Johannes 20:28
Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Tomas svarte ham: «Min Herre og min Gud!»
Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Og Thomas svarte og sa til ham: "Min Herre og min Gud."
Thomas svarte og sa til ham: "Min Herre og min Gud!"
Og Thomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud.
Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Og Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud.
Tomas svarte ham: «Min Herre og min Gud!»
Thomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Thomas svarte: «Min Herre og min Gud!»
Thomas svarte ham og sa: «Min Herre og min Gud!»
Thomas svarte ham og sa: «Min Herre og min Gud!»
Thomas svarte og sa til ham: 'Min Herre og min Gud!'
Thomas answered him, 'My Lord and my God!'
Tomas svarte og sa til ham: «Min Herre og min Gud!»
Og Thomas svarede og sagde til ham: Min Herre og min Gud!
And Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
Thomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
And Thomas answered and said to him, My Lord and my God!
And Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
Thomas svarte ham: "Min Herre og min Gud!"
Thomas svarte og sa til ham: 'Min Herre og min Gud!'
Tomas svarte: Min Herre og min Gud!
Thomas svarte ham: Min Herre og min Gud!
Thomas answered and sayde vnto him: my Lorde and my God.
Thomas answered, & sayde vnto him: My LORDE, and my God.
Then Thomas answered, & said vnto him, Thou art my Lord, and my God.
Thomas aunswered, and sayde vnto hym: My Lorde, and my God.
And Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
Thomas answered him, "My Lord and my God!"
And Thomas answered and said to him, `My Lord and my God;'
Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
And Thomas said in answer, My Lord and my God!
Thomas answered him, "My Lord and my God!"
Thomas replied to him,“My Lord and my God!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med dem da Jesus kom.
25De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren min i naglemerkene og legge hånden min i siden hans, vil jeg ikke tro.
26Åtte dager senere var disiplene igjen samlet inne, og Tomas var sammen med dem. Jesus kom, selv om dørene var låst; han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
27Deretter sier han til Tomas: Kom med fingeren din, og se hendene mine! Kom med hånden din og legg den i siden min! Og vær ikke vantro, men troende.
29Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror.
36Han svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?
37Jesus sa til ham: Du har sett ham; det er han som taler med deg.
38Han sa: Jeg tror, Herre! Og han kastet seg ned for ham.
20Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Disiplene ble glade da de så Herren.
27Hun sier til ham: Ja, Herre, jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
15Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sier til ham: Herre, hvis det er du som har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg hente ham.
16Jesus sier til henne: Maria! Hun vender seg og sier til ham på hebraisk: Rabbuni – det betyr: Mester.
17Jesus sier til henne: Hold meg ikke fast! For jeg er ennå ikke steget opp til min Far. Men gå til brødrene mine og si til dem: Jeg stiger opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.
18Maria Magdalena kom og fortalte disiplene: Jeg har sett Herren! Og hun fortalte at han hadde sagt dette til henne.
5Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?
6Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.
16Tomas, også kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: La oss også gå, så vi kan dø med ham.
39Se på hendene og føttene mine, at det er meg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at jeg har.
40Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene.
16Simon Peter svarte: Du er Messias, den levende Guds Sønn.
17Jesus tok til orde og sa: Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart for deg, men min Far i himmelen.
31Jesus svarte dem: Tror dere nå?
28Peter svarte ham og sa: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
49Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.
13«Dere kaller meg Mester og Herre, og dere sier det med rette, for det er jeg.»
68Simon Peter svarte: Herre, hvem skulle vi gå til? Du har det evige livs ord.
69Og vi tror og vet at du er Kristus, den levende Guds Sønn.
33De som var i båten, falt ned og tilba ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
8Filip sier til ham: Herre, vis oss Far, så er det nok for oss.
9Jesus sier til ham: Så lenge har jeg vært hos dere, og du kjenner meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: Vis oss Far?
9Og se, Jesus kom dem i møte og sa: Vær hilset! De gikk fram, grep om føttene hans og tilba ham.
22Jesus svarte dem: Ha tro til Gud.
28Du er min Gud, jeg vil takke deg; min Gud, jeg vil opphøye deg.
28Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal herliggjøre det igjen.
19Jesus sa til ham: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.'
51Jesus tok til orde og sa til ham: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Den blinde sa til ham: Rabbuni, at jeg må få synet igjen.
18Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.
30Jeg og Faderen er ett.
30for mine øyne har sett din frelse,
39Da svarte noen av de skriftlærde: Mester, du har talt godt.
13De sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt Herren min, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
6Stolte har lagt skjulte feller for meg; de har bredt ut nett langs veien, snarer har de satt for meg. Sela.
29Men dere, spurte han, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Messias.
17Og da de fikk se ham, tilba de ham; men noen tvilte.
28Dere hørte at jeg sa til dere: Jeg går bort, og jeg kommer til dere. Dersom dere elsket meg, ville dere ha gledet dere over at jeg går til Far; for Far er større enn jeg.
41'Hva vil du jeg skal gjøre for deg?' Han svarte: 'Herre, la meg få synet igjen.'
42Jesus sa til ham: 'Få synet igjen! Din tro har frelst deg.'
22Judas – ikke Iskariot – sier til ham: Herre, hvordan kan det ha seg at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?
33De sa til ham: Herre, at øynene våre må bli åpnet.
20Han sa til dem: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte: «Guds Messias.»