Apostlenes gjerninger 27:22

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men nå ber jeg dere ta mot til dere. Ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:36 : 36 Da ble alle oppmuntret og tok også selv til seg mat.
  • Apg 27:25 : 25 Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
  • Apg 27:31 : 31 sa Paulus til offiseren og soldatene: Om ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
  • Apg 27:34 : 34 Derfor oppfordrer jeg dere til å spise; dette er til deres redning. For ikke et hår på hodet til noen av dere skal falle.
  • Apg 27:44 : 44 og de andre skulle følge etter, noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.
  • 2 Kor 1:4-6 : 4 Han trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud. 5 For likesom Kristi lidelser strømmer over oss, slik flommer også vår trøst over ved Kristus. 6 Om vi blir trengt, er det for at dere skal få trøst og frelse—den som blir virksom når dere holder ut i de samme lidelser som også vi må tåle. Og om vi blir trøstet, er det for at dere skal få trøst og frelse.
  • 2 Kor 4:8-9 : 8 Vi er trengt på alle kanter, men ikke stengt inne; vi er rådville, men ikke fortvilet. 9 Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke utslått.
  • 1 Sam 30:6 : 6 David kom i stor nød, for folket talte om å steine ham; hver og en var bitter i sinn for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren, sin Gud.
  • Esra 10:2 : 2 Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, til orde og sa til Esra: Vi har vært troløse mot vår Gud og tatt oss fremmede kvinner blant folkene i landet. Likevel er det håp for Israel i denne saken.
  • Job 2:4 : 4 Da svarte Satan Herren: Hud for hud! Alt det en mann eier, gir han for sitt liv.
  • Job 22:29-30 : 29 Når noen blir brakt lavt, skal du si: Oppreisning! – og han frelser den som har nedslåtte øyne. 30 Han frir til og med den som ikke er uskyldig; han blir reddet ved dine rene hender.
  • Sal 112:7 : 7 Han frykter ikke for onde rykter; hans hjerte er fast, det stoler på Herren.
  • Jes 43:1-2 : 1 Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut. Jeg har kalt deg ved navn, du er min. 2 Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg.
  • Apg 23:11 : 11 Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:6-21
    16 vers
    82%

    6Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7Vi seilte langsomt i mange dager og hadde så vidt kommet utenfor Knidos. Siden vinden ikke lot oss komme videre, seilte vi i le av Kreta, forbi Salmone.

    8Med stor møye seilte vi langs kysten og kom til et sted som kalles Godhavner; like ved lå byen Lasea.

    9Det hadde gått lang tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem

    10og sa: Menn, jeg ser at seilasen kommer til å bli med skade og stort tap – ikke bare av last og skip, men også av våre liv.

    11Men offiseren stolte mer på styrmannen og skipsrederen enn på det Paulus sa.

    12Siden havnen var uegnet til å ligge i over vinteren, besluttet de fleste å seile videre derfra for om mulig å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest, og overvintre der.

    13Da det så blåste en svak sønnavind, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet anker og fulgte kysten av Kreta så nær som mulig.

    14Men ikke lenge etter kastet en orkanaktig vind, som kalles Euroklydon, seg mot dem.

    15Skipet ble revet med, og fordi vi ikke maktet å holde opp mot vinden, ga vi etter og lot oss drive.

    16Under lesiden av en liten øy som heter Kauda, klarte vi med nød og neppe å få kontroll over lettbåten.

    17Da de hadde fått den om bord, tok de i bruk sikringstau og surret rundt skroget for å forsterke det. I frykt for å drive ned på Syrten senket de seilet, og slik ble de drevet av sted.

    18Siden vi ble hardt kastet omkring av uværet, begynte de dagen etter å kaste last over bord.

    19Den tredje dagen kastet vi med egne hender skipsutstyret over bord.

    20Verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og en kraftig storm lå over oss. Til slutt ble alt håp om at vi kunne bli berget, tatt fra oss.

    21Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

  • Apg 27:23-27
    5 vers
    82%

    23For i natt sto en engel fra Gud – han som jeg tilhører og som jeg også tjener – ved min side

    24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

    25Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.

    26Men vi må strande på en øy.

    27Da det ble den fjortende natten, og vi drev omkring på Adriaterhavet, mente sjøfolkene ved midnatt at land nærmet seg.

  • Apg 27:29-32
    4 vers
    78%

    29I frykt for at vi skulle bli kastet på skarpe skjær, kastet de ut fire ankre fra akter og ba om at det måtte bli dag.

    30Men da sjøfolkene ville rømme fra skipet og senket lettbåten på havet under påskudd av at de skulle legge ut ankere fra baugen,

    31sa Paulus til offiseren og soldatene: Om ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.

    32Da skar soldatene av tauene til lettbåten og lot den drive bort.

  • Apg 27:36-44
    9 vers
    74%

    36Da ble alle oppmuntret og tok også selv til seg mat.

    37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de fikk øye på en bukt med sandstrand. Dit besluttet de, om de kunne, å drive skipet på land.

    40De kappet ankerlinene og lot dem bli i sjøen, samtidig som de løsnet båndene på styreårene. Så heiste de forseilet for vinden og styrte mot stranden.

    41Men de støtte på et sted med sjø på begge sider og lot skipet gå på grunn. Bauen satte seg fast og sto urørlig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatene ville nå drepe fangene, så ingen skulle svømme fra dem og rømme.

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i planen. Han befalte dem som kunne svømme, å kaste seg først over bord og komme seg i land,

    44og de andre skulle følge etter, noen på planker og andre på vrakrester fra skipet. Slik gikk det til at alle kom seg trygt i land.

  • Apg 23:11
    74%

    11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    71%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, så havet blir stille for oss? For havet ble stadig mer opprørt.

    12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli stille for dere. For jeg vet at det er for min skyld denne store stormen har kommet over dere.

    13Likevel rodde mennene med all kraft for å nå land, men de maktet det ikke, for havet ble stadig mer opprørt mot dem.

  • Apg 27:34
    70%

    34Derfor oppfordrer jeg dere til å spise; dette er til deres redning. For ikke et hår på hodet til noen av dere skal falle.

  • Apg 20:12
    69%

    12De førte gutten bort i live og ble svært trøstet.

  • Matt 14:27
    69%

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."

  • Apg 16:28
    69%

    28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er alle her.»

  • Apg 20:10
    68%

    10Da gikk Paulus ned, kastet seg over ham, la armene om ham og sa: «Vær ikke urolige, for livet er i ham.»

  • Mark 6:50
    68%

    50For alle så ham og ble forskrekket. Straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.

  • Apg 20:38
    68%

    38særlig bedrøvet over det ordet han hadde sagt, at de ikke lenger skulle få se ansiktet hans. Så fulgte de ham til skipet.

  • Apg 15:26
    66%

    26menn som har satt livet på spill for vår Herre Jesu Kristi navn.

  • Mark 4:37-38
    2 vers
    66%

    37Da kom det en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

    38Han lå akter i båten og sov på en pute. De vekker ham og sier til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • Matt 8:24
    66%

    24Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så bølgene slo over båten; men han sov.

  • Fil 1:28
    66%

    28La dere på ingen måte skremme av motstanderne. Dette er for dem et tegn på fortapelse, men for dere på frelse, og det fra Gud.