Apostlenes gjerninger 26:28
Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.»
Agrippa sa til Paulus: «Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.»
Da sa Agrippa til Paulus: Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.
Agrippa sa til Paulus: Det er like før du overtaler meg til å bli kristen.
Agrippa sa til Paulus: Du holder på å overtale meg til å bli en kristen!
Da sa Agrippa til Paul: "Nær hadde du overbevist meg om å bli kristen."
Da sa Agrippa til Paulus: "Du overbeviser meg nesten til å bli kristen."
Da sa Agrippa til Paulus: "Du overbeviser meg nesten til å bli en kristen."
Agrippa sa til Paulus: Det mangler bare litt på at du overbeviser meg til å bli kristen.
Så sa Agrippa til Paulus, Du overtaler meg nesten til å bli en kristen.
Agrippa sa til Paulus: 'På kort tid ville du overtale meg til å bli en kristen.'
Da sa Agrippa til Paulus: Du har nesten overtalt meg til å bli en kristen.
Da sa Agrippa til Paulus: «Du er nesten i ferd med å overtale meg til å bli kristen.»
Da sa Agrippa til Paulus: «Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.»
Da sa Agrippa til Paulus: «Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.»
Agrippa sa til Paulus: «På kort tid ville du overtale meg til å bli en kristen.»
Then Agrippa said to Paul, 'In such a short time, are you trying to persuade me to become a Christian?'
Agrippa sa til Paulus: 'På kort tid overtaler du meg til å bli en kristen.'
Men Agrippa sagde til Paulus: Der fattes Lidet udi, at du jo overtaler mig til at blive en Christen.
Then Agrippa said unto Paul, Almost thou persuadest me to be a Christian.
Agrippa sa til Paulus: Du holder på å overtale meg til å bli kristen.
Then Agrippa said to Paul, You almost persuade me to become a Christian.
Then Agrippa said unto Paul, Almost thou persuadest me to be a Christian.
Agrippa sa til Paulus: "Med litt mer overtalelse, forsøker du å gjøre meg til en kristen?"
Agrippa sa til Paulus: «På kort tid ville du overbevise meg til å bli en kristen!»
Og Agrippa sa til Paulus: På kort tid overbeviser du meg nesten til å bli en kristen.
Agrippa sa til Paulus: Du er nær ved å overtale meg til å bli kristen.
And Agrippa [said] unto Paul, With but little persuasion thou wouldest fain make me a Christian.
Agrippa sayde vnto Paul: Sumwhat thou bringest me in mynde for to be come a Christen.
Agrippa sayde vnto Paul: Thou persuadest me in a parte to become a Christen.
Then Agrippa said vnto Paul, Almost thou perswadest me to become a Christian.
Then Agrippa sayde vnto Paul: Somewhat thou perswadest me to be a christian.
Then Agrippa said unto Paul, Almost thou persuadest me to be a Christian.
Agrippa said to Paul, "With a little persuasion are you trying to make me a Christian?"
And Agrippa said unto Paul, `In a little thou dost persuade me to become a Christian!'
And Agrippa `said' unto Paul, With but little persuasion thou wouldest fain make me a Christian.
And Agrippa [said] unto Paul, With but little persuasion thou wouldest fain make me a Christian.
And Agrippa said to Paul, A little more and you will be making me a Christian.
Agrippa said to Paul, "With a little persuasion are you trying to make me a Christian?"
Agrippa said to Paul,“In such a short time are you persuading me to become a Christian?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Mens han la fram sitt forsvar på denne måten, ropte Festus med høy røst: «Du er fra deg, Paulus! All din store lærdom driver deg til vanvidd.»
25Men Paulus sa: «Jeg er ikke fra meg, høyt ærede Festus; det jeg sier, er sanne og forstandige ord.»
26Kongen kjenner til disse tingene, og til ham taler jeg også med frimodighet. Jeg er overbevist om at intet av dette har unngått hans oppmerksomhet; for dette har ikke skjedd i en krok.
27Konge Agrippa, tror du profetene? Jeg vet at du tror.
29Paulus sa: «Jeg skulle ønske for Gud at enten det skjer snart eller tar lang tid, ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, måtte bli slik som jeg er – bortsett fra disse lenkene.»
30Etter at han hadde sagt dette, reiste kongen seg, også stattholderen og Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde trukket seg tilbake, sa de til hverandre: «Denne mannen gjør ikke noe som fortjener død eller lenker.»
32Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne ha blitt løslatt dersom han ikke hadde anket til keiseren.»
1Agrippa sa til Paulus: «Du har lov til å tale til ditt forsvar.» Da rakte Paulus ut hånden og begynte sin forsvarstale.
2Når det gjelder alt jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, regner jeg meg lykkelig over at jeg i dag får legge fram mitt forsvar for deg,
3særlig siden du har inngående kjennskap til alle skikkene og stridsspørsmålene blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
20Siden jeg var i villrede om hvordan jeg skulle undersøke dette, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få saken sin dømt der.
21Men da Paulus anket og ba om at saken hans skulle bli avgjort av keiseren, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg får sendt ham til keiseren.
22Da sa Agrippa til Festus: Jeg skulle også gjerne høre denne mannen. Festus sa: I morgen skal du få høre ham.
23Neste dag kom så Agrippa og Berenike med stor prakt, og da de gikk inn i audienssalen sammen med tribunene og de fremste mennene i byen, ble Paulus ført inn på kommando fra Festus.
24Festus sa: Kong Agrippa og alle menn som er til stede sammen med oss! Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, idet de ropte at han ikke burde få leve lenger.
25Jeg fant imidlertid at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden. Men da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham.
26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg, når forhøret er holdt, kan ha noe å skrive.
18for å åpne øynene deres, så de vender seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få tilgivelse for syndene og en arv blant dem som er helliget ved troen på meg.
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
11Er jeg derimot skyldig og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er hold i det disse anklager meg for, har ingen rett til å overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
12Da konfererte Festus med rådet og svarte: Til keiseren har du anket; til keiseren skal du reise.
13Da det var gått noen dager, kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Mens de ble der i flere dager, la Festus fram saken mot Paulus for kongen og sa: Det er en mann som Felix har latt sitte igjen som fange.
15Om ham la øversteprestene og de eldste blant jødene fram anklager for meg da jeg kom til Jerusalem, og de ba om dom over ham.
24Etter noen dager kom Feliks sammen med sin kone Drusilla, som var jødinne. Han sendte bud etter Paulus og lyttet til ham om troen på Kristus.
25Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Feliks forferdet og svarte: Gå for denne gang! Når jeg finner en passende tid, skal jeg sende bud på deg igjen.
13De sa: «Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.»
9Men Festus, som ville vinne jødenes velvilje, svarte Paulus: Er du villig til å reise opp til Jerusalem og få saken din bedømt der for meg?
4Men for at jeg ikke skal holde deg lenger, ber jeg deg, i din velvilje, om å høre oss kort.
24Noen lot seg overbevise av det han sa, men andre trodde ikke.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
37Idet Paulus skulle føres inn i borgen, sa han til kommandanten: «Er det tillatt for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?»
13Da svarte Paulus: «Hva er det dere gjør, at dere gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er ikke bare villig til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.»
14Siden han ikke lot seg overtale, slo vi oss til ro og sa: «Skje Herrens vilje.»
26Dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia, har denne Paulus overtalt og vendt en stor mengde folk bort, når han sier at guder som blir laget med hender, ikke er guder.
14Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en stemme som talte til meg på hebraisk: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.»
8Hvorfor anses det som utrolig blant dere at Gud reiser opp døde?
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
25Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
10Da stattholderen ga tegn til at han kunne tale, svarte Paulus: Fordi jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
26Da hundremannen hørte det, gikk han til tribunen og meldte fra: «Se hva du er i ferd med å gjøre! Denne mannen er romersk borger.»
27Tribunen kom da og sa til ham: «Si meg, er du romersk borger?» Han svarte: «Ja.»
28For med kraft tilbakeviste han jødene offentlig og viste ved skriftene at Messias er Jesus.
18Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
21annet enn angående denne ene uttalelsen som jeg ropte mens jeg sto blant dem: Det er for oppstandelsen av de døde at jeg i dag blir dømt av dere.
18De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
7Han holdt til hos prokonsulen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne sendte bud på Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
19Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg til side og spurte ham i enerom: Hva er det du har å melde meg?
5Da Silas og Timoteus kom fra Makedonia, ble Paulus drevet i Ånden og vitnet for jødene at Messias er Jesus.