Apostlenes gjerninger 9:41

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han rakte henne hånden og reiste henne opp. Så kalte han på de hellige og enkene og stilte henne levende fram for dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 6:1 : 1 I de dagene, da tallet på disiplene økte, oppstod det en klage fra de gresktalende jødene mot de hebraisktalende, fordi deres enker ble oversett i den daglige utdelingen.
  • Apg 20:12 : 12 De førte gutten bort i live og ble svært trøstet.
  • 1 Mos 45:26 : 26 De fortalte ham: «Josef lever ennå! Han er hersker over hele landet Egypt.» Men hjertet hans stivnet, for han trodde dem ikke.
  • 1 Kong 17:23 : 23 Elia tok barnet, bar det ned fra loftet og inn i huset, og ga det til moren. Elia sa: Se, sønnen din lever.
  • Job 29:13 : 13 Velsignelsen fra den som holdt på å gå til grunne, kom over meg, og enkens hjerte lot jeg juble.
  • Sal 146:9 : 9 Herren verner de fremmede, han støtter farløse og enker, men de urettferdiges vei gjør han til intet.
  • Mark 1:31 : 31 Han gikk bort, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forlot feberen henne straks, og hun tjente dem.
  • Luk 7:12 : 12 Da han nærmet seg byporten, se, da bar de ut en død mann, morens eneste sønn; og hun var enke. En stor folkemengde fra byen var med henne.
  • Luk 7:15 : 15 Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til moren.
  • Apg 3:7 : 7 Og han grep ham ved høyre hånd og reiste ham opp; straks ble føttene og anklene hans sterke.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    32Mens Peter dro gjennom hele området, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.

    33Der fant han en mann ved navn Aineas, som hadde ligget på en seng i åtte år; han var lam.

    34Peter sa til ham: Aineas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og re opp sengen din! Og straks sto han opp.

    35Alle som bodde i Lydda og i Saron, så ham og vendte seg til Herren.

    36I Joppe var det en kvinnelig disippel ved navn Tabita – det vil si Dorcas. Hun var full av gode gjerninger og almisser som hun stadig gjorde.

    37I de dagene skjedde det at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne i et rom ovenpå.

    38Siden Lydda lå nær Joppe og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba: Nøl ikke med å komme til oss!

    39Peter reiste seg og gikk sammen med dem. Da han kom fram, førte de ham opp i rommet ovenpå. Alle enkene sto omkring ham, gråt og viste fram tunikaer og kapper som Dorcas hadde laget mens hun var hos dem.

    40Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.

  • 42Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.

  • 76%

    24Han sa til dem: 'Gå ut! Jenta er ikke død, hun sover.' Men de lo ham ut.

    25Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.

  • 75%

    54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, stå opp!

    55Da vendte hennes ånd tilbake, og hun sto straks opp. Han sa at de skulle gi henne noe å spise.

  • 74%

    6Men Peter sa: Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens, navn—reis deg og gå!

    7Og han grep ham ved høyre hånd og reiste ham opp; straks ble føttene og anklene hans sterke.

    8Han sprang opp, sto og begynte å gå. Han gikk sammen med dem inn i templet, mens han gikk omkring, hoppet og priste Gud.

    9Og alt folket så ham gå omkring og prise Gud.

    10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og tigge ved Den vakre porten i templet, og de ble fylt av undring og forferdelse over det som hadde hendt med ham.

    11Mens den helbredede lamme mannen holdt seg til Peter og Johannes, strømmet alt folket, sterkt forundret, sammen om dem i Salomos søylehall.

    12Da Peter så det, sa han til folket: Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi har fått ham til å gå?

  • 31Han gikk bort, tok henne i hånden og reiste henne opp. Da forlot feberen henne straks, og hun tjente dem.

  • 73%

    6De unge mennene reiste seg, svøpte ham, bar ham ut og begravde ham.

    7Omtrent tre timer senere kom hans kone inn, uten å vite hva som hadde hendt.

    8Peter spurte henne: Si meg, solgte dere jordet for så mye? Hun svarte: Ja, for så mye.

    9Da sa Peter til henne: Hvorfor ble dere enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Se, føttene til dem som har begravd mannen din, står ved døren, og de skal bære deg ut.

    10Straks falt hun om ved føttene hans og døde. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død; de bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen hennes.

    11Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte dette.

  • 73%

    41Han tok barnet i hånden og sa til henne: «Talita kumi!» – det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»

    42Straks sto jenta opp og begynte å gå omkring; hun var tolv år. Og de ble ute av seg av stor undring.

  • 27Men Jesus tok ham i hånden og reiste ham opp, og han sto opp.

  • 70%

    14Han gikk bort og rørte ved båren; bærerne stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»

    15Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus ga ham tilbake til moren.

  • 13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i huset sitt og si til ham: Send noen menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.

  • 15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne; hun reiste seg og tjente dem.

  • 16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet, så de ham og ble ute av seg av undring.

  • 15«Kall henne,» sa han. Han kalte henne, og hun ble stående i døråpningen.

  • 26Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg! Jeg er også bare et menneske.»

  • 30Men Gud reiste ham opp fra de døde.

  • 14Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.

  • 14Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.

  • 23Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted sammen med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.

  • 5Send nå noen menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.

  • 9når vi i dag blir avhørt for en velgjerning mot et sykt menneske, og hvordan han er blitt helbredet,

  • 52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.

  • 18Mens han talte til dem, se, kom en leder og kastet seg ned for ham og sa: 'Min datter er nettopp død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.'

  • 10og ropte med høy røst: «Reis deg, stå på føttene dine!» Da sprang han opp og gikk omkring.

  • 36Elisja ropte på Gehasi og sa: «Kall på denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun kom inn til ham. Han sa: «Ta opp sønnen din.»

  • 39Han stilte seg ved siden av henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og tjente dem.

  • 13Han la hendene på henne; straks rettet hun seg opp og priste Gud.