Matteus 20:18

Norsk lingvistic Aug 2025

Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 16:21 : 21 Fra da av begynte Jesus å vise disiplene at han måtte dra til Jerusalem og lide mye under de eldste, overprestene og de skriftlærde, og at han skulle bli drept og på den tredje dag bli reist opp.
  • Matt 27:1 : 1 Da det ble morgen, holdt alle overprestene og folkets eldste råd mot Jesus for å få ham drept.
  • Matt 26:66 : 66 Hva mener dere? De svarte: Han er skyldig til døden.
  • Matt 17:22-23 : 22 Mens de var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, 23 og de skal drepe ham, og på den tredje dagen skal han bli reist opp. Da ble de dypt bedrøvet.
  • Matt 26:2 : 2 Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen blir overgitt for å bli korsfestet.
  • Mark 14:64-65 : 64 Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere? Alle dømte ham skyldig til døden. 65 Noen begynte å spytte på ham, de dekket til ansiktet hans, slo ham med knyttnevene og sa: Profetér! Og vaktene ga ham ørefiker.
  • Luk 22:71 : 71 Da sa de: Hva trenger vi lenger vitneprov til? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn.
  • Apg 2:23 : 23 Han ble utlevert etter Guds fastsatte råd og forutviten; dere naglet ham til korset og drepte ham ved lovløse menneskers hender.
  • Apg 4:27-28 : 27 Ja, sannelig, her i denne byen samlet både Herodes og Pontius Pilatus seg sammen med hedningene og Israels folk mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, 28 for å gjøre det som din hånd og din plan på forhånd hadde bestemt skulle skje.
  • Sal 2:1-3 : 1 Hvorfor er folkeslagene i opprør, hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves? 2 Kongene på jorden reiser seg, herskerne slår seg sammen mot Herren og mot hans salvede. 3 La oss rive i stykker deres lenker og kaste av oss deres bånd!
  • Sal 22:1-9 : 1 For korlederen. Etter «Hind ved morgengry». En salme av David. 2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse er ordene i mitt klagerop. 3 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, og om natten får jeg ingen ro. 4 Men du er den Hellige, du som troner på Israels lovsanger. 5 Til deg satte våre fedre sin lit; de stolte på deg, og du fridde dem ut. 6 Til deg ropte de og ble berget; de stolte på deg og ble ikke til skamme. 7 Men jeg er en mark og ikke en mann, spott for mennesker, foraktet av folket. 8 Alle som ser meg, håner meg; de vrenger leppen, de rister på hodet. 9 Overlat det til Herren! La ham fri ham, la ham berge ham, for han har jo behag i ham. 10 For du dro meg ut av mors liv, du gjorde meg trygg ved min mors bryst. 11 Til deg ble jeg overlatt fra mors liv; fra min mors liv har du vært min Gud. 12 Vær ikke langt borte fra meg, for nøden er nær, for det er ingen som hjelper. 13 Mange okser omringer meg, Basans sterke omkranser meg. 14 De sperrer opp gapet mot meg, som en rovgrisk og brølende løve. 15 Jeg er utøst som vann, alle mine bein er skilt fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre. 16 Min kraft er tørr som et potteskår, tungen min kleber ved ganen; du legger meg i dødens støv. 17 For hunder omringer meg, en flokk av ugjerningsmenn kringsetter meg; som en løve er de over mine hender og føtter. 18 Jeg kan telle alle mine bein; de stirrer, de ser på meg. 19 De deler mine klær mellom seg, og om min kappe kaster de lodd. 20 Men du, Herre, vær ikke langt borte! Min styrke, skynd deg til min hjelp! 21 Fri min sjel fra sverdet, min eneste fra hundens vold. 22 Frels meg fra løvens gap, fra villoksenes horn! Du har svart meg. 23 Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i forsamlingen vil jeg prise deg. 24 Dere som frykter Herren, lovpris ham! Ær ham, hele Jakobs ætt! Frykt ham, hele Israels ætt! 25 For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges lidelse; han skjulte ikke ansiktet for ham, men hørte da han ropte til ham. 26 Fra deg skal min lovsang lyde i den store forsamlingen; mine løfter vil jeg oppfylle for øynene på dem som frykter ham. 27 De ydmyke skal spise og bli mette; de som søker Herren, skal prise ham. Måtte deres hjerte leve for alltid! 28 Alle jordens ender skal minnes og vende om til Herren; alle folkeslekter skal bøye seg for deg. 29 For kongemakten tilhører Herren, han rår over folkene. 30 Alle de rike på jorden skal spise og bøye seg; for hans ansikt skal alle som går ned i støvet, knele – også den som ikke kan holde livet oppe. 31 En ætt skal tjene ham; det skal fortelles om Herren til en kommende slekt.
  • Sal 69:1-9 : 1 Til korlederen. Etter «Liljene». Av David. 2 Frels meg, Gud, for vannet har nådd meg til halsen. 3 Jeg har sunket ned i dypt søle, og jeg har ikke fotfeste. Jeg er kommet ut på dype vann, strømmen skyller over meg. 4 Jeg er utmattet av å rope, halsen er tørr; øynene svikter mens jeg venter på min Gud. 5 Flere enn hårene på hodet mitt er de som hater meg uten grunn. Tallrike og sterke er mine fiender, de som vil utslette meg med løgn. Det jeg ikke har røvet, må jeg gi tilbake. 6 Gud, du kjenner min dårskap, og min skyld er ikke skjult for deg. 7 La ikke dem som håper på deg, bli til skamme for min skyld, Herre, Allhærs Gud! La ikke dem som søker deg, bli til skamme for min skyld, Israels Gud! 8 For for din skyld har jeg båret spott; skammen har dekket ansiktet mitt. 9 Jeg er blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors sønner. 10 For iver for ditt hus har fortært meg, og spott fra dem som spotter deg, har falt på meg. 11 Jeg gråt og fastet; det ble til spott for meg. 12 Jeg tok sekk til min drakt, jeg ble et ordtak for dem. 13 De som sitter i porten, snakker om meg; de som drikker sterk drikk, synger om meg. 14 Men jeg, min bønn er til deg, Herren, i nådens tid. Gud, i din store miskunn, svar meg med din trofaste frelse. 15 Redd meg fra søla, la meg ikke synke! La meg bli berget fra dem som hater meg og fra det dype vannet. 16 La ikke strømmen skylle meg bort, la dypet ikke sluke meg, la ikke gropen lukke seg over meg. 17 Svar meg, Herre, for din miskunn er god; vend deg til meg etter din store barmhjertighet. 18 Skjul ikke ansiktet for din tjener! Jeg er i nød – skynd deg å svare meg! 19 Kom nær til mitt liv og løskjøp det; fri meg for mine fienders skyld. 20 Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for deg. 21 Hån har knust mitt hjerte, og jeg er syk. Jeg ventet på medynk, men det kom ikke, på trøstere, men jeg fant dem ikke. 22 De la galle i maten min, og til tørsten min ga de meg eddik å drikke. 23 La deres bord bli en snare for dem, og når de er trygge, en felle. 24 La øynene deres mørkne så de ikke ser, og gjør hoftene deres ustø alltid. 25 Øs din harme ut over dem; la din brennende vrede innhente dem. 26 La leiren deres bli øde, ingen må bo i teltene deres. 27 For de forfølger dem du har slått, og de forteller om smerten hos dem du har såret. 28 Legg skyld til deres skyld; la dem ikke få del i din rettferd. 29 La dem bli strøket ut av livets bok; la dem ikke bli innskrevet sammen med de rettferdige. 30 Men jeg er elendig og i smerte. Din frelse, Gud, må sette meg trygt i høyden. 31 Jeg vil prise Guds navn med sang, jeg vil opphøye ham med takk. 32 Det skal være Herren mer til glede enn en okse, en okse med horn og kløvde klover. 33 De ydmyke ser det og gleder seg; dere som søker Gud, må hjertet deres leve. 34 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke. 35 Himmel og jord skal prise ham, havene og alt som kryr i dem. 36 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda. De skal bo der og ta den i eie.
  • Jes 53:1-9 : 1 Hvem trodde vårt budskap? For hvem ble Herrens arm åpenbart? 2 Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd fra tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt. Vi så ham, men han hadde ikke det utseendet som gjorde at vi fant behag i ham. 3 Foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, vel kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi regnet ham ikke for noe. 4 Sannelig, det var våre sykdommer han bar, våre smerter tok han på seg. Men vi tenkte at han var rammet, slått av Gud og plaget. 5 Men han ble gjennomstunget for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle få fred, og ved hans sår ble vi helbredet. 6 Vi gikk oss alle vill som sauer, hver av oss vendte seg til sin egen vei. Men Herren lot all vår skyld ramme ham. 7 Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres til slakting, lik en søye som tier foran dem som klipper henne, åpnet han ikke sin munn. 8 Ved trengsel og dom ble han tatt bort. Hvem i hans samtid tenkte at han ble avskåret fra de levendes land? For mitt folks overtredelse kom slaget på ham. 9 Hans grav ble gitt blant de urettferdige, og ved sin død var han hos en rik, enda han ikke hadde gjort vold, og det fantes ikke svik i hans munn. 10 Men Herren ville knuse ham og la ham lide. Når han gjør sitt liv til et skyldoffer, skal han se etterkommere, han skal forlenge sine dager, og Herrens vilje skal lykkes ved hans hånd. 11 Etter sin sjels møye skal han se og bli tilfreds. Ved sin kunnskap skal den rettferdige, min tjener, gjøre de mange rettferdige, og deres skyld er det han som bærer. 12 Derfor vil jeg gi ham del blant de mange, med de mektige skal han dele bytte, fordi han tømte ut sitt liv til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd og gikk i forbønn for overtredere.
  • Dan 9:24-27 : 24 Sytti uker er fastsatt over folket ditt og over din hellige by for å gjøre ende på overtredelsen, gjøre slutt på synden og gjøre soning for skylden, for å føre fram en evig rettferd, for å forsegle syn og profet og for å salve det aller helligste. 25 Så skal du vite og forstå: Fra ordet gikk ut om å gjenreise og bygge Jerusalem, til en salvet, en fyrste, er det sju uker; og i sekstito uker skal byen igjen bli bygd opp, med torg og voll, men i trengselstider. 26 Etter de sekstito ukene skal en salvet bli utryddet, og ingenting blir ham til del. Byen og helligdommen skal ødelegges av en kommende fyrstes folk. Enden kommer som en flom, og til krigens slutt er ødeleggelsene fast besluttet. 27 Han skal stadfeste en pakt med de mange for én uke, og i halvparten av uken gjør han slutt på slaktoffer og grødeoffer. På vingen av avskyeligheter kommer en som ødelegger, og helt til fullendelsen – det som er fast besluttet – blir utøst over ødeleggeren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Mark 10:32-34
    3 vers
    91%

    32De var nå på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og de som fulgte, var redde. Han tok igjen de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle hende ham:

    33Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,

    34som skal håne ham og piske ham og spytte på ham og drepe ham; og på den tredje dagen skal han stå opp.

  • Matt 20:19
    84%

    19og de skal overgi ham til hedningene for å bli hånet og pisket og korsfestet. Og den tredje dagen skal han stå opp.

  • Luk 18:31-33
    3 vers
    84%

    31Han tok de tolv til side og sa til dem: 'Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet ved profetene om Menneskesønnen, skal oppfylles.

    32Han skal overgis til hedningene, og de skal håne ham, mishandle ham og spytte på ham.

    33De skal piske ham og drepe ham, og den tredje dagen skal han stå opp.'

  • Matt 20:17
    83%

    17Mens Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem:

  • Matt 17:22-23
    2 vers
    83%

    22Mens de var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,

    23og de skal drepe ham, og på den tredje dagen skal han bli reist opp. Da ble de dypt bedrøvet.

  • Matt 16:20-21
    2 vers
    80%

    20Da forbød han strengt disiplene å si til noen at han var Messias.

    21Fra da av begynte Jesus å vise disiplene at han måtte dra til Jerusalem og lide mye under de eldste, overprestene og de skriftlærde, og at han skulle bli drept og på den tredje dag bli reist opp.

  • Luk 22:22
    80%

    22For Menneskesønnen går bort slik det er fastsatt. Men ve det mennesket som forråder ham!

  • Luk 9:22
    79%

    22og sa: «Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og reises opp på den tredje dagen.»

  • Luk 24:7
    78%

    7og sa at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og stå opp på den tredje dagen.

  • Luk 24:20
    78%

    20og hvordan våre overprester og rådsherrer overgav ham til dødsdom og korsfestet ham.

  • Mark 14:41-42
    2 vers
    78%

    41Han kom for tredje gang og sa til dem: Sov dere bare videre og hvil dere. Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i hendene på syndere.

    42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.

  • Mark 8:31
    78%

    31Så begynte han å lære dem at Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli slått i hjel og etter tre dager stå opp.

  • Matt 26:2
    77%

    2Dere vet at om to dager er det påske, og Menneskesønnen blir overgitt for å bli korsfestet.

  • Mark 14:21
    77%

    21Menneskesønnen går bort, slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om det aldri var født.

  • Matt 26:45-46
    2 vers
    77%

    45Deretter kom han til disiplene og sa til dem: Sov dere bare videre og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.

    46Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.

  • Mark 9:31
    77%

    31For han underviste disiplene og sa til dem: Menneskesønnen blir overgitt i menneskers hender, og de skal drepe ham, og når han er blitt drept, skal han stå opp den tredje dagen.

  • Luk 19:28
    76%

    28Da han hadde sagt dette, gikk han foran og dro opp mot Jerusalem.

  • Luk 9:44
    75%

    44«La disse ordene trenge inn i ørene deres: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.»

  • Luk 22:4
    75%

    4Han gikk bort og snakket med øversteprestene og offiserene for tempelvakten om hvordan han kunne forråde ham til dem.

  • Matt 20:28
    74%

    28for likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.

  • Joh 19:16
    74%

    16Da overgav han ham til dem for at han skulle korsfestes. De tok Jesus med seg og førte ham bort.

  • Matt 26:24
    74%

    24Menneskesønnen går bort, slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.

  • Mark 14:10
    74%

    10Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde ham til dem.

  • Matt 27:1-2
    2 vers
    74%

    1Da det ble morgen, holdt alle overprestene og folkets eldste råd mot Jesus for å få ham drept.

    2De bandt ham, førte ham bort og overgav ham til stattholderen Pontius Pilatus.

  • Mark 15:1
    74%

    1Straks ved daggry holdt de øverste prestene sammen med de eldste og de skriftlærde og hele Rådet et rådsmøte; de bandt Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus.

  • Matt 26:18
    73%

    18Han sa: Gå inn i byen til en bestemt mann og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltid med disiplene mine.

  • Luk 22:2
    73%

    2Og øversteprestene og de skriftlærde søkte etter en måte å få ryddet ham av veien på, for de var redde for folket.

  • Luk 22:66
    73%

    66Da det ble dag, samlet folkets eldsteråd seg, både øversteprestene og de skriftlærde, og de førte ham fram for rådet sitt

  • Luk 21:16
    72%

    16Dere skal bli forrådt både av foreldre og søsken, slektninger og venner, og noen av dere skal de drepe.

  • Mark 14:1
    72%

    1Det var to dager igjen til påske og de usyrede brøds høytid. Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne gripe ham med list og få ham drept.

  • Mark 14:53
    72%

    53De førte Jesus til øverstepresten, og alle overprestene, de eldste og de skriftlærde kom sammen.

  • Luk 22:48
    72%

    48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?

  • Luk 20:20
    72%

    20De holdt ham under oppsikt og sendte spioner som lot som om de var rettskafne, for å fange ham i ord og kunne overgi ham til landshøvdingens myndighet.

  • Joh 18:32
    72%

    32Dette skjedde for at Jesu ord skulle bli oppfylt, det han hadde sagt da han antydet hva slags død han skulle dø.

  • Apg 20:22
    72%

    22Og nå, se, bundet av Ånden går jeg til Jerusalem uten å vite hva som vil møte meg der,

  • Luk 22:33
    72%

    33Da sa Peter til ham: Herre, jeg er klar til å gå både i fengsel og i døden sammen med deg.

  • Mark 13:12
    71%

    12Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn; barn skal reise seg mot foreldre og få dem drept.

  • Luk 9:51
    71%

    51Da tiden nærmet seg da han skulle tas opp, satte han ansiktet med fast beslutning mot Jerusalem.

  • Luk 20:1
    71%

    1En av dagene, mens han underviste folket i tempelet og forkynte evangeliet, kom overprestene og de skriftlærde sammen med de eldste bort til ham.

  • Matt 27:20
    71%

    20Men overprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om Barabbas og få Jesus drept.

  • Matt 26:36
    71%

    36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.