2 Mosebok 33:15

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med, så før oss ikke opp herfra.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 33:3 : 3 Dra til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg fortære deg på veien.
  • 2 Mos 34:9 : 9 Han sa: «Å, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så må Herren gå midt iblant oss. For dette er et stivnakket folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og ta oss som din arv.»
  • Sal 4:6 : 6 Bær fram rette offer og stol på Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp! Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.

    13Om jeg da virkelig har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og se: Dette folket er ditt folk.

    14Han sa: Jeg selv vil gå med, og jeg vil gi deg hvile.

  • 86%

    16For hvordan skal det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi, jeg og ditt folk, blir skilt ut fra alle folkene på jorden?

    17Herren sa til Moses: Også dette du har sagt, vil jeg gjøre. For du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.

    18Da sa han: La meg få se din herlighet.

  • 78%

    29Moses sa til Hobab, sønn av midjanitten Re'uel, Moses' svigerfar: Vi drar til det stedet Herren har sagt: Det vil jeg gi dere. Kom med oss, så vil vi gjøre vel mot deg, for Herren har talt godt om Israel.

    30Han svarte: Jeg vil ikke gå; jeg vil heller dra til mitt land og min slekt.

    31Da sa han: Nei, vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.

    32Dersom du går med oss, skal det være slik: Det gode Herren gjør mot oss, vil vi gjøre vel mot deg.

    33Så brøt de opp fra Herrens fjell og dro tre dagsreiser. Herrens paktark dro foran dem tre dagers vei for å lete opp et hvilested for dem.

  • 9Han sa: «Å, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så må Herren gå midt iblant oss. For dette er et stivnakket folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og ta oss som din arv.»

  • 17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.

  • 3Dra til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg fortære deg på veien.

  • 12Han sa: La oss bryte opp og dra av sted, så går jeg foran deg.

  • 75%

    41Men Moses sa: Hvorfor vil dere bryte Herrens ord? Det vil ikke lykkes.

    42Gå ikke opp! For Herren er ikke midt iblant dere – ellers blir dere slått av fiendene deres.

  • 75%

    11Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?

    12Han sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet.

  • 75%

    13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, at du med din kraft har ført dette folket ut fra deres midte.

    14De vil si det til innbyggerne i dette landet: De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, viser deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.

  • 15Hvis du vil gjøre slik mot meg, så drep meg heller med det samme, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg slipper å se min ulykke.»

  • 8Herren, han går selv foran deg. Han skal være med deg; han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg. Vær ikke redd og mist ikke motet.

  • 37Men hvis skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før den dagen den løftet seg.

  • 42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere; dere vil ellers bli slått av fiendene deres.

  • 1Herren sa til Moses: Gå, dra opp herfra, du og folket som du førte opp fra Egypt, til det landet som jeg med ed lovte Abraham, Isak og Jakob og sa: Til dine etterkommere vil jeg gi det.

  • 13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bo i dette landet,» og ikke vil høre på Herren deres Guds røst,

  • 3Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.

  • 5Men hvis du ikke sender ham, drar vi ikke ned; for mannen sa: Dere får ikke se meg uten at broren deres er med dere.

  • 15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre.»

  • 26Også buskapen vår må gå med oss; ikke én hov skal bli igjen. For av den skal vi ta for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal tjene Herren med før vi kommer dit.

  • 73%

    9Moses svarte: Vi vil gå med våre unge og våre gamle, med sønnene og døtrene våre; med småfeet vårt og storfeet vårt vil vi gå, for vi har høytid for Herren.

    10Han sa til dem: Måtte Herren bare være med dere, slik som jeg skulle sende dere og de små! Se, dere har ondt i sinne.

  • 15For dere vet hvordan vi bodde i Egypt, og hvordan vi gikk midt iblant de folkeslagene dere passerte.

  • 15Hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.»

  • 16Men hvis han sier til deg: ‘Jeg vil ikke gå fra deg,’ fordi han elsker deg og ditt hus, siden han har det godt hos deg,

  • 20Moses sa til dem: «Hvis dere gjør dette – hvis dere væpner dere for Herren til krigen,

  • 1Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto fram for meg, ville jeg ikke ha medlidenhet med dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, la dem gå!

  • 27Herren gjorde som Moses hadde sagt: Han fjernet fluesvermen fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans. Det ble ikke én igjen.

  • 3Da sa en av dem: Vær så snill, gå med dine tjenere! Han svarte: Jeg skal gå.

  • 5Ingen skal kunne stå deg imot så lenge du lever. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke svikte deg og ikke forlate deg.

  • 20Men han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.

  • 33han som går foran dere på veien for å lete ut et sted der dere kan slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skal gå, og i sky om dagen.

  • 11De sa til Moses: «Fantes det ikke graver i Egypt, siden du har tatt oss med ut for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»

  • 15Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.

  • 5Herren sa til Moses: Gå foran folket! Ta med deg noen av Israels eldste, og ta staven din, den du slo Nilen med, i hånden, og gå.

  • 5Om vi har funnet nåde for dine øyne, la dette landet bli gitt dine tjenere til eiendom; før oss ikke over Jordan.»

  • 23Siden vil jeg ta hånden min bort, og du skal se meg bakfra, men mitt ansikt kan ikke ses.

  • 8Barak sa til henne: Hvis du går med meg, går jeg; men hvis du ikke går med meg, går jeg ikke.

  • 44Likevel var de overmodige og dro opp mot fjelltoppene, men Herrens paktkiste og Moses forlot ikke leiren.