none is good save one, [even] God.
And Jesus said to him, Why do you say I am good? no one is good but one, and that is God.
Jesus said to him, "Why do you call me good? No one is good except one--God.
Jesus said to him,“Why do you call me good? No one is good except God alone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18En rådsherrer spurte ham: 'Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?'
19Jesus sa til ham: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.'
20Budene kjenner du: Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Ær din far og din mor.
21Han svarte: 'Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.'
22Da Jesus hørte det, sa han til ham: 'Én ting mangler deg ennå: Selg alt du eier og del ut til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!'
16Og se, en kom og sa til ham: Mester, hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?
17Han sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, Gud. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.
18Han spurte: Hvilke? Jesus svarte: Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt;
19Hedre din far og din mor; og: Du skal elske din neste som deg selv.
20Den unge mannen sa til ham: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. Hva mangler jeg ennå?
21Jesus sa til ham: Vil du være helhjertet, gå bort, selg det du eier, og gi til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
17Da han gikk ut på veien, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
31«Et annet, som er likt det, er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe annet bud er større enn disse.»
32Da sa den skriftlærde til ham: «Det er sant, lærer; du har talt rett. Han er én, og det er ingen annen enn ham.
19Budene kjenner du: Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ikke bedra. Hedre din far og din mor.
20Han svarte: Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.
21Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa: Én ting mangler deg: Gå bort, selg det du eier, og gi til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så, ta korset og følg meg.
28En av de skriftlærde som hadde hørt dem diskutere, og som visste at han hadde svart godt, kom og spurte ham: «Hvilket bud er det første av alle?»
29Jesus svarte: «Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én.
34Da Jesus så at han svarte klokt, sa han til ham: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget lenger å spørre ham.
10Som det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.
11Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud.
36Mester, hvilket bud er det største i loven?
37Han svarte: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.
28Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
46Hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?
28Da sa han til ham: "Du har svart rett. Gjør dette, så skal du leve."
29Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: "Og hvem er min neste?"
25Og se, en lovkyndig reiste seg for å sette ham på prøve og sa: "Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?"
26Han sa til ham: "Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?"
9Og dere skal ikke kalle noen her på jorden far; for dere har én Far, han i himmelen.
10Heller ikke skal dere la dere kalle veiledere; for én er deres veileder: Kristus.
36Han svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?
37Jesus sa til ham: Du har sett ham; det er han som taler med deg.
7«Hvordan kan han tale slik? Han spotter Gud. Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?»
15Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller er du misunnelig fordi jeg er god?
36sier dere da til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
33Jødene svarte ham: For en god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, fordi du, som er et menneske, gjør deg selv til Gud.
14Men han svarte: Menneske, hvem har satt meg til dommer eller skifter over dere?
1Til korlederen. Av David. Dåren sier i sitt hjerte: «Det finnes ingen Gud.» De har fordervet seg, de har gjort avskyelige gjerninger; det finnes ingen som gjør godt.
34Jesus svarte: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt deg det om meg?
8Men Jesus svarte: Vik bak meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.
20Han sa til dem: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte: «Guds Messias.»
17Jesus sa til dem: «Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» Og de undret seg over ham.
26De som hørte det, sa: 'Hvem kan da bli frelst?'
1Til korlederen. Etter Mahalat. En læresalme av David.
39Da svarte noen av de skriftlærde: Mester, du har talt godt.
3Alle har veket av, alle sammen er blitt fordervet; det finnes ingen som gjør godt, ikke en eneste.
13«Dere kaller meg Mester og Herre, og dere sier det med rette, for det er jeg.»
26Da ble de enda mer forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?