Ordspråkene 25:8
Gå ikke hastig til sak, ellers, hva vil du gjøre til slutt når din motpart gjør deg til skamme?
Gå ikke hastig til sak, ellers, hva vil du gjøre til slutt når din motpart gjør deg til skamme?
Gå ikke i hast for å føre sak, ellers vet du ikke hva du skal gjøre til slutt når naboen din gjør deg til skamme.
Gå ikke hastig i strid, ellers – hva vil du gjøre til slutt når din nabo gjør deg til skamme?
Gå ikke straks ut for å fyre opp til strid, for hva vil du gjøre til slutt, når din neste har gjort deg til skamme?
Ikke vær rask til å starte en konflikt, for hva vil du gjøre til slutt hvis din nabo setter deg på plass?
Gå ikke brått til strid, for hva vil du gjøre i slutten når din nabo setter deg i skam?
Gå ikke hurtig frem for å krangle, for du vet ikke hva utfallet vil bli, når naboen gjør deg til latter.
Ikke vær for rask til å gå til rettssak, for hva gjør du etterpå når din nabo har skammet deg ut?
Vær ikke for hastig med å gå til retten, hva vil du ellers gjøre til slutt, når din nabo har vanæret deg?
Gå ikke raskt til strid, for hva vil du gjøre til slutt når din nabo har gjort deg til skamme?
Storm ikke ut for å kjempe, for du risikerer å ikke vite hva du skal gjøre når din nabo setter deg i skam.
Gå ikke raskt til strid, for hva vil du gjøre til slutt når din nabo har gjort deg til skamme?
Gå ikke raskt ut i strid, for hva vil du gjøre til slutt når din nabo setter deg til skamme?
Do not go hastily to court, lest you do something in the end that leaves you humiliated when your neighbor puts you to shame.
Skynd deg ikke å gå til rettssak, for hva vil du gjøre til slutt når din nabo gjør deg til skamme?
Gak ikke snart ud til at trætte, thi hvad vil du gjøre derefter, naar din Næste haver beskjæmmet dig?
Go not forth hastily to strive, lest thou know not what to do in the end thereof, when thy neighbour hath put thee to shame.
Ikke skynd deg å føre sak, så du ikke i slutten vet hva du skal gjøre når din nabo gjør deg til skamme.
Do not go forth hastily to contend, lest you know not what to do in the end thereof, when your neighbor has put you to shame.
Go not forth hastily to strive, lest thou know not what to do in the end thereof, when thy neighbour hath put thee to shame.
Vær ikke for rask til å bringe anklager for retten. Hva vil du gjøre til slutt når din nabo gjør deg til skamme?
Ikke gå i hast for å føre en sak til retten, for hva vil du gjøre til slutt når din nabo gjør deg til skamme?
Ikke forlat hastig for å stride, for hva vil du gjøre til slutt hvis din nabo bringer deg til skamme?
Vær ikke rask til å gå til retten med det du har sett, for hva vil du gjøre til slutt, når din nabo har satt deg i skam?
Be not haistie to go to the lawe, lest happlie thou ordre yi self so at ye last, yt thy neghbor put ye to shame.
Goe not foorth hastily to strife, least thou know not what to doe in the ende thereof, when thy neighbour hath put thee to shame.
Be not hastie to go to lawe: lest haplye thou knowest not what to do when thy neighbour hath confounded thee.
¶ Go not forth hastily to strive, lest [thou know not] what to do in the end thereof, when thy neighbour hath put thee to shame.
Don't be hasty in bringing charges to court. What will you do in the end when your neighbor shames you?
Go not forth to strive, haste, turn, What dost thou in its latter end, When thy neighbour causeth thee to blush?
Go not forth hastily to strive, Lest `thou know not' what to do in the end thereof, When thy neighbor hath put thee to shame.
Go not forth hastily to strive, Lest [thou know not] what to do in the end thereof, When thy neighbor hath put thee to shame.
Do not be quick to go to law about what you have seen, for what will you do in the end, when your neighbour has put you to shame?
Don't be hasty in bringing charges to court. What will you do in the end when your neighbor shames you?
Do not go out hastily to litigation, or what will you do afterward when your neighbor puts you to shame?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Før din sak mot din neste, men røp ikke en annens hemmelighet.
10Ellers vil den som hører det, håne deg, og ditt onde rykte blir ikke borte.
6Gjør deg ikke stor i kongens nærvær, still deg ikke på de stores plass.
7For det er bedre at noen sier til deg: «Kom opp hit!» enn at du blir ydmyket for en stormann, som dine øyne har sett.
17La foten din være sjelden i din venns hus, ellers blir han lei av deg og hater deg.
28Si ikke til din neste: «Gå bort og kom igjen, i morgen skal jeg gi deg», når du har det.
29Legg ikke onde planer mot din neste, han som bor trygt ved siden av deg.
30Trett ikke med noen uten grunn når han ikke har gjort deg noe ondt.
27Gjør i stand arbeidet ditt ute, gjør alt klart på marken; bygg så huset ditt.
28Vær ikke vitne uten grunn mot din neste; bruk ikke leppene til svik.
29Si ikke: «Som han gjorde mot meg, slik vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde mannen etter hans gjerning.»
3Gjør da dette, min sønn, og berg deg selv, for du er kommet i din nestes hånd: Gå, ydmyk deg og be inntrengende til din neste.
24Hold deg ikke til en hissig mann, gå ikke sammen med en som blir rasende.
25Ellers lærer du hans veier og får en snare for ditt eget liv.
58Når du går til dommeren sammen med din motpart, så gjør alt du kan for å komme til et oppgjør med ham mens du ennå er underveis, så han ikke drar deg for dommeren, og dommeren overgir deg til namsmannen, og namsmannen kaster deg i fengsel.
17Gled deg ikke når din fiende faller, og la ikke hjertet ditt juble når han snubler,
18ellers ser Herren det og synes ille om det og vender sin vrede bort fra ham.
1Ros deg ikke av morgendagen, for du vet ikke hva dagen bringer.
2La en annen prise deg, ikke din egen munn, en fremmed, ikke dine egne lepper.
17Den som først fører sin sak, synes å ha rett, men så kommer motparten og undersøker ham.
25Skynd deg å gjøre opp med motparten din mens du er sammen med ham på veien, så ikke motparten overgir deg til dommeren og dommeren overgir deg til vakten, og du blir kastet i fengsel.
3Det er en manns ære å holde seg borte fra strid, men enhver dåre bryter ut i krangel.
4Svar ikke en dåre etter hans dårskap, så du ikke blir ham lik.
5Svar en dåre etter hans dårskap, så han ikke blir vis i egne øyne.
9Vær ikke snar til å bli sint i ditt sinn, for sinne hviler i dårers bryst.
10Si ikke: Hvorfor var de første dagene bedre enn disse? For det spør du ikke om i visdom.
9Så du ikke gir din verdighet til andre og dine år til en nådeløs.
13Å svare før en hører, er dårskap og skam.
7Hold deg borte fra en dum mann; på hans lepper finner du ikke kunnskap.
4Blir herskerens vrede reist mot deg, forlat ikke din plass; for mildhet demper store synder.
12Den som forakter sin neste, mangler forstand; den forstandige tier.
14Å slippe vannet løs er begynnelsen på strid; forlat saken før striden bryter ut.
1Vær ikke hastig med munnen, og la ikke hjertet ditt skynde seg til å føre fram et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du er på jorden; derfor la dine ord være få.
2For av mye strev kommer drømmer, og av mange ord kommer dårens stemme.
4Strev ikke for å bli rik; slutt å stole på din egen innsikt.
8La vreden fare og legg bort harme; bli ikke harm – det fører bare til det onde.
10Forlat ikke din venn eller din fars venn, gå ikke til din brors hus på ulykkens dag. En nær nabo er bedre enn en bror langt borte.
9Går en vis mann i rette med en dåre, enten han raser eller ler, blir det ingen ro.
16Dåren viser sin irritasjon med en gang, den kloke skjuler krenkelsen.
4Likevel: Ingen må gå til rette, ingen må refse! For ditt folk er som dem som går i rette med en prest.
21Bli forlikt med ham, og hold fred; ved det skal det gode komme til deg.
9Tal ikke i dårens ører, for han forakter klokskapen i dine ord.
29Den som er sen til vrede, har stor forstand, men den bråsinte viser fram dårskap.
2Også uten kunnskap går det ikke godt; den som haster med føttene, synder.
18Den hissige vekker strid, men den som er sen til vrede, stilner striden.
3Vær ikke snar til å gå fra hans nærhet, stå ikke i en ond sak; for han gjør alt han vil.
2Når hovmod kommer, kommer skam; hos de ydmyke er visdom.
10Jag spotteren, så tar striden slutt; rettstvist og skam opphører.
32Har du oppført deg tåpelig ved å opphøye deg selv, eller lagt planer – legg hånden på munnen!
17Som en som griper en hund i ørene, er den som går forbi og blander seg i en strid som ikke angår ham.