1 Korinterbrev 8:2
Men om noen mener at han vet noe, har han ennå ikke lært å kjenne det slik en bør.
Men om noen mener at han vet noe, har han ennå ikke lært å kjenne det slik en bør.
Og om noen mener at han vet noe, vet han ennå ikke slik han burde vite.
Den som mener at han vet noe, har ennå ikke forstått det slik han burde forstå det.
Om noen mener at han kjenner noe, har han ennå ikke lært det slik han burde.
Og dersom noen tror at han vet noe, vet han ennå ikke slik som han burde.
Men dersom noen mener at han vet noe, så har han ikke forstått det slik han burde.
Og hvis noen tror at han kjenner noe, vet han ikke noe som han burde vite.
Hvis noen tror at de vet noe, har de ennå ikke forstått det slik de burde.
Og hvis noen mener at han vet noe, vet han intet ennå som han burde vite.
Hvis noen mener at han vet noe, har han ennå ikke forstått det slik han burde.
Og hvis noen mener at han vet noe, vet han ingenting ennå, slik han burde vite.
Om noen tror at han vet noe, vet han ikke det han egentlig burde vite.
Hvis noen mener å kjenne noe, vet han ennå ikke noe slik han burde vite.
Hvis noen mener å kjenne noe, vet han ennå ikke noe slik han burde vite.
Hvis noen tror at han vet noe, har han ennå ikke kjent det slik han burde.
If anyone thinks they know something, they do not yet know as they ought to know.
Hvis noen tror at han vet noe, kjenner han det ennå ikke slik han burde kjenne det.
men dersom Nogen tykkes sig at vide Noget, han haver endnu aldrig vidst Noget saaledes, som det bør sig at vide;
And if any man think that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
Hvis noen tror at han vet noe, så vet han ennå ikke slik som han burde vite.
And if anyone thinks that he knows anything, he knows nothing yet as he ought to know.
And if any man think that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
Hvis noen mener at han vet noe, vet han fortsatt ikke som han burde vite.
Om noen mener han vet noe, har han ennå ikke kjent det slik han bør kjenne det.
Om noen mener at han vet noe, så vet han ennå ikke slik han burde vite.
Hvis noen tenker at han har kunnskap, har han ennå ikke den rette kunnskapen om noe.
If eny man thinke that he knoweth eny thinge he knoweth nothynge yet as he ought to knowe.
Neuertheles yf eny ma thinke yt he knoweth eny thinge, he knoweth not yet how he oughte to knowe.
Nowe, if any man thinke that hee knoweth any thing, hee knoweth nothing yet as hee ought to knowe.
If any man thynke that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
And if any man think that he knoweth any thing, he knoweth nothing yet as he ought to know.
But if anyone thinks that he knows anything, he doesn't yet know as he ought to know.
and if any one doth think to know anything, he hath not yet known anything according as it behoveth `him' to know;
If any man thinketh that he knoweth anything, he knoweth not yet as he ought to know;
If any man thinketh that he knoweth anything, he knoweth not yet as he ought to know;
If anyone seems to himself to have knowledge, so far he has not the right sort of knowledge about anything;
But if anyone thinks that he knows anything, he doesn't yet know as he ought to know.
If someone thinks he knows something, he does not yet know to the degree that he needs to know.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Når det gjelder kjøtt som har vært ofret til avgudene, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskap gjør hovmodig, men kjærligheten bygger opp.
3Men den som elsker Gud, er kjent av ham.
4Når det så gjelder det å spise kjøtt som har vært ofret til avgudene, vet vi at en avgud ikke er noe i verden, og at det ikke finnes noen annen Gud enn én.
3For dersom noen mener seg å være noe, men ingenting er, bedrar han seg selv.
37Om noen mener seg å være profet eller åndelig, så la ham erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.
38Men om noen ikke forstår, får han være uvitende.
10For oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd; for Ånden gransker alt, ja også dybdene i Gud.
11Hvem blant mennesker vet hva som hører et menneske til, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ingen hva som hører Gud til, uten Guds Ånd.
7Men denne kunnskapen finnes ikke hos alle. Noen spiser det fremdeles med samvittigheten knyttet til avguden, som om det var kjøtt ofret til en avgud, og samvittigheten deres, som er svak, blir besmittet.
8Mat bringer oss ikke nærmere Gud. Vi står verken bedre om vi spiser, eller dårligere om vi lar være.
9Men se til at denne friheten deres ikke på noen måte blir til fall for dem som er svake.
10For om noen ser deg, du som har kunnskap, ligge til bords i et avgudstempel, blir ikke da hans samvittighet, som er svak, dristet til å spise kjøtt som er ofret til avgudene?
11Da går den svake broren fortapt på grunn av din kunnskap – han som Kristus døde for?
14Men det naturlige mennesket tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; det er dårskap for ham, og han kan ikke forstå det, fordi det bedømmes åndelig.
15Den åndelige derimot bedømmer alt, men selv blir han ikke bedømt av noen.
16For hvem har kjent Herrens tanke, så han kan gi ham råd? Men vi har Kristi tanke.
18Ingen må bedra seg selv. Om noen blant dere mener seg å være vis i denne tidsalderen, la ham bli en dåre for å bli vis.
19For denne verdens visdom er dårskap for Gud. Det står jo skrevet: «Han fanger de vise i deres list.»
20Og igjen: «Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme.»
21Derfor må ingen skryte av mennesker. For alt er deres.
6Dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere ved oss skal lære ikke å tenke utover det som står skrevet, så ingen blåser seg opp for den ene mot den andre.
4er han oppblåst og forstår ingenting. Han er sykelig opptatt av stridsspørsmål og ordkrangler, og derfra kommer misunnelse, strid, spott og baktalelser, onde mistanker,
4For jeg er meg ikke bevisst noe, men dermed er jeg ikke frikjent. Den som dømmer meg, er Herren.
8Den som ikke elsker, har ikke kjent Gud, for Gud er kjærlighet.
9For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
3På dette vet vi at vi kjenner ham: dersom vi holder hans bud.
4Den som sier at han kjenner ham, men ikke holder hans bud, er en løgner, og sannheten er ikke i ham.
9Hva vet du som ikke vi vet? Hva forstår du som ikke er hos oss?
2Det dere vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for dere.
8For når disse egenskapene finnes hos dere og får vokse, gjør de at dere ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus.
9Den som ikke har dette, er blind; han er nærsynt og har glemt at han ble renset fra sine tidligere synder.
7For han vet ikke hva som skal skje; hvem kan fortelle ham hvordan det skal gå?
15La oss altså, så mange som er modne, ha dette sinnelaget. Og tenker dere annerledes i noe, skal Gud også åpenbare dette for dere.
12Nå ser vi som i et speil, i en gåte; da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis; da skal jeg kjenne fullt ut, slik som jeg selv er fullt ut kjent.
12Derfor: Den som mener seg å stå, se til at han ikke faller.
17Den som altså vet hva godt han skal gjøre, men ikke gjør det, for ham er det synd.
2Om jeg har profetisk gave og kjenner alle mysterier og all kunnskap, og om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting.
9De er alle klare for den som forstår, rette for dem som finner kunnskap.
7De vil være lovlærere, men forstår verken hva de sier eller det de så sikkert hevder.
7Ser dere bare på det ytre? Hvis noen er overbevist om at han tilhører Kristus, skal han tenke gjennom dette igjen: Slik han tilhører Kristus, slik tilhører også vi Kristus.
16Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter det menneskelige; har vi også kjent Kristus etter det menneskelige, kjenner vi ham ikke lenger slik.
1Når det gjelder åndsgavene, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
6Om jeg er ulærd i tale, er jeg ikke det i kunnskap; tvert imot har vi på alle måter og i alle ting gjort det tydelig for dere.
9For vi er av i går og vet ingenting; våre dager er bare en skygge på jorden.
16Jeg sier igjen: Ingen må mene at jeg er en dåre. Men om ikke, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
7som alltid lærer, men aldri makter å komme til erkjennelse av sannheten.
7Tenk over det jeg sier; må Herren gi deg innsikt i alt.
18og du kjenner hans vilje og prøver det som er bedre, fordi du er opplært i loven,
19og du er overbevist om at du selv er en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørket,
11Herren kjenner menneskenes tanker, at de er tomhet.