1 Krønikebok 21:27
Og Herren sa til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Og Herren sa til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Og Herren bød engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Da sa Herren til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Da bød HERREN engelen å stikke sverdet tilbake i sliren.
Herren talte til engelen, og han senket sverdet.
Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
Og Herren befalte engelen; og han satte sverdet sitt tilbake i skjeden.
Herren talte til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Herren befalte engelen, og han satte sitt sverd tilbake i sliren.
Og Herren ga befaling til engelen, og han la sverdet sitt igjen i sliren.
Herren befalt engelen, og han trakk sverdet tilbake i skinnet.
Og Herren ga befaling til engelen, og han la sverdet sitt igjen i sliren.
Så befalte Herren engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
Then the LORD commanded the angel to put his sword back into its sheath.
Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
Og Herren talede til Engelen, og han stak sit Sværd i Skeden igjen.
And the LORD commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
And the LORD commanded the angel; and he put his sword back into its sheath.
And the LORD commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Herren befalte engelen, og han la sverdet tilbake i sliren.
Og Herren befalte utsendingen, som så stakk sverdet tilbake i skjeden.
Herren befalte engelen, og han la sverdet tilbake i sliren.
Da ga Herren ordre til engelen, og han la sitt sverd tilbake i sliren.
And ye LORDE sayde vnto the angell, that he shulde put his swerde in to his sheeth.
And when the Lorde had spoken to the Angel, he put vp his sworde againe into his sheath.
And when the Lorde had spoken to the angel, he put vp his sword againe into the sheathe of it.
And the LORD commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Yahweh commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath of it.
And Jehovah saith to the messenger, and he turneth back his sword unto its sheath.
And Jehovah commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
And Jehovah commanded the angel; and he put up his sword again into the sheath thereof.
Then the Lord gave orders to the angel, and he put back his sword into its cover.
Yahweh commanded the angel; and he put up his sword again into its sheath.
The LORD ordered the messenger to put his sword back into its sheath.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den. Men idet han ødela, så Herren det og angret ulykken. Han sa til engelen som ødela: Nok! Senk nå hånden din. Herrens engel sto ved jebusitten Ornans treskeplass.
16Da løftet David øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med sverdet trukket og rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg ned med ansiktet mot jorden, kledd i sekkestrie.
17Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk – ikke til plage!
18Herrens engel sa til Gad at han skulle si til David at David skulle gå opp og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass.
19Da gikk David opp etter Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.
20Ornan vendte seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var sammen med ham, gjemte seg. Ornan holdt på og tresket hvete.
21Da David kom til Ornan, fikk Ornan øye på David. Han gikk ut fra treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
22David sa til Ornan: La meg få stedet med treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren på den. Gi den til meg for full pris, så skal pesten stanse blant folket.
23Ornan sa til David: Ta den! Og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir oksene til brennoffer, treskesledene til ved og hveten til grødeofferet; alt gir jeg.
24Men kong David sa til Ornan: Nei! Jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke bære fram for Herren det som er ditt, og ikke ofre brennoffer som jeg har fått gratis.
25Så ga David Ornan seks hundre sjekel gull etter vekt for stedet.
26Der bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
28På den tiden, da David så at Herren hadde svart ham på jebusitten Ornans treskeplass, ofret han der.
29For Herrens bolig, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret var den gang på høyden i Gibeon.
30Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for sverdet til Herrens engel.
16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren ulykken og sa til engelen som herjet blant folket: Nå er det nok! La hånden din falle. Herrens engel befant seg da ved treskeplassen til jebusitten Arauna.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jo jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus.
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis for Herren et alter på treskeplassen til jebusitten Arauna.
19David gikk opp etter Gads ord, slik Herren hadde befalt.
8Den dagen var det der en mann av Sauls tjenere som var holdt tilbake for Herrens ansikt. Han het Doeg, edomitten, og var øverst for Sauls gjetere.
9David sa til Ahimelek: Finnes det ikke her hos deg et spyd eller et sverd? For verken mitt sverd eller mine våpen tok jeg med meg, for kongens sak hastet.
25Der bygde David et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Herren bønnhørte landet, og pesten ble stanset i Israel.
16David gjorde slik Gud hadde befalt ham, og de slo filisternes leir fra Gibeon til Geser.
54David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men våpnene hans la han i teltet sitt.
2Da spurte David Herren: «Skal jeg gå og slå disse filisterne?» Herren sa til David: «Gå, slå filisterne og redd Kegila.»
21Arauna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så pesten kan stanse blant folket.
22Da sa Arauna til David: La min herre kongen ta og ofre det som er godt i hans øyne! Se, her er oksene til brennoffer, treskesledene og redskapene til oksene til ved.
1Da sa David: «Her skal Herren Guds hus være, og her skal brennofferalteret for Israel stå.»
9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
4David spurte Herren igjen, og Herren svarte ham: «Reis deg, dra ned til Kegila, for jeg overgir filisterne i din hånd.»
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
25David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba helt til Gezer.
22David svarte: Se, her er kongens spyd. La en av tjenerne komme over og hente det.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
15Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen for andre gang
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden og gjøre ende på Herrens salvede?
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.
6Ve, Herrens sverd! Hvor lenge vil du ikke være stille? Trekk deg tilbake i sliren! Stans, finn ro og vær stille!
21Da sendte Herren en engel som utryddet alle tapre krigere og ledere og høvdinger i leiren til Assyrerkongen. Han måtte vende tilbake til sitt land med skam i ansiktet. Da han kom inn i sin Guds hus, var det noen av hans egne sønner som felte ham med sverd der.
10Han spurte Herren til råds for ham, ga ham proviant og ga ham også Goliats, filisterens, sverd.
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom ham til hjelp. Han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: Du må ikke dra ut i krigen med oss mer, så Israels lampe ikke blir slukket.
17De førte Herrens ark inn og satte den på sin plass midt i teltet som David hadde reist for den. Så bar David fram brenteoffer og fredsoffer for Herren.
6Men etterpå slo samvittigheten David fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
37David sa: «Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens hånd, han skal berge meg fra denne filisterens hånd.» Da sa Saul til David: «Gå! Herren være med deg.»
27Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min har bedratt meg. For din tjener sa: ‘La meg sale eselet, så vil jeg ri på det og dra med kongen,’ for din tjener er lam.
20«For å gi saken en annen vending er det din tjener Joab som har gjort dette. Men min herre er klok som en Guds engel; han vet alt som skjer i landet.»
50Slik seiret David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham. Det var ikke noe sverd i Davids hånd.
51Så løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren, gjorde ende på ham og hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at helten deres var død, flyktet de.
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.