1 Samuelsbok 1:14
Han sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Få vinen bort fra deg!
Han sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Få vinen bort fra deg!
Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være beruset? Få vinen bort fra deg.
Han sa til henne: Hvor lenge vil du være beruset? Legg bort vinen din!
Eli sa til henne: Hvor lenge vil du oppføre deg som en drukken? Legg bort vinen din!
Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Fjern vinen fra deg!'
Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Skyv vinen bort fra deg.'
Og Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være beruset? Legg bort vinen din."
Eli sa til henne: "Hvor lenge tenker du å være beruset? Kast vinen fra deg."
Så Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du fortsette å være drukken? Bli kvitt vinen din!'
Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være beruset? Bli kvitt vinen din!"
Eli spurte henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Legg bort vinen din!»
Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være beruset? Bli kvitt vinen din!"
Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Sørg for at vinen forlater deg.'
Eli said to her, 'How long will you remain drunk? Put away your wine!'
Eli sa til henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Bli kvitt vinen din!»
Og Eli sagde til hende: Hvorlænge vil du være drukken? bortskaf din Viin fra dig.
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
Og Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du fortsette å være beruset? Bli kvitt vinen din.'
And Eli said to her, How long will you be drunk? Put away your wine from you.
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Fjern vinen fra deg.
Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være full? Fjern din vin fra deg."
Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Bli kvitt vinen din.
Eli sa til henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Legg bort drikken fra deg.»
and sayde vnto her: How longe wilt thou be dronken? Let come from the the wyne that thou hast by the.
And Eli sayde vnto her, Howe long wilt thou be drunken? Put away thy drunkennesse from thee.
And Eli sayde vnto her: Howe long wilt thou be drunken? Put away from thee the wine that thou hast.
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
Eli said to her, How long will you be drunken? put away your wine from you.
And Eli saith unto her, `Until when are thou drunken? turn aside thy wine from thee.'
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
And Eli said to her, How long are you going to be the worse for drink? Put away the effects of your wine from you.
Eli said to her, "How long will you be drunken? Put away your wine from you."
Then he said to her,“How much longer do you intend to get drunk? Put away your wine!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Hanna svarte: Nei, herre! Jeg er en kvinne med en sorgtynget ånd. Vin og sterk drikk har jeg ikke drukket; jeg har bare tømt ut min sjel for Herrens ansikt.
16Hold ikke din tjenestekvinne for en uverdig kvinne; det er av min store klage og sorg jeg har talt til nå.
17Da svarte Eli: Gå i fred! Må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.
18Hun sa: Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger nedslått.
19De sto tidlig opp neste morgen, tilba for Herren og vendte tilbake; de kom hjem til Rama. Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
20Da tiden var inne, ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt Herren om ham.
5Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.
6Hennes medkone tirret henne hardt for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
7Slik var det år etter år. Hver gang hun gikk opp til Herrens hus, ertet hun henne, så hun gråt og ikke ville spise.
8Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt sorgfullt? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?
9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Presten Eli satt på stolen ved dørstolpen ved inngangen til Herrens tempel.
10Hun var bitter i sjelen, og hun ba til Herren og gråt sårt.
11Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød, husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode.
12Mens hun ba lenge for Herrens ansikt, la Eli merke til munnen hennes.
13Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var full.
22Men Hanna dro ikke opp. Hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, vil jeg føre ham fram; da skal han tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.
23Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes best for deg. Bli her til du har avvent ham. Må bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, én efa mel og en skinnsekk vin. Hun førte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var enda liten.
14Hun må ikke spise noe som kommer fra vintreet, og vin og sterk drikk skal hun ikke drikke. Hun må ikke spise noe urent. Alt det jeg har befalt henne, skal hun holde.
4Vokt deg nå, og drikk ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent.
11Horeri, vin og ny vin tar vettet.
5Våkn opp, dere drukkmenn, og gråt! Hyl, alle som drikker vin, over mosten, for den er tatt bort fra munnen deres.
21Derfor, hør dette, du elendige, du drukken, men ikke av vin!
7Han sa til meg: Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Drikk nå ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent; for gutten skal være en nasir, innviet til Gud, fra mors liv til den dagen han dør.
14Eli hørte lyden av skriket og sa: Hva er det for et oppstyr? Mannen skyndte seg bort, kom og fortalte det til Eli.
26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre: Det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.
1Vin er en spotter, sterk drikk en bråkmaker; den som lar seg forville av det, er ikke vis.
4Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel, det sømmer seg ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å be om sterk drikk.
5Ellers kan de drikke og glemme det som er påbudt og forvrenge retten for alle de undertrykte.
6Gi sterk drikk til den som går til grunne, og vin til dem som er bitre til sinns.
23Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin på grunn av magen din og dine hyppige sykdommer.
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen som ble overlatt til Herren. Så gikk de til sitt hjem.
3skal han avholde seg fra vin og sterk drikk. Verken vineddik eller eddik av sterk drikk skal han drikke, og ingen drikk laget av druer skal han drikke. Verken friske eller tørkede druer skal han spise.
15Ve den som skjenker sin neste, som heller i ditt raseri og til og med gjør ham drukken, for å stirre på deres nakenhet.
12Si til dem dette ordet: Så sier Herren, Israels Gud: Hver krukke skal fylles med vin. Når de da sier til deg: Skulle vi ikke vite at hver krukke skal fylles med vin?—
13—skal du si til dem: Så sier Herren: Se, jeg fyller alle som bor i dette landet, kongene som sitter etter David på hans trone, prestene, profetene og alle Jerusalems innbyggere med drukkenskap.
30De som blir sittende lenge ved vinen, de som går for å smake blandet vin.
31Se ikke på vinen når den skinner rød, når den gir sin glans i begeret og glir lett ned.
18Hun svarte: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden sin og lot ham drikke.
9Vin eller sterk drikk skal verken du eller sønnene dine drikke når dere går inn i Møteteltet, så dere ikke dør. Dette skal være en evig forskrift for dere gjennom alle slekter,
14Derfor har jeg sverget for Elis hus: Skylden til Elis hus skal aldri i evighet sones med slaktoffer og grødeoffer.
22Eli var svært gammel. Han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til telthelligdommen.
15«For han skal være stor i Herrens øyne. Vin og sterk drikk skal han ikke drikke, og han skal bli fylt av Den hellige ånd allerede fra sin mors liv.»
11Ve dem som står tidlig opp for å jage etter sterk drikk, som sitter utover kvelden, så vinen brenner i dem.
21Han drakk av vinen, ble beruset og blottet seg inne i teltet sitt.
7Også disse vakler av vin og stavrer av sterk drikk; både prest og profet vakler av sterk drikk. De er oppslukt av vin, de forviller seg av sterk drikk; de vakler i synet, de snubler i dommen.
9Stirr og bli forferdet, blend dere og bli blinde! De er drukne, men ikke av vin; de vakler, men ikke av sterk drikk.
18Bli heller ikke fulle av vin, for det fører til utskeielser; bli heller fylt av Ånden.
13For hvor skulle jeg gå med min skam? Og du ville bli som en av de skjendigste i Israel. Men tal med kongen; han vil ikke nekte å gi meg til deg.
20Vær ikke blant dem som drikker seg fulle av vin, blant dem som fråtser i kjøtt.