Apostlenes gjerninger 27:34
Derfor oppfordrer jeg dere til å spise; dette er til deres redning. For ikke et hår på hodet til noen av dere skal falle.
Derfor oppfordrer jeg dere til å spise; dette er til deres redning. For ikke et hår på hodet til noen av dere skal falle.
Derfor ber jeg dere ta til dere mat; det vil styrke dere. For ikke et hår skal falle fra hodet på noen av dere.
Derfor oppfordrer jeg dere til å spise; det er nødvendig for å berge dere. For ikke et hår på hodet til noen av dere skal falle.
Jeg oppfordrer dere derfor til å ta til dere mat. Det vil være til deres redning. For det skal ikke falle et hår av hodet på noen av dere.
Derfor ber jeg dere om å ta til dere noe mat: for dette er for deres helse: for ingen av dere skal miste et hår fra hodet.
Derfor ber jeg dere om å ta til dere mat; for dette er til deres frelse; for ingen av dere skal miste et hår fra hodet.
Derfor ber jeg dere om å ta noe å spise: for dette er til deres helse: for det skal ikke falle et hår fra hodet på noen av dere.'
Derfor ber jeg dere ta til dere mat. Dette er viktig for deres frelse, for ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.»
Derfor ber jeg dere ta mat; dette er for deres redning, for ikke et hår skal falle fra hodet på noen av dere.
Derfor ber jeg dere om å ta mat til dere for å styrke dere. Ikke et eneste hår på hodet deres vil gå tapt.»
Derfor ber jeg dere om å spise litt mat; dette er nødvendig for ernæringen deres. Ikke en eneste av dere skal miste et hårstrå fra hodet.
Derfor oppfordrer jeg dere til å ta imot noe mat, for dette er til deres beste – ingen av dere skal miste et eneste hår på hodet.
Derfor ber jeg dere nå: Spis litt mat, for deres helse skyld. For det skal ikke gå et hår fra hodet på noen av dere.»
Derfor ber jeg dere nå: Spis litt mat, for deres helse skyld. For det skal ikke gå et hår fra hodet på noen av dere.»
Derfor ber jeg dere om å ta til dere mat, for dette handler om deres redning, og ikke et hår skal falle fra en av dere."
Therefore, I urge you to take some food, because this is important for your survival. Not one of you will lose a single hair from your head.
Så jeg oppfordrer dere til å spise noe. Det vil hjelpe dere å overleve, for ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.»
Derfor formaner jeg eder, at I faae Mad, thi dette hører til eders Frelse; thi der skal ikke falde et Haar af Nogens Hoved iblandt eder.
Wherefore I pray you to take some meat: for this is for your health: for there shall not an hair fall from the head of any of you.
Jeg ber dere derfor ta noe mat, for det er til deres beste; ingen hårstrå skal falle fra hodet på noen av dere.»
Therefore I urge you to take nourishment: for this is for your safety: for not a hair will fall from the head of any of you.
Wherefore I pray you to take some meat: for this is for your health: for there shall not an hair fall from the head of any of you.
Derfor ber jeg dere ta mat, for dette er for deres sikkerhet; ikke et hår vil miste sitt sted fra hodene deres."
Derfor oppfordrer jeg dere til å spise, for dette er nødvendig for deres sikkerhet. Ikke en hårstrå skal falle fra hodet på noen av dere.'
Derfor ber jeg dere ta mat, for dette er til deres redning, for ikke et hår på hodet av noen av dere skal gå tapt.
Derfor ber jeg dere ta mat til dere, for det er til deres frelse. Ikke et hår skal falle fra hodet på noen av dere.
Wherfore I praye you to take meate: for this no dout is for youre helth: for ther shall not an heere fall fro the heed of eny of you.
Wherfore I praye you to take meate, for youre health: for there shal not one heer fall from the heade of eny of you.
Wherefore I exhort you to take meate: for this is for your safegarde: for there shall not an heare fall from the head of any of you.
Wherfore, I pray you to take meate, for this no doubt is for your health: for there shall not an heere fall from the head of any of you.
Wherefore I pray you to take [some] meat: for this is for your health: for there shall not an hair fall from the head of any of you.
Therefore I beg you to take some food, for this is for your safety; for not a hair will perish from any of your heads."
wherefore I call upon you to take nourishment, for this is for your safety, for of not one of you shall a hair from the head fall;'
Wherefore I beseech you to take some food: for this is for your safety: for there shall not a hair perish from the head of any of you.
Wherefore I beseech you to take some food: for this is for your safety: for there shall not a hair perish from the head of any of you.
So I make request to you to take food; for this is for your salvation: not a hair from the head of any of you will come to destruction.
Therefore I beg you to take some food, for this is for your safety; for not a hair will perish from any of your heads."
Therefore I urge you to take some food, for this is important for your survival. For not one of you will lose a hair from his head.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31sa Paulus til offiseren og soldatene: Om ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
32Da skar soldatene av tauene til lettbåten og lot den drive bort.
33Like før det begynte å gry av dag, oppfordret Paulus alle til å ta mat og sa: I dag er det den fjortende dagen dere har ventet og vært uten mat uten å ta noe til dere.
35Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud i alles nærvær, brøt det og begynte å spise.
36Da ble alle oppmuntret og tok også selv til seg mat.
18Men ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.
21Etter lang tids matmangel sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha lyttet til meg og ikke gått fra Kreta; da hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
22Men nå ber jeg dere ta mot til dere. Ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.
23Gjør derfor dette som vi sier til deg: Hos oss er det fire menn som har et løfte på seg.
24Ta med deg disse mennene, rens deg sammen med dem, og betal utgiftene for dem, så de kan få hodet barbert. Da skal alle forstå at det ikke er noe i det de har fått høre om deg, men at også du selv lever slik at du holder loven.
10Da gikk Paulus ned, kastet seg over ham, la armene om ham og sa: «Vær ikke urolige, for livet er i ham.»
11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og etter en lang samtale, helt til daggry, dro han av sted.
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må stå fram for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
25Så ta mot til dere, menn! For jeg tror på Gud at det vil gå slik som det er sagt til meg.
22Og nå, vær så snill: Hør også du på din tjenestekvinne! La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så får du styrke når du skal gå videre på veien.
23Han nektet og sa: Jeg vil ikke spise. Men tjenerne hans og også kvinnen ba ham inntrengende, og han hørte på dem. Han reiste seg fra jorden og satte seg på sengen.
21Men la deg ikke overtale av dem. For mer enn førti menn ligger i bakhold for ham; de har bundet seg med en forbannelse til verken å spise eller drikke før de har drept ham. Nå står de klare og venter på ditt samtykke.
29å avholde dere fra avgudsoffer, fra blod, fra det som er kvalt, og fra seksuell umoral. Holder dere dere borte fra dette, vil det gå dere vel. Farvel.
10Maten du skal spise, skal veies: tjue sjekel om dagen. Fra tid til tid skal du spise det.
30Derfor er mange blant dere svake og syke, og ikke få er sovnet inn.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
12Da det ble dag, laget noen av jødene en sammensvergelse og bandt seg med en forbannelse: De ville verken spise eller drikke før de hadde drept Paulus.
30Men hos dere er selv alle hårene på hodet talt.
31I mellomtiden ba disiplene ham: Rabbi, spis!
32Men han sa til dem: Jeg har mat å spise som dere ikke kjenner.
33Da sa disiplene til hverandre: Kan noen ha brakt ham noe å spise?
27Ja, han ble syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham – og ikke bare over ham, men også over meg – for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
28Men Paulus ropte med høy røst: «Gjør ikke deg selv noe vondt! Vi er alle her.»
9Det hadde gått lang tid, og seilasen var nå blitt farlig, fordi fasten allerede var over. Paulus advarte dem
10og sa: Menn, jeg ser at seilasen kommer til å bli med skade og stort tap – ikke bare av last og skip, men også av våre liv.
22For de er liv for dem som finner dem og legedom for hele kroppen.
41Han sa: «Hent mel.» Han kastet det i gryta og sa: «Øs opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
22Mens de spiste, tok Jesus et brød, ba velsignelsen, brøt det, gav dem og sa: Ta, spis! Dette er min kropp.
33Derfor, mine søsken, når dere samles for å spise, vent på hverandre.
34Er noen sulten, skal han spise hjemme, så dere ikke kommer sammen til dom. For øvrig skal jeg ordne det når jeg kommer.
5La meg hente et stykke brød, så dere kan styrke dere; siden kan dere dra videre. For derfor er dere kommet til deres tjener. De sa: Gjør som du har sagt.
28Da sa en mann i folket: Din far har strengt lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat i dag! Derfor er folket blitt utmattet.
24Israels menn var hardt presset den dagen. Saul hadde lagt folket under ed og sagt: Forbannet være den som spiser mat før kvelden, før jeg har tatt hevn over mine fiender! Derfor smakte ingen av folket mat.
37Da brast de alle i gråt, de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham inderlig,
22Så sa han til disiplene: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med.
23For livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne.
20Da falt Saul straks langstrakt til jorden og ble svært redd for ordene til Samuel. Også kreftene sviktet ham, for han hadde ikke spist mat hele dagen og hele natten.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornlasten i sjøen.
14De gikk til overprestene og de eldste og sa: Med en forbannelse har vi bundet oss til ikke å smake noe før vi har drept Paulus.
19Særlig ber jeg dere om å gjøre dette, så jeg snarere kan komme tilbake til dere.
35Da hele folket ville få David til å spise brød mens det ennå var dag, sverget David: Må Gud gjøre så mot meg og mer til om jeg smaker brød eller noe som helst før solen går ned.
25Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
29Paulus sa: «Jeg skulle ønske for Gud at enten det skjer snart eller tar lang tid, ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, måtte bli slik som jeg er – bortsett fra disse lenkene.»
18De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke fantes noen grunn til dødsstraff i min sak.
23Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin på grunn av magen din og dine hyppige sykdommer.