Omtrent på denne tiden i morgen vil jeg sende til deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett mitt folk—deres rop har nådd meg.
I morgen på denne tiden sender jeg deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd, for jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er kommet opp til meg.
«I morgen ved denne tiden sender jeg til deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, for ropet deres er kommet til meg.»
I morgen ved denne tid vil jeg sende til deg en mann fra Benjamins land. Ham skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk fra filistrenes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd opp til meg.
'I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamin. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel. Han skal redde mitt folk fra filisterne, for jeg har sett mitt folk og deres rop har nådd meg.'
«Imorgen ved denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel, så han kan redde mitt folk fra filisterne. For jeg har sett mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.»
I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamin-landet, og du skal salve ham til å være kaptein over mitt folk Israel, så han kan redde mitt folk fra filistrenes hånd; for jeg har sett på mitt folk, fordi deres rop har kommet til meg.
I morgen, ved denne tiden, skal jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel. Han skal frelse mitt folk fra filistrenes hånd, for jeg har sett til mitt folk, for dets rop har nådd meg.
"I morgen på denne tiden vil jeg sende en mann til deg fra Benjamins land. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel, så han kan frelse mitt folk fra filisternes hender. For jeg har sett mitt folk, og deres rop har nådd meg."
I morgen, ved denne tiden, vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel, så han kan frelse folket mitt fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.
«I morgen, omtrent nå, vil jeg sende deg en mann fra Benjamin, og du skal salve ham til å bli leder over mitt folk Israel, så han kan redde dem fra filisternes hender. Jeg har sett på mitt folk, for deres rop har nådd meg.»
I morgen, ved denne tiden, vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel, så han kan frelse folket mitt fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.
'I morgen, ved denne tid, vil jeg sende en mann fra Benjamins land til deg. Du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel, så han kan frelse mitt folk fra filistrenes hånd. For jeg har sett mitt folk, og deres rop har nådd meg.'
"About this time tomorrow, I will send you a man from the land of Benjamin. You shall anoint him as ruler over my people Israel. He will deliver my people from the hand of the Philistines, for I have seen my people and their cry has reached me."
«I morgen på denne tid sender jeg en mann fra Benjamins land til deg. Han skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.»
Ved denne Tid imorgen vil jeg sende til dig en Mand af Benjamins Land, og du skal salve ham til en Fyrste over mit Folk Israel, og han skal frelse mit Folk af Philisternes Haand; thi jeg har seet til mit Folk, efterdi dets Skrig er kommet for mig.
To morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him to be captain over my people Israel, that he may save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
I morgen ved denne tiden vil jeg sende en mann fra Benjamins land til deg. Du skal salve ham til leder over mitt folk Israel, så han kan redde mitt folk fra filistrenes hånd. For jeg har vendt øyne mot mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.
Tomorrow about this time I will send you a man out of the land of Benjamin, and you shall anoint him to be captain over my people Israel, that he may save my people from the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry has come to me.
To morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him to be captain over my people Israel, that he may save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse mitt folk fra filistrenes hånd, for jeg har sett til mitt folk fordi deres rop har nådd meg.
'I morgen ved denne tid sender jeg deg en mann fra Benjamins land. Du skal salve ham til leder over Mitt folk Israel, og han skal frelse Mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett Mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.'
I morgen på denne tid vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel; han skal frelse folket mitt fra filistrenes hånd, for jeg har sett til folket mitt, fordi deres rop har nådd meg.
I morgen på denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og over ham skal du helle hellig olje, gjøre ham til hersker over mitt folk Israel, og han vil frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett mitt folks sorg, hvis rop har nådd meg.
To-morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him to be prince over my people Israel; and he shall save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
To morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him to be captain over my people Israel, that he may save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
Tomorow aboute this tyme wyll I sende a man vnto the out of the lode of BenIamin, him shalt thou anoynte to be prynce ouer my people of Israel, that he maye delyuer my people from the hande of the Philistynes: for I haue loked vpon my people, and their crye is come before me.)
To morow about this time I will send thee a man out of the land of Beniamin: him shalt thou anoint to be gouernour ouer my people Israel, that he may saue my people out of the hands of the Philistims: for I haue looked vpon my people, and their crie is come vnto me.
To morowe this tyme I wyll sende thee a man out of the lande of Beniamin, him shalt thou annoynt to be captaine ouer my people Israel, that he may saue my people out of ye handes of the Philistines: for I haue loked vpon my people, and their crie is come vnto me.
To morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him [to be] captain over my people Israel, that he may save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
Tomorrow about this time I will send you a man out of the land of Benjamin, and you shall anoint him to be prince over my people Israel; and he shall save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked on my people, because their cry is come to me.
`At this time tomorrow, I send unto thee a man out of the land of Benjamin -- and thou hast anointed him for leader over My people Israel, and he hath saved My people out of the hand of the Philistines; for I have seen My people, for its cry hath come in unto Me.'
To-morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him to be prince over my people Israel; and he shall save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
To-morrow about this time I will send thee a man out of the land of Benjamin, and thou shalt anoint him to be prince over my people Israel; and he shall save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked upon my people, because their cry is come unto me.
Tomorrow about this time I will send you a man from the land of Benjamin, and on him you are to put the holy oil, making him ruler over my people Israel, and he will make my people safe from the hands of the Philistines: for I have seen the sorrow of my people, whose cry has come up to me.
"Tomorrow about this time I will send you a man out of the land of Benjamin, and you shall anoint him to be prince over my people Israel; and he shall save my people out of the hand of the Philistines: for I have looked on my people, because their cry has come to me."
“At this time tomorrow I will send to you a man from the land of Benjamin. You must consecrate him as a leader over my people Israel. He will save my people from the hand of the Philistines. For I have looked with favor on my people. Their cry has reached me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel en dag før Saul kom og sagt:
17Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, der er mannen jeg talte til deg om; han skal styre mitt folk.
18Saul gikk bort til Samuel i porten og sa: Si meg, hvor er seerens hus?
19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå opp foran meg til høyden; i dag skal dere spise sammen med meg. I morgen tidlig skal jeg sende deg av sted, og alt som ligger deg på hjertet, vil jeg fortelle deg.
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over hans folk, over Israel. Hør nå på Herrens ord.
1Herren sa til Samuel: «Hvor lenge vil du sørge over Saul, når jeg har forkastet ham som konge over Israel? Fyll hornet ditt med olje og gå! Jeg sender deg til Isai fra Betlehem, for jeg har sett meg ut en av sønnene hans til konge.»
2Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg.» Herren sa: «Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.»
3«Invitér Isai til offeret, så vil jeg gjøre kjent for deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier deg.»
1Samuel tok flasken med olje, helte den over hodet hans, kysset ham og sa: Er det ikke Herren som har salvet deg til fyrste over sin eiendom?
2Når du i dag går fra meg, skal du treffe to menn ved Rakels grav i Benjamins område ved Seltsa. De skal si til deg: Eslene som du gikk for å lete etter, er funnet. Nå har din far lagt bort saken om eslene og er bekymret for dere og sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?
19Herren vil også gi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og dine sønner være hos meg. Også Israels leir vil Herren gi i filisternes hånd.
6Da de kom, og han fikk se Eliab, sa han: «Sannelig, her for Herrens ansikt står hans salvede.»
7Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende eller på hans høye vekst, for jeg har forkastet ham. For det er ikke slik mennesket ser; mennesket ser det ytre, men Herren ser til hjertet.»
12Han sendte bud og lot ham komme. Han var rødmusset, hadde vakre øyne og et pent utseende. Herren sa: «Reis deg og salv ham, for det er han.»
13Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant brødrene hans. Fra den dagen kom Herrens ånd over David med kraft. Samuel brøt opp og dro til Rama.
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
23De løp og hentet ham derfra. Da han stilte seg midt blant folket, var han høyere enn hele folket, fra skuldrene og opp.
24Samuel sa til hele folket: Ser dere hvem Herren har utvalgt? Det finnes ingen som ham i hele folket. Da jublet hele folket og ropte: Lenge leve kongen!
14Men nå skal ditt kongedømme ikke bestå. Herren har søkt seg en mann etter sitt hjerte og satt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.
15Så brøt Samuel opp og dro fra Gilgal til Gibea i Benjamin. Saul mønstret folket som var hos ham, omkring seks hundre mann.
9Så snart han vendte ryggen til for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene gikk i oppfyllelse den dagen.
17Samuel sa: Var du ikke liten i dine egne øyne? Likevel ble du leder for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel.
3Da sa de eldste i Jabesj til ham: «Gi oss sju dagers frist, så sender vi bud over hele Israels område. Finnes det ingen som berger oss, går vi ut til deg.»
4Sendebudene kom til Sauls by, Gibea, og fortalte dette for folkets ører. Da hevet hele folket stemmen og gråt.
5Og se, Saul kom gående bak oksene fra marken. Saul spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
1Det var en mann fra Benjamins stamme som het Kis, sønn av Abiel, sønn av Seror, sønn av Bekorat, sønn av Afia, en benjaminitter, en velstående og mektig mann.
2Tidligere, også mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
2Allerede før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
8Israels sønner sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han frelser oss fra filisternes hånd.
1Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på dere i alt dere sa til meg, og jeg har satt en konge over dere.
13Når dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp på høyden for å spise. For folket spiser ikke før han kommer, siden han velsigner offeret; etterpå spiser de innbudte. Gå nå opp, for i dag vil dere finne ham.
6Da skal Herrens ånd komme over deg med kraft; du skal profetere sammen med dem, og du skal bli et annet menneske.
6Jehu reiste seg og gikk inn i huset. Profeten helte oljen over hodet hans og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, Israel.
21Deretter ba de om en konge, og Gud gav dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i førti år.
18En av de unge mennene svarte: «Jeg har sett en sønn av Isai fra Betlehem som kan spille. Han er en sterk og dyktig kriger, forstandig i tale og en vakker mann, og Herren er med ham.»
19Saul sendte bud til Isai og sa: «Send David, sønnen din, hit til meg, han som er hos småfeet.»
22Da sa Herren til Samuel: Hør på dem, og gi dem en konge. Og Samuel sa til Israels menn: Gå hver mann hjem til sin by.
7Da sa Saul til tjenerne som sto omkring ham: Hør nå, Benjaminitter! Vil også Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre?
8Han stilte seg fram og ropte til Israels slaglinjer: «Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er ikke jeg filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg.»
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg og latt meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød; filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profetene eller i drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
26De sto tidlig opp. Ved daggry ropte Samuel til Saul oppe på taket: Stå opp, så vil jeg sende deg av sted! Da sto Saul opp, og de gikk begge ut, han og Samuel, utendørs.
27Da de var kommet ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå i forveien foran oss. Han gikk da i forveien. Men du, bli stående her nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.
17Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.
10Samuel sa alle Herrens ord til folket som ba ham om en konge.
20Samuel lot alle Israels stammer tre fram, og Benjamins stamme ble utvalgt.
5Samuel sa: Kall sammen hele Israel til Mispa, så vil jeg be til Herren for dere.
11Samuel sa: Hva er det du har gjort? Saul svarte: Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, at du ikke kom til den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg ved Mikmas,
10David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
17Herren har gjort som han sa gjennom meg: Han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
10Hvor er nå din konge, så han kan frelse deg i alle dine byer? Og hvor er dine dommere – du som sa: «Gi meg en konge og fyrster»?