Johannes' åpenbaring 16:9
Menneskene ble svidd av en veldig hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. Og de vendte ikke om for å gi ham ære.
Menneskene ble svidd av en veldig hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. Og de vendte ikke om for å gi ham ære.
Menneskene ble brent av sterk hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. De omvendte seg ikke og ga ham ikke ære.
Menneskene ble svidd av sterk hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene; men de vendte ikke om for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent av den store heten, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. Og de omvendte seg ikke til å gi ham ære.
Og menneskene ble brent med stor varme, og de bespottet Guds navn, som har makt over disse plagene; og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble rammet av sterk varme, og de spottet navnet til Gud, som har makt over disse plagene; og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent av sterk varme, og de bespottet Guds navn, som har makt over disse plagene; og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent av den voldsomme heten og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. Men de vendte ikke om for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent med stor hete, og de spottet Guds navn, ham som har makten over disse plagene. Og de omvendte seg ikke til å gi ham ære.
Menneskene ble forbrent av intens varme, de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene, og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble brent av stor hete og spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene; og de angret ikke for å gi ham ære.
Og mennesker ble sviet av en intens varme og hånet Guds navn, han som har makten over disse plagene; og de angret ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble svidd av voldsom hete og spottet Guds navn, Han som har makt over disse plagene. Men de omvendte seg ikke til å gi ham ære.
Og menneskene ble svidd av voldsom hete og spottet Guds navn, Han som har makt over disse plagene. Men de omvendte seg ikke til å gi ham ære.
Menneskene ble brent av den store heten, og de hånte Guds navn, han som har makt over disse plagene, og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
They were scorched by the intense heat, and they blasphemed the name of God who has power over these plagues. But they refused to repent and glorify him.
Menneskene ble brent med en intens hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene, men de omvendte seg ikke og gav ham ikke ære.
Og Menneskene brændte i stor Hede og bespottede Guds Navn, som haver Magt over disse Plager; og de omvendte sig ikke til at give ham Ære.
And men we scorched with gat heat, and blasphemed the name of God, which hath power over these plagues: and they pented not to give him glory.
Menneskene ble brent av den store heten, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene; og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
And men were scorched with great heat, and blasphemed the name of God who has power over these plagues; and they did not repent to give Him glory.
And men were scorched with great heat, and blasphemed the name of God, which hath power over these plagues: and they repented not to give him glory.
Menneskene ble svidd av den store varmen, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene. De omvendte seg ikke og ga ham ikke ære.
Og menneskene ble svidd av stor hete, og de spottet Guds navn, han som har makt over disse plagene, og de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Menneskene ble brent med sterk hete, og de spottet Guds navn, han som hadde makt over disse plagene; men de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
Og menneskene ble svidd av den store heten, og de spottet navnet til Gud som har makt over disse plagene; men de omvendte seg ikke for å gi ham ære.
And the men raged in gret heate and spake evyll of the name of God which had power over those plages and they repented not to geve him glory.
And the men raged in gret heate, and spake euell of the name of God, which had power ouer those plages, and they repented not, to geue him glory.
And men boyled in great heate, and blasphemed the Name of God, which hath power ouer these plagues, and they repented not, to giue him glorie.
And men boyled in great heate, and blasphemed the name of God whiche hath power ouer these plagues, & they repented not, to geue hym glorie.
And men were scorched with great heat, and blasphemed the name of God, which hath power over these plagues: and they repented not to give him glory.
People were scorched with great heat, and people blasphemed the name of God who has the power over these plagues. They didn't repent and give him glory.
and men were scorched with great heat, and they did speak evil of the name of God, who hath authority over these plagues, and they did not reform -- to give to Him glory.
And men were scorched men with great heat: and they blasphemed the name of God who hath the power over these plagues; and they repented not to give him glory.
And men were scorched with great heat: and they blasphemed the name of God who hath the power over these plagues; and they repented not to give him glory.
And men were burned with great heat: and they said evil things against the name of the God who has authority over these punishments; and they were not turned from their evil ways to give him glory.
People were scorched with great heat, and people blasphemed the name of God who has the power over these plagues. They didn't repent and give him glory.
Thus people were scorched by the terrible heat, yet they blasphemed the name of God, who has ruling authority over these plagues, and they would not repent and give him glory.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Den femte engelen tømte sin skål over dyrets trone, og riket hans ble formørket. De bet seg i tungen av smerte
11og de spottet himmelens Gud på grunn av smertene sine og sårene sine, men vendte ikke om fra sine gjerninger.
12Den sjette engelen tømte sin skål over den store elven Eufrat, og vannet tørket bort, så veien kunne bli forberedt for kongene fra solens oppgang.
7Og jeg hørte en annen fra alteret si: Ja, Herre Gud, Den Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.
8Den fjerde engelen tømte sin skål over solen, og den fikk makt til å svi menneskene med ild.
1Jeg hørte en høy røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå og tøm Guds vredesskåler ut over jorden.
2Den første gikk bort og tømte sin skål ut over jorden. Da kom det et ondt og smertefullt sår på de menneskene som hadde dyrets merke og tilba bildet av det.
3Den andre engelen tømte sin skål i havet. Da ble det til blod som av en død mann, og alt levende i havet døde.
4Den tredje engelen tømte sin skål i elvene og i vannkildene, og de ble til blod.
5Og jeg hørte engelen over vannene si: Rettferdig er du, Herre, du som er og som var og som skal komme, for du har fattet denne dommen.
18Av disse tre ble tredjedelen av menneskene drept: av ilden og røyken og svovelet som går ut av munnen deres.
19For makten deres ligger i munnen og i halene; for halene deres er som slanger, med hoder, og med dem gjør de skade.
20Men resten av menneskene, de som ikke ble drept av disse plagene, vendte ikke om fra sine henders gjerninger; de sluttet ikke å tilbe demonene og avgudene av gull og sølv og bronse og stein og tre, som verken kan se, høre eller gå.
21Og de vendte ikke om fra sine mord, heller ikke fra sine trolldomskunster, heller ikke fra sin hor, heller ikke fra sine tyverier.
17Den sjuende engelen tømte sin skål i luften. Da lød det en mektig røst fra tempelet i himmelen, fra tronen: Det er skjedd.
18Det kom røster og tordener og lyn, og det ble et stort jordskjelv, så stort at noe slikt ikke har hendt siden det ble mennesker på jorden, et så stort jordskjelv, så veldig.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Babylon, den store, ble husket for Guds åsyn, for å få begeret med vinen av hans vredes harme.
20Hver øy forsvant, og fjellene fantes ikke mer.
21Store hagl, tunge som talenter, falt ned fra himmelen over menneskene, og menneskene spottet Gud på grunn av haglplagen, for plagen er svært stor.
2Den åpnet avgrunnsbrønnen, og røyk steg opp fra brønnen som røyken fra en stor ovn; solen og luften ble mørklagt av røyken fra brønnen.
3Ut av røyken kom det gresshopper over jorden, og det ble gitt dem makt, slik skorpionene på jorden har makt.
4Det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden, heller ikke noe grønt og ikke noe tre, men bare de menneskene som ikke har Guds segl på pannen.
5Det ble gitt dem at de ikke skulle drepe dem, men at de skulle pine dem i fem måneder. Deres pine er som når en skorpion stikker et menneske.
6I de dagene skal folk søke døden, men de finner den ikke; de skal lengte etter å få dø, men døden flykter fra dem.
7Og ett av de fire livsvesenene gav de sju englene sju gullskåler, fulle av Guds vrede, han som lever i all evighet.
8Og tempelet ble fylt av røyk fra Guds herlighet og fra hans kraft, og ingen kunne gå inn i tempelet før de sju englenes sju plager var fullført.
9En tredje engel fulgte dem og sa med høy røst: Dersom noen tilber dyret og dets bilde og tar imot merket på pannen eller på hånden,
10skal også han drikke av Guds vredes vin, skjenket ublandet i hans vredes beger, og han skal pines med ild og svovel i nærvær av de hellige englene og av Lammet.
11Røyken av deres pine stiger opp i all evighet. De får ingen hvile verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn.
6De har makt til å stenge himmelen, så det ikke faller regn i de dagene de profeterer, og de har makt over vannene til å forvandle dem til blod og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil.
18Folkene ble harme, men din vrede er kommet, og tiden er inne for at de døde skal bli dømt, og for å gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, små og store, og for å ødelegge dem som ødelegger jorden.
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal bli brent opp med ild. For mektig er Herren Gud som dømmer henne.
9Jordens konger, de som har drevet hor med henne og levd i luksus sammen med henne, skal gråte og jamre over henne når de ser røyken fra hennes brann,
6Det åpnet sin munn til spott mot Gud, til å spotte hans navn og hans bolig og dem som bor i himmelen.
10De har haler som ligner skorpioner, og i halene deres var det brodd; og makten deres er å skade menneskene i fem måneder.
16Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede.
17For den store dagen for hans vrede er kommet. Hvem kan da bli stående?
8i flammende ild, idet han fullbyrder straff over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke lyder evangeliet om vår Herre Jesus Kristus.
1Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: sju engler med sju plager, de siste, for med dem er Guds vrede fullendt.
9De drog opp over jordens flate og omringet de helliges leir og den elskede byen. Da falt ild ned fra Gud, fra himmelen, og fortærte dem.
6Derfor har forbannelsen fortært jorden, og de som bor der, må bære sin skyld. Derfor er jordens innbyggere utbrent, og det er bare få mennesker igjen.
13Det gjør store tegn, så det til og med får ild til å falle ned fra himmelen til jorden foran menneskene.
7Han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som har skapt himmelen og jorden og havet og vannkildene.
12Den fjerde engelen blåste i basun, og en tredjedel av solen ble rammet, og en tredjedel av månen og en tredjedel av stjernene, så en tredjedel av dem ble mørklagt. Dagen mistet en tredjedel av lyset, og natten likeså.
16De skal ikke lenger hungre og ikke lenger tørste. Solen skal ikke falle på dem, og ingen brennende hete.
9Det skal bli til fint støv over hele landet Egypt, og det skal bli til byller som bryter ut i blemmer på mennesker og dyr i hele landet Egypt.
10Da tok de ovnssotet og stilte seg fram for Farao. Moses kastet det mot himmelen, og det ble byller med blemmer som brøt ut på mennesker og dyr.
3Og de sa for andre gang: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
10De ropte med høy røst: Hvor lenge, du hellige og sanne Herre, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
24De skal gå ut og se på likene av de menneskene som gjorde opprør mot meg. For marken som gnager på dem, skal ikke dø, og ilden deres skal ikke slokne. De skal være til avsky for alle mennesker.