2 Mosebok 6:3

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jeg åpenbarte meg for Abraham, Isak og Jakob som Gud, Den Allmektige, men ved mitt navn Herren gjorde jeg meg ikke kjent for dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 68:4 : 4 Men de rettferdige gleder seg og jubler for Guds ansikt, de fryder seg i glede.
  • Sal 83:18 : 18 Må de bli til skamme og slått av redsel til evig tid; må de stå med skam og gå til grunne.
  • 1 Mos 17:1 : 1 Da Abram var nittini år, viste Herren seg for Abram og sa til ham: Jeg er Gud, Den Allmektige. Lev for mitt ansikt og vær hel.
  • 1 Mos 48:3 : 3 Jakob sa til Josef: «Gud, Den Allmektige, åpenbarte seg for meg i Luz i landet Kanaan og velsignet meg.
  • 2 Mos 3:14 : 14 Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Slik skal du si til israelittene: «Jeg er» har sendt meg til dere.
  • Joh 8:58 : 58 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham ble til, er jeg.
  • Åp 1:4 : 4 Johannes, til de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju ånder som er foran hans trone;
  • Jes 44:6 : 6 Så sier Herren, Israels konge og hans løser, Herren over hærskarene: Jeg er den første og jeg er den siste, og uten meg finnes ingen Gud.
  • 1 Mos 35:11 : 11 Gud sa til ham: Jeg er Gud den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange! Et folk og en forsamling av folkeslag skal komme fra deg, og konger skal komme fra deg.
  • 1 Mos 12:7-8 : 7 Herren viste seg for Abram og sa: Til din ætt vil jeg gi dette landet. Da bygde han der et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham. 8 Derfra flyttet han til fjelllandet øst for Betel og slo opp teltet sitt, med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.
  • 1 Mos 13:18 : 18 Da flyttet Abram teltene sine, kom og slo seg ned ved Mamres terebinter, som er i Hebron. Der bygde han et alter for Herren.
  • 1 Mos 22:14 : 14 Abraham kalte dette stedet «Herren vil sørge for». Derfor sies det den dag i dag: «På Herrens fjell skal det bli sørget for.»
  • 1 Mos 28:3 : 3 Må Gud, Den Allmektige, velsigne deg, gjøre deg fruktbar og gjøre deg tallrik, så du blir til en forsamling av folk.
  • Jes 42:8 : 8 Jeg er Herren, det er mitt navn; min ære gir jeg ikke til noen annen, min pris ikke til gudebilder.
  • Jes 52:5-6 : 5 Og nå, hva har jeg her? sier Herren. For mitt folk er tatt uten betaling; de som hersker over dem, driver dem til klagerop, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn hånet. 6 Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn. Derfor skal de den dagen forstå at det er jeg som taler: Se, her er jeg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    6Han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.

    7Herren sa: Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt skriket deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.

  • 2Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er Herren.

  • 77%

    11Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?

    12Han sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet.

    13Moses sa til Gud: Se, når jeg kommer til israelittene og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere, og de spør meg: Hva er hans navn? – hva skal jeg da si til dem?

    14Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Slik skal du si til israelittene: «Jeg er» har sendt meg til dere.

    15Gud sa også til Moses: Slik skal du si til israelittene: Herren, deres fedres Gud – Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud – har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, og dette skal jeg kalles fra slekt til slekt.

    16Gå og samle de eldste i Israel og si til dem: Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har nøye sett til dere og til det som er gjort mot dere i Egypt.

  • 32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da Moses ble grepet av skjelv, våget han ikke å se nærmere.

  • 4Jeg gjorde også min pakt med dem: å gi dem Kanaan, landet der de bodde som innflyttere.

  • 5For at de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for deg.

  • 1Da Abram var nittini år, viste Herren seg for Abram og sa til ham: Jeg er Gud, Den Allmektige. Lev for mitt ansikt og vær hel.

  • 3Jakob sa til Josef: «Gud, Den Allmektige, åpenbarte seg for meg i Luz i landet Kanaan og velsignet meg.

  • 69%

    2Gud talte til Israel i nattesyn og sa: «Jakob, Jakob!» Han svarte: «Her er jeg.»

    3Da sa han: «Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.»

  • 69%

    7Jeg vil ta dere til mitt folk og være deres Gud. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud, han som fører dere ut fra byrdene under egypterne.

    8Jeg vil føre dere til det landet som jeg løftet min hånd og svor å gi til Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere som arv. Jeg er Herren.

  • 24Den natten viste Herren seg for ham og sa: «Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt stor for min tjener Abrahams skyld.»

  • 68%

    4For min tjener Jakobs skyld og for Israel, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn; jeg ga deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.

    5Jeg er Herren, og ingen annen; uten meg finnes ingen Gud. Jeg vil spenne belte om deg, enda du ikke kjenner meg.

  • 1Herren viste seg for ham ved Mamres terebinter, mens han satt i teltåpningen i dagens hete.

  • 67%

    2Herren viste seg for ham og sa: Dra ikke ned til Egypt! Bo i det landet som jeg vil si deg.

    3Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste den eden jeg sverget til Abraham, din far.

  • 58Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham ble til, er jeg.

  • 6For jeg, Herren, har ikke forandret meg, og dere, Jakobs sønner, er ikke blitt tilintetgjort.

  • 26Men om at de døde reises opp, har dere ikke lest i Moseboken, ved tornebusken, hvordan Gud sa til ham: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?

  • 37At de døde blir reist opp, har også Moses vist i fortellingen om tornebusken, der han kaller Herren: Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.

  • 32Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud. Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

  • 27Da kom en Guds mann til Eli og sa til ham: Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i faraos hus?

  • 9Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på folkene de bodde iblant, for for deres øyne hadde jeg gjort meg kjent da jeg førte dem ut av Egypt.

  • 13Og se, Herren sto ved siden av ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet som du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.

  • 3Moses steg opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn:

  • 23Siden vil jeg ta hånden min bort, og du skal se meg bakfra, men mitt ansikt kan ikke ses.

  • 10Gud sa til ham: Du heter Jakob. Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel skal være navnet ditt. Og han kalte ham Israel.

  • 14Abraham kalte dette stedet «Herren vil sørge for». Derfor sies det den dag i dag: «På Herrens fjell skal det bli sørget for.»

  • 5Han sa til dem: «Jeg ser på faren deres at han ikke lenger er vennlig innstilt mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.»

  • 10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; dere skal ikke frykte amorittenes guder i landet som dere bor i. Men dere ville ikke høre på meg.

  • 3Jeg tok deres far Abraham fra bortenfor Eufrat, førte ham gjennom hele Kanaans land, gjorde hans ætt tallrik og gav ham Isak.

  • 29Han sa: «Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.»

  • 2Da viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.

  • 12Jeg har kunngjort, jeg har frelst og jeg har latt det høres. Hos dere var det ingen fremmed gud. Dere er mine vitner, sier Herren, og jeg er Gud.

  • 4Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham fra busken: Moses, Moses! Han svarte: Her er jeg.

  • 6Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av trellehuset.

  • 17Da sa Herren: Skulle jeg skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre?

  • 33Det er jeg som førte dere ut av landet Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren.

  • 45Jeg vil bo midt iblant Israels barn og være deres Gud.

  • 7Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.

  • 21Derfor, se, denne gangen lar jeg dem få vite; jeg lar dem få kjenne min hånd og min kraft, og de skal vite at mitt navn er Herren.