2 Peters brev 2:8
(For denne rettferdige mannen, som bodde blant dem, pintes dag etter dag i sin rettferdige sjel over de lovløse gjerningene han så og hørte.)
(For denne rettferdige mannen, som bodde blant dem, pintes dag etter dag i sin rettferdige sjel over de lovløse gjerningene han så og hørte.)
For den rettferdige mannen som bodde blant dem, pintes dag etter dag i sin rettferdige sjel over det han så og hørte av deres lovløse gjerninger.
for den rettferdige, som bodde blant dem, pint dag etter dag sin rettferdige sjel ved å se og høre deres lovløse gjerninger.
For denne rettferdige mann, som bodde blant dem, pinte dag etter dag sin rettferdige sjel ved å se og høre deres lovløse gjerninger.
For den rettferdige mannen som bodde blant dem, plaget sin rettferdige sjel dag ut og dag inn av deres lovløse gjerninger.
(For den rettferdige ble plaget dag etter dag av de lovløses uholdbare gjerninger mens han bodde blant dem.)
For denne rettferdige mannen som bodde blant dem, ble belastet av deres urettferdige handlinger dag etter dag;
— for denne rettferdige mannen, mens han bodde blant dem, plaget sin rettferdige sjel dag etter dag med de lovløse handlinger han så og hørte. —
(for denne rettferdige ved at han bodde blant dem, pintes i sin rettferdige sjel dag etter dag ved å se og høre deres lovløse gjerninger) —
For den rettferdige mannen, som bodde blant dem, pintes dag etter dag i sin rettferdige sjel over de lovløse gjerningene han så og hørte.
For den rettferdige mannen som bodde blant dem, pintes daglig i sin rettferdige sjel ved å se og høre deres ulovlige handlinger.
For denne rettferdige mannen som bodde blant dem, ble dag for dag plaget av å se og høre deres ulovlige handlinger.
(for denne rettferdige mannen ble plaget dag etter dag i sin rettferdige sjel av de lovløse gjerninger han så og hørte mens han bodde blant dem),
(for denne rettferdige mannen ble plaget dag etter dag i sin rettferdige sjel av de lovløse gjerninger han så og hørte mens han bodde blant dem),
For den rettferdige mannen, som bodde blant dem dag etter dag, ble torturert i sin rettferdige sjel ved å se og høre de lovløse gjerninger.
(For that righteous man, living among them day after day, was tormented in his righteous soul by the lawless deeds he saw and heard.)
For den rettferdige mannen bodde blant dem og plagdes hver dag i sin rettferdige sjel ved å se og høre deres lovløse gjerninger.
— thi denne Retfærdige, imedens han boede iblandt dem, ængstede sig Dag fra Dag i sin retfærdige Sjæl over de ryggesløse Gjerninger, som han saae og hørte —
(For that righteous man dwelling among them, in seeing and hearing, vexed his righteous soul from day to day with their unlawful deeds;)
(For den rettferdige mannen, som bodde blant dem, pint sin egen sjel dag for dag ved å se og høre deres ulovlige gjerninger;)
For that righteous man, dwelling among them, was tormented in his righteous soul from day to day by seeing and hearing their lawless deeds.
For that righteous man dwelling among them, in seeing and hearing, vexed his righteous soul from day to day with their unlawful deeds;)
(for den rettferdige mannen, som bodde blant dem, led daglig i sin rettferdige sjel over de lovløse gjerninger han så og hørte):
Den rettferdige mann, bosatt blant dem, ble dag for dag plaget i sin rettferdige sjel av de lovløse gjerningene han så og hørte.
(for denne rettferdige mannen, som bodde blant dem, pintes i sjelen fra dag til dag ved de lovløse gjerninger han så og hørte),
(Fordi denne rettferdige mannen, boende blant dem, ble pint dag etter dag ved å se og høre deres onde gjerninger):
For he beynge ryghteous and dwellynge amonge them in seynge and hearynge vexed his righteous soule from daye to daye with their vnlawfull dedes.
For in so moch as he was righteous and dwelt amonge them, so that he must nedes se it and heare it, his righteous soule was greued from to daye to daye with their vnlaufull dedes.
(For he being righteous, and dwelling among them, in seeing and hearing, vexed his righteous soule from day to day with their vnlawfull deedes.)
For he beyng ryghteous, & dwellyng among them, in seyng and hearyng, vexed his ryghteous soule from daye to daye with their vnlawfull deedes.
(For that righteous man dwelling among them, in seeing and hearing, vexed [his] righteous soul from day to day with [their] unlawful deeds;)
(for that righteous man dwelling among them, was tormented in his righteous soul from day to day with seeing and hearing lawless deeds):
for in seeing and hearing, the righteous man, dwelling among them, day by day the righteous soul with unlawful works was harassing.
(for that righteous man dwelling among them, in seeing and hearing, vexed `his' righteous soul from day to day with `their' lawless deeds):
(for that righteous man dwelling among them, in seeing and hearing, vexed [his] righteous soul from day to day with [their] lawless deeds):
(Because the soul of that upright man living among them was pained from day to day by seeing and hearing their crimes):
(for that righteous man dwelling among them, was tormented in his righteous soul from day to day with seeing and hearing lawless deeds):
(for while he lived among them day after day, that righteous man was tormented in his righteous soul by the lawless deeds he saw and heard)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4For Gud sparte ikke engler som syndet, men kastet dem i avgrunnen og overgav dem til mørkets lenker for å holdes i varetekt til dommen.
5Han sparte heller ikke den gamle verden, men bevarte Noah, rettferdighetens forkynner, sammen med sju andre, da han lot en flom komme over de ugudeliges verden.
6Byene Sodoma og Gomorra reduserte han til aske og dømte dem til undergang; slik satte han dem som et eksempel for dem som senere vil leve gudløst.
7Men den rettferdige Lot berget han, han som ble hardt plaget av de lovløses utskeielser.
9Herren vet å redde de gudfryktige ut av prøvelser og å holde de urettferdige under straff til dommens dag.
20Og Herren sa: Ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig.
11Mitt skjold er hos Gud; han frelser dem som er oppriktige av hjertet.
15for å holde dom over alle og overbevise alle de ugudelige om alle deres ugudelige gjerninger som de har gjort på ugudelig vis, og om alle de harde ord som ugudelige syndere har talt mot ham.
23Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig feie bort den rettferdige sammen med den onde?
24Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du da virkelig feie den bort og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
25Det være langt fra deg å gjøre slikt: å la den rettferdige dø sammen med den onde, så den rettferdige blir lik den onde! Langt fra deg! Skulle ikke han som dømmer hele jorden, gjøre rett?
26Da sa Herren: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, i byen, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
7Likesom Sodoma og Gomorra og byene omkring dem, som på samme måte drev hor og jaget etter annet kjøtt, ligger framstilt som et eksempel idet de gjennomgår straffen av evig ild.
8men over dem som er fulle av selvhevdelse og ulydige mot sannheten, men lydige mot uretten: harme og vrede,
9nød og angst over hvert menneske som gjør det onde, for jøde først og så for greker,
12Den rettferdige legger merke til den ondes hus; han styrter de onde ned i ulykken.
29Men den dagen da Lot gikk ut fra Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
12Abram bosatte seg i Kanaans land, mens Lot bodde i byene på sletten og slo opp teltene sine helt til Sodoma.
13Men mennene i Sodoma var onde og syndet svært mot Herren.
32Den ugudelige ligger på lur etter den rettferdige og søker å drepe ham.
5Dette er et tegn på Guds rettferdige dom, at dere skal regnes verdige til Guds rike, som dere også lider for.
6For det er jo rett hos Gud å gjengjelde med trengsel dem som plager dere,
5Herren prøver den rettferdige, men den onde og den som elsker vold, hater han av hjertet.
8De rettskafne blir forferdet over dette, og den uskyldige reiser seg mot den gudløse.
9Ansiktsuttrykket deres vitner mot dem; sin synd bekjenner de som i Sodoma, de skjuler den ikke. Ve dem! De har ført ulykke over seg selv.
9Da sa de: "Flytt deg!" Og de sa: "Denne kom hit som en fremmed og vil dømme oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem." De trengte seg hardt inn på mannen, på Lot, og kom nær for å bryte ned døren.
27De rettferdige avskyr en urettferdig mann, og den onde avskyr den som går rett fram.
15Legg ikke bakhold, du onde, ved den rettferdiges bolig; ødelegg ikke hans hvilested.
3Hvorfor lar du meg se urett, og hvorfor ser du på lidelse? Ødeleggelse og vold er for øynene mine; strid bryter ut, og konflikt blusser opp.
4Derfor lammes loven, og retten kommer aldri fram. For den ugudelige omringer den rettferdige; derfor går retten ut forvrengt.
18Og om den rettferdige så vidt blir frelst, hvor blir det da av den ugudelige og synderen?
5Om en mann er rettferdig og gjør rett og rettferd,
2Vi vet at Guds dom er etter sannhet over dem som gjør slike ting.
3Mener du dette, du menneske, du som dømmer dem som gjør slike ting og selv gjør dem, at du skal slippe unna Guds dom?
5Men ved din hardhet og ditt ubotferdige hjerte hoper du opp vrede over deg selv til vredens dag, når Guds rettferdige dom blir åpenbart.
8Den rettferdige blir reddet ut av nød, og den onde kommer i hans sted.
21Men hvis du advarer den rettferdige for at han ikke skal synde, og han ikke synder, skal han sannelig leve fordi han lot seg advare, og du har berget ditt liv.
17Dere har trettet ut Herren med ordene deres. Dere sier: Hvordan har vi trettet ham ut? Ved at dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i slike har han behag, eller: Hvor er rettens Gud?
6For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.
13De skal få igjen for sin urett; de regner det som en fornøyelse å fråtse om dagen. De er flekker og skamflekker, som fryder seg i sine bedrag mens de holder gjestebud sammen med dere.
15Alt dette har jeg sett i mine flyktige dager: Det finnes en rettferdig som går til grunne i sin rettferd, og det finnes en ugudelig som lever lenge i sin ondskap.
7Han sa: "Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt."
6Dere har dømt og drept den rettferdige; han gjør ikke motstand mot dere.
5Men dersom vår urett framhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er Gud urettferdig når han lar vreden komme? (Jeg taler på menneskevis.)
12For Herrens øyne er rettet mot de rettferdige, og hans ører mot deres bønn; men Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør ondt.
7De ondes vold drar dem bort, for de nektet å gjøre rett.
13For vi skal ødelegge dette stedet, for ropet over det er blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det."
9Vi vet dette: Loven er ikke gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, for ugudelige og syndere, for uhellige og vanhellige, for dem som slår far og dem som slår mor, for drapsmenn,
16Og igjen så jeg under solen: På rettens sted var det urett, og på rettferdighetens sted var det urettferdighet.