1 Samuelsbok 20:38
Jonatan ropte igjen etter gutten: «Skynd deg! Fort deg! Stå ikke!» Gutten til Jonatan plukket opp pilene og kom til sin herre.
Jonatan ropte igjen etter gutten: «Skynd deg! Fort deg! Stå ikke!» Gutten til Jonatan plukket opp pilene og kom til sin herre.
Og Jonatan ropte etter gutten: Skynd deg, fort deg, stans ikke! Og Jonatans gutt samlet opp pilene og kom til sin herre.
Jonatan ropte etter gutten: «Skynd deg! Fort deg! Stans ikke!» Gutten til Jonatan plukket opp pilene og kom til sin herre.
Jonatan ropte etter gutten: Skynd deg, fort, stans ikke! Jonatans gutt samlet opp pilene og kom til sin herre.
Jonatan ropte etter gutten: 'Skynd deg, ikke bli stående!' Jonatans gutt samlet pilene og kom til sin herre.
Jonathan ropte etter gutten: «Skynd deg, vær rask, stå ikke stille.» Jonathans gutt samlet pilene og kom til sin herre.
Og Jonatan ropte til gutten: Skynd deg, vær rask, ikke stans. Og gutten samlet pilene, og kom til sin mester.
Jonathan ropte til gutten: Skynd deg, vær rask, stå ikke stille! Gutten samlet pilene og kom tilbake til sin herre.
Jonatan ropte til gutten: 'Skynd deg raskt, ikke stå stille.' Gutten samlet pilene og kom til sin herre.
Jonatan ropte etter gutten: Skynd deg, vær rask! Stans ikke. Jonatans gutt samlet pilene og kom tilbake til sin herre.
Jonathan ropte: «Skynd deg, løp, ikke nøl!» Gutten samlet pilene og kom tilbake til sin herre.
Jonatan ropte etter gutten: Skynd deg, vær rask! Stans ikke. Jonatans gutt samlet pilene og kom tilbake til sin herre.
Jonatan ropte etter gutten: 'Skynd deg! Skynd deg! Stopp ikke!' Gutten samlet opp pilene og kom tilbake til sin herre.
Then he shouted, 'Hurry! Go quickly! Don’t stop!' The boy picked up the arrows and returned to his master.
Så ropte Jonathan etter gutten: Skynd deg! Ikke stå stille! Jonathans gutt samlet pilene og kom til sin herre.
Og Jonathan raabte efter Drengen: Vær snar, skynd dig, staa ikke (stille); da samlede Jonathans Dreng Pilene og kom til sin Herre.
And Jonathan cried after the lad, Make speed, haste, stay not. And Jonathan's lad gathered up the arrows, and came to his master.
Jonatan ropte etter gutten: "Skynd deg, skynd deg, stå ikke stille." Og Jonatans gutt samlet opp pilene og kom til sin herre.
And Jonathan cried after the lad, Make speed, hurry, do not stay. And Jonathan's lad gathered up the arrows, and came to his master.
And Jonathan cried after the lad, Make speed, haste, stay not. And Jonathan's lad gathered up the arrows, and came to his master.
Jonathan ropte etter gutten: "Skynd deg! Fort deg! Ikke drøy!" Jonathans gutt samlet opp pilene, og kom til sin herre.
Jonathan ropte til gutten: «Skynd deg, fort deg, stå ikke stille.» Og Jonathans gutt samlet opp pilene og kom tilbake til sin herre.
Jonatan ropte etter gutten: Skynd deg, vær rask, bli ikke stående. Jonatans gut samlet pilene og kom til sin herre.
Jonatan ropte etter gutten: Skynd deg, vær rask, ikke stå stille! Jonatans gutt plukket opp pilen og kom tilbake til sin herre.
And he cryed after him agayne: haist the, and stonde not styll. Then the boy gathered vp Ionothas arowes, and brought them to his lorde.
And Ionathan cryed after the boy, Make speede, haste and stand not still: and Ionathans boy gathered vp the arrowes, and came to his master,
And Ionathan cried after the lad againe: Make speede, haste, & stand not still. And Ionathans lad gathered vp the arrowes, and came to his maister.
And Jonathan cried after the lad, Make speed, haste, stay not. And Jonathan's lad gathered up the arrows, and came to his master.
Jonathan cried after the boy, Go fast! Hurry! Don't delay! Jonathan's boy gathered up the arrows, and came to his master.
and Jonathan calleth after the youth, `Speed, haste, stand not;' and Jonathan's youth gathereth the arrows, and cometh unto his lord.
And Jonathan cried after the lad, Make speed, haste, stay not. And Jonathan's lad gathered up the arrows, and came to his master.
And Jonathan cried after the lad, Make speed, haste, stay not. And Jonathan's lad gathered up the arrows, and came to his master.
And Jonathan went on crying out after the boy, Be quick, do not keep waiting about, go quickly. And Jonathan's boy got the arrow and came back to his master.
Jonathan cried after the boy, "Go fast! Hurry! Don't delay!" Jonathan's boy gathered up the arrows, and came to his master.
Jonathan called out to the servant,“Hurry! Go faster! Don’t delay!” Jonathan’s servant retrieved the arrow and came back to his master.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»
33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham. Da forsto Jonatan at det virkelig var bestemt av hans far å drepe David.
34Jonatan reiste seg fra bordet i brennende sinne. Den andre dagen av nymånen spiste han ikke mat, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi faren hans hadde vanæret ham.
35Neste morgen gikk Jonatan ut på marken til det avtalte møtestedet med David, og en liten gutt var med ham.
36Han sa til gutten sin: «Løp og finn pilene som jeg skyter.» Gutten løp, og han skjøt en pil så den gikk forbi ham.
37Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten og sa: «Er ikke pilen bortenfor deg?»
39Gutten visste ikke noe om dette; bare Jonatan og David kjente til saken.
40Jonatan ga våpnene sine til gutten som var med ham og sa til ham: «Gå, ta dem med inn til byen.»
41Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. Så kysset de hverandre og gråt sammen, og David gråt mest.
42Jonatan sa til David: «Gå i fred! For vi to har sverget i Herrens navn: Herren skal være mellom meg og deg og mellom min ætt og din ætt til evig tid.»
19«På den tredje dagen skal du skynde deg ned og gå til stedet der du skjulte deg den dagen saken ble ordnet, og sett deg ved Esel-steinen.»
20«Jeg vil da skyte tre piler til siden, som om jeg skjøt mot et mål.»
21«Så sender jeg gutten: ‘Gå og finn pilene!’ Og hvis jeg sier til gutten: ‘Se, pilene er på denne siden av deg; ta dem og kom!’, da er det fred for deg, og det er ikke noe i veien, så sant Herren lever.»
22«Men hvis jeg sier til den unge: ‘Se, pilene er bortenfor deg’, så gå, for Herren har sendt deg av sted.»
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost der borte på den andre siden. Men han sa ikke noe til sin far.
12Mennene på forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren gav dem dødsstøtet etter ham.
9Jonatan svarte: «Langt ifra! Om jeg virkelig får vite at ulykken er bestemt av min far og kommer over deg, skulle jeg da ikke fortelle deg det?»
10Da sa David til Jonatan: «Hvem skal da fortelle meg om din far svarer deg hardt?»
11Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de to ut på marken.
12Da sa Jonatan til David: «Ved Herren, Israels Gud: Jeg skal undersøke min far i morgen på denne tiden eller den tredje dagen. Og dersom han er velstemt mot David, skal jeg sende bud til deg og la deg få vite det.»
13«Men dersom min far vil gjøre deg ondt, må Herren gjøre slik med Jonatan og mer til, om jeg ikke lar deg få vite det og sender deg av sted, så du kan gå i fred. Må Herren være med deg, slik han var med min far.»
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårne! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For det er ingen hindring for Herren å frelse, enten ved mange eller ved få.
7Våpenbæreren hans svarte: Gjør alt som ligger deg på hjertet. Gå i vei! Se, jeg er med deg, som ditt hjerte vil.
8Da sa Jonatan: Se, vi går over til mennene og viser oss for dem.
22Fra de falnes blod, fra krigernes fett vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
28Jonatan svarte Saul: «David ba inntrengende om å få reise fra meg til Betlehem.»
17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell og se hvem som har gått fra oss! De telte, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
17Jonatan og Ahimaas sto ved En-Rogel. Tjenestekvinnen gikk og meldte det til dem; så gikk de og fortalte det til kong David, for de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.
18Så sluttet de begge en pakt for Herrens ansikt. David ble i skogen, og Jonatan gikk hjem.
3Men David sverget igjen og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet velvilje i dine øyne, og han tenker: ‘La ikke Jonatan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Det er bare et skritt mellom meg og døden.»
4Jonatan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.
2Jonatan fortalte David: «Saul, min far, søker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig; hold deg i skjul og gjem deg.»
3«Jeg går ut og stiller meg ved siden av min far ute på marken der du er. Jeg vil tale din sak med min far; ser jeg noe, skal jeg fortelle deg det.»
27Men Jonatan hadde ikke hørt at hans far hadde latt folket sverge. Han rakte ut enden av staven som han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken og førte hånden til munnen; da lyste øynene hans.
4Jonatan tok av seg kappen som han hadde på, og ga den til David, også drakten sin, ja, sverdet, buen og beltet.
15Elisa sa til ham: Ta en bue og noen piler. Han tok en bue og piler.
18Han sa: Ta pilene! Han tok dem. Så sa han til Israels konge: Slå mot jorden! Han slo tre ganger og stoppet.
1Da David var ferdig med å tale med Saul, ble Jonatans liv knyttet til Davids liv, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
6Den unge mannen som fortalte dette, sa: Jeg kom tilfeldigvis opp på Gilboafjellet, og der var Saul; han støttet seg på spydet sitt, og vognene og rytterne var i ferd med å innhente ham.
2Filisterne trengte hardt på etter Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Selv om det gjelder Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
2Filisterne kom i hælene på Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
16Slik sluttet Jonatan pakt med Davids hus. Må Herren kreve oppgjør av Davids fiender.
1David flyktet fra Najot i Rama. Han kom og sa til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hva er min skyld og min synd mot din far, siden han er ute etter livet mitt?»
6Saul lyttet til Jonatan og sverget: «Så sant Herren lever: Han skal ikke drepes.»
4Da sa David: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra slaget; mange blant folket har også falt og dødd. Også Saul og sønnen hans, Jonatan, er døde.
44Da sa Saul: Gud gjøre så og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!