1 Kongebok 17:22
Og Herren hørte Elias rop. Barnets liv vendte tilbake i ham, og han ble levende.
Og Herren hørte Elias rop. Barnets liv vendte tilbake i ham, og han ble levende.
Herren hørte Elias røst, og barnets sjel vendte tilbake i ham, og han ble levende igjen.
Herren hørte Elias bønn. Livet vendte tilbake i gutten, og han ble levende.
HERREN hørte Elias røst, og barnets sjel vendte tilbake i det, og det ble levende igjen.
Herren hørte Elias bønn, og guttens liv vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.
Herren hørte Elias rop, og guttens sjel vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.
Og Herren hørte Elia sin bønn; og barnets sjel kom tilbake til ham igjen, og han ble levende.
Herren hørte Elias' bønn, og barnets sjel vendte tilbake, og han ble levende igjen.
Herren hørte Elias rop, og livet vendte tilbake i barnet, så det ble levende.
Herren hørte Elias bønn, og barnets liv vendte tilbake, så det ble levende igjen.
HERREN hørte Elijahs rop, og barnets ånd vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.
Herren hørte Elias bønn, og barnets liv vendte tilbake, så det ble levende igjen.
Herren hørte Elias røst, og barnets sjel vendte tilbake til det, og han levde.
The LORD heard Elijah’s prayer, and the boy’s life returned to him, and he lived.
Og Herren hørte Elias rop. Barnets sjel vendte tilbake, og han levde.
Og Herren hørte Elias Røst, og Barnets Sjæl kom inden i ham igjen, og han blev levende.
And the LORD heard the voice of Elijah; and the soul of the child came into him again, and he revived.
Herren hørte Elias bønn, sjelen kom tilbake i barnet, og han livnet til.
And the LORD heard the voice of Elijah; and the soul of the child came back to him again, and he revived.
And the LORD heard the voice of Elijah; and the soul of the child came into him again, and he revived.
Herren hørte Elias røst. Barnets sjel kom tilbake i ham, og han ble levende.
Og Herren hørte Elias bønn, og guttens liv vendte tilbake til ham, og han levde.
Herren hørte Elias bønn, og barnets sjel vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.
Herren hørte Elias bønn, og barnets liv kom tilbake i ham, og han ble levende igjen.
And the LORDE herde the voyce of Elias. And the soule of the childe came agayne vnto him, & he reuyued.
Then the Lord heard the voyce of Eliiah, and the soule of the child came into him againe, and he reuiued.
And the Lord heard the voyce of Elias, & the soule of the childe came into him againe, and he reuiued.
And the LORD heard the voice of Elijah; and the soul of the child came into him again, and he revived.
Yahweh listened to the voice of Elijah; and the soul of the child came into him again, and he revived.
and Jehovah hearkeneth to the voice of Elijah, and the soul of the lad turneth back into his midst, and he liveth.
And Jehovah hearkened unto the voice of Elijah; and the soul of the child came into him again, and he revived.
And Jehovah hearkened unto the voice of Elijah; and the soul of the child came into him again, and he revived.
And the Lord gave ear to the voice of Elijah, and the child's spirit came into him again, and he came back to life.
Yahweh listened to the voice of Elijah; and the soul of the child came into him again, and he revived.
The LORD answered Elijah’s prayer; the boy’s breath returned to him and he lived.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Etter dette ble sønnen til husets kvinne syk. Sykdommen hans ble svært alvorlig, så det til slutt ikke var pust igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min skyld og for å ta livet av sønnen min?
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din! Han tok ham fra fanget hennes, bar ham opp på loftet der han bodde, og la ham på sengen sin.
20Så ropte han til Herren og sa: Herre, min Gud, vil du også ramme denne enken som jeg bor hos, ved å la sønnen hennes dø?
21Han strakte seg så tre ganger ut over barnet, ropte til Herren og sa: Herre, min Gud, la dette barnets liv vende tilbake i ham!
23Elia tok barnet, bar det ned fra loftet og inn i huset, og ga det til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
30Barnets mor sa: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke.» Da reiste han seg og fulgte etter henne.
31Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt. Men det kom verken lyd eller tegn til liv. Han vendte tilbake for å møte ham og fortalte: «Gutten har ikke våknet.»
32Da Elisja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.
33Han gikk inn, lukket døren om dem begge og ba til Herren.
34Så gikk han opp og la seg over barnet: munnen hans mot guttens munn, øynene hans mot øynene, hendene hans mot hendene. Han bøyde seg over ham, og guttens kropp ble varm.
35Deretter gikk han ned, vandret fram og tilbake i huset, en gang hit og en gang dit. Så gikk han opp og bøyde seg over ham igjen. Da nøs gutten sju ganger, og han åpnet øynene.
36Elisja ropte på Gehasi og sa: «Kall på denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun kom inn til ham. Han sa: «Ta opp sønnen din.»
37Hun kom inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
21Det hendte mens de holdt på å begrave en mann, at de fikk øye på en bandittflokk. Da kastet de mannen i graven til Elisa. Så snart mannen kom borti Elisas knokler, fikk han livet tilbake og reiste seg på føttene.
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn ved den tiden, neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
18Gutten vokste opp. En dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.
19Han sa til faren: «Hodet mitt! Hodet mitt!» Da sa faren til tjenestegutten: «Bær ham til moren hans.»
20Han bar ham og brakte ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen; da døde han.
2Da kom Herrens ord til ham:
8Da kom Herrens ord til ham:
13Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Den tredje offiseren gikk opp, kom og falt på kne for Elia. Han ba ham inntrengende og sa til ham: Guds mann, la nå mitt liv og livet til disse dine tjenere, de femti, være dyrebart i dine øyne.
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, kom kvinnen som han hadde vekket sønnen til live for, og ropte til kongen om huset og åkeren sin. Da sa Gehasi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, som Elisa vekket til live.
17Så døde han, slik Herren hadde sagt ved Elia. Joram ble konge i hans sted i det andre året av Joram, sønn av Josjafat, kongen i Juda, for han hadde ingen sønn.
14Han gikk bort og rørte ved båren; bærerne stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»
15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til moren.
6Herren tar liv og gir liv, han sender ned i dødsriket og fører opp.
22Han sa: Så lenge barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg sa til meg selv: Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så barnet får leve.
17Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
13Deretter plukket han opp Elias kappe som var falt ned fra ham. Han vendte tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
14Han tok Elias kappe som var falt ned fra ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias Gud? Han slo også på vannet, og det delte seg til begge sider, og Elisja gikk over.
15Da profetdisiplene i Jeriko så det fra motsatt side, sa de: Elias ånd hviler over Elisja. De gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan kjenne at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.
4Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så kom de til Jeriko.
30Da sa Elia til hele folket: Kom hit til meg! Hele folket kom bort til ham. Han reparerte Herrens alter som var revet ned.
28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
1Da Herren ville ta Elia opp til himmelen i en stormvind, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.
2Elia sa til Elisja: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Så gikk de ned til Betel.
6Elia sa til ham: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan. Men han svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater deg ikke. Og de to gikk videre.
51Mens han alt var på vei ned, kom tjenerne hans ham i møte og meldte: Gutten din lever.
12Og du, stå opp og gå hjem! I det øyeblikket føttene dine trår inn i byen, skal gutten dø.
9Der kom han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham, og det lød: 'Hva gjør du her, Elia?'
22Slik ble vannet friskt til denne dag, etter det ordet som Elisja hadde talt.
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg av det du har, og bær den ut til meg. Siden kan du lage til for deg og sønnen din.
11Hun sa: «Må kongen, min herre, huske Herren din Gud, så ikke blodhevneren får bli ved å ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke et hår av din sønn skal falle til jorden.»
55Da vendte hennes ånd tilbake, og hun sto straks opp. Han sa at de skulle gi henne noe å spise.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i åpningen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
21Om morgenen sto jeg opp for å amme min sønn, og se, han var død. Men da jeg så nøye på ham om morgenen, var det ikke min sønn som jeg hadde født.