Når dere bærer fram gavene deres og lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene ved alle deres avguder til denne dag. Og jeg skulle la meg søke av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar meg ikke søke av dere.
Når dere bærer fram deres gaver, når dere lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle deres avguder, helt til denne dag. Skulle jeg da la meg rådspørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
Når dere bærer fram gavene deres og lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle avgudene deres helt til denne dag. Og skulle jeg la meg rådspørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg lar meg ikke rådspørre av dere.
Ja, når dere bærer frem deres gaver og lar deres sønner gå gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle deres avgudsbilder til denne dag. Og skal jeg la meg rådspørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg rådspørre av dere.
Når dere ofrer deres gaver, når dere ofrer deres barn iilden, gjør dere dere urene med deres avguder frem til i dag. Skal jeg la meg søke av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la dere søke meg.
For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ild, blir dere urene med alle deres avguder, helt til denne dag. Og skal jeg bli rådspurt av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli rådspurt av dere.
For når dere fremfører deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenset dere med alle deres avguder, helt til denne dag: og skal jeg be om råd fra dere, O Israels hus? Så sant jeg lever, sier den Herre Gud, jeg vil ikke be om råd fra dere.
Jo, dere gjør dere urene med alle deres avguder, ved å ofre deres gaver og la deres barn gå gjennom ilden helt til denne dag. Skal jeg da la meg spørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg spørre av dere.
Når dere ofrer gaver og lar deres barn gå gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle deres guder den dag i dag. Skal jeg la dere søke meg, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg ikke la dere søke meg.
For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder, helt til denne dag: og skal jeg la meg spørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg spørre av dere.
For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder, selv til denne dag. Skal jeg da bli spurt av dere, Israels hus? Så levende jeg er, sier Herren Gud, vil jeg ikke la meg bli spurt av dere.
For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder, helt til denne dag: og skal jeg la meg spørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg spørre av dere.
Ved å bære fram deres offergaver og føre deres sønner gjennom ilden, gjør dere dere urene med alle deres avguder til denne dag. Skal jeg la meg søke av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg søke av dere.
When you offer your gifts and make your children pass through the fire, you defile yourselves with all your idols to this day. Shall I let you inquire of me, house of Israel? As surely as I live, declares the Sovereign LORD, I will not let you inquire of me.
For når dere bærer frem deres gaver og lar deres sønner gå gjennom ilden, gjør dere dere urene ved alle deres avguder til denne dag. Skulle jeg da la dere rådspørre meg, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la dere rådspørre meg.
Ja, I ere besmittede med alle eders (stygge) Afguder, idet I opløfte eders Gaver (og) lade eders Børn gaae igjennem Ilden indtil denne Dag; og jeg, skulde jeg adspørges af eder, Israels Huus? (saa vist) jeg lever, siger den Herre Herre, jeg vil ikke være adspurgt af eder.
For when ye offer your gifts, when ye make your sons to pass through the fire, ye pollute yourselves with all your idols, even unto this day: and shall I be inquired of by you, O house of Israel? As I live, saith the Lord GOD, I will not be inquired of by you.
For når dere bærer fram deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder, selv til denne dag: skal jeg la meg spørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg ikke la meg spørre av dere.
For when you offer your gifts, when you make your sons to pass through the fire, you pollute yourselves with all your idols, even to this day: and shall I be inquired of by you, O house of Israel? As I live, says the Lord GOD, I will not be inquired of by you.
For when ye offer your gifts, when ye make your sons to pass through the fire, ye pollute yourselves with all your idols, even unto this day: and shall I be enquired of by you, O house of Israel? As I live, saith the Lord GOD, I will not be enquired of by you.
og når dere frembærer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder til denne dag? og skal jeg bli spurt av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli spurt av dere.
Ved å frambringe deres gaver og ved å la deres sønner gå gjennom ilden, gjør dere dere urene ved alle deres avguder fram til denne dag. Skal jeg la meg søke av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg søke av dere.
Når dere bærer frem deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, gjør dere dere da urene med alle deres avguder til denne dag? Og skal jeg la meg rådspørre av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke la meg rådspørre av dere.
Og når dere gir deres offergaver og lar deres sønner gå gjennom ild, gjør dere dere urene med alle deres avguder til denne dag; og kommer dere til meg for å få råd, Israels barn? Ved mitt liv, sier Herren, dere skal ikke få råd fra meg.
and when ye offer your gifts, when ye make your sons to pass through the fire, do ye pollute yourselves with all your idols unto this day? and shall I be inquired of by you, O house of Israel? As I live, saith the Lord Jehovah, I will not be inquired of by you;
For when ye offer your gifts, when ye make your sons to pass through the fire, ye pollute yourselves with all your idols, even unto this day: and shall I be enquired of by you, O house of Israel? As I live, saith the Lord GOD, I will not be enquired of by you.
In all youre Idols, where vnto ye bringe youre oblacios, & to whose honoure ye burne youre children: ye defyle youre selues, euen vnto this daye: how darre ye the come, and axe eny question at me? O ye housholde of Israel? As truly as I lyue (saieth the LORDE God) ye get no answere of me:
For when you offer your giftes, and make your sonnes to passe through the fire, you pollute your selues with all your idoles vnto this day: shal I answere you when I am asked, O house of Israel? As I liue, saith the Lord God, I wil not answere you when I am asked.
For when ye offer your giftes, & make your sonnes to passe through the fire, you are polluted with all your idols vnto this day: shall I aunswere you when I am asked, O house of Israel? As I liue saith the Lorde God, I wyll not be sought of you.
For when ye offer your gifts, when ye make your sons to pass through the fire, ye pollute yourselves with all your idols, even unto this day: and shall I be enquired of by you, O house of Israel? [As] I live, saith the Lord GOD, I will not be enquired of by you.
and when you offer your gifts, when you make your sons to pass through the fire, do you pollute yourselves with all your idols to this day? and shall I be inquired of by you, house of Israel? As I live, says the Lord Yahweh, I will not be inquired of by you;
And in the offering of your gifts, In causing your sons to pass through fire, Ye are defiled by all your idols to this day, And I am sought by you, O house of Israel! I live -- an affirmation of the Lord Jehovah, I am not sought by you.
and when ye offer your gifts, when ye make your sons to pass through the fire, do ye pollute yourselves with all your idols unto this day? and shall I be inquired of by you, O house of Israel? As I live, saith the Lord Jehovah, I will not be inquired of by you;
and when ye offer your gifts, when ye make your sons to pass through the fire, do ye pollute yourselves with all your idols unto this day? and shall I be inquired of by you, O house of Israel? As I live, saith the Lord Jehovah, I will not be inquired of by you;
And when you give your offerings, causing your sons to go through the fire, you make yourselves unclean with all your images to this day; and will you come to me for directions, O children of Israel? By my life, says the Lord, you will get no direction from me.
and when you offer your gifts, when you make your sons to pass through the fire, do you pollute yourselves with all your idols to this day? and shall I be inquired of by you, house of Israel? As I live, says the Lord Yahweh, I will not be inquired of by you;
When you present your sacrifices– when you make your sons pass through the fire– you defile yourselves with all your idols to this very day. Will I allow you to seek me, O house of Israel? As surely as I live, declares the Sovereign LORD, I will not allow you to seek me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Dere gjør dere urene på fedrenes vei, og etter deres vederstyggeligheter driver dere hor.
39Men dere, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå da, hver med sine avguder, og tjen dem! Men etterpå—hvis dere ikke vil høre på meg—skal dere ikke lenger vanhellige mitt hellige navn med gavene deres og avgudene deres.
40For på mitt hellige berg, Israels høye berg, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene meg. Der vil jeg ta imot dem, og der vil jeg kreve deres gaver og førstegrøden av deres offergaver, alt det hellige som er deres.
32Det som stiger opp i tankene deres, skal ikke skje—at dere sier: Vi vil bli som folkene, som slektene i landene, vi vil tjene tre og stein.
3Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg dere kommer? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar dere ikke søke meg.
4Vil du dømme dem, vil du dømme dem, menneskesønn? Gjør dem kjent med fedrenes vederstyggeligheter.
26og jeg gjorde dem urene med gavene deres, idet de lot hver førstefødt som åpner mors liv, gå gjennom ilden—så jeg kunne legge dem øde, for at de skulle kjenne at jeg er Herren.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også i dette spottet fedrene deres meg da de handlet troløst mot meg.
28Jeg førte dem inn i det landet som jeg hadde løftet min hånd og svoret å gi dem. Der fikk de se hver høy haug og hvert løvrike tre; der ofret de sine slaktofre, der bar de fram sine offer som vekker harme; der lot de duften av sine ofre stige opp, og der østet de ut sine drikkoffer.
3Menneskesønn! Disse mennene har tatt avgudene sine inn i hjertet og satt snublesteinen som fører til synd foran ansiktet. Skulle jeg da la meg spørre av dem?
4Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Hver og en i Israels hus som tar avgudene sine inn i hjertet og setter snublesteinen som fører til synd foran ansiktet, og så kommer til profeten – jeg, Herren, vil svare ham etter mengden av hans avguder.
5Slik vil jeg gripe Israels hus ved hjertet, de som alle har gjort seg fremmede for meg ved sine avguder.
6Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Vend om! Vend dere bort fra avgudene deres, og vend ansiktene bort fra alle deres avskyelige gjerninger.
7For enhver i Israels hus og hver innflytter som bor i Israel og vender seg bort fra meg, tar avgudene sine inn i hjertet og setter snublesteinen som fører til synd foran ansiktet, og som så går til profeten for å rådspørre meg – jeg, Herren, vil svare ham selv.
36Herren sa til meg: Menneskesønn, vil du dømme Ohola og Oholiba? Forkynn for dem deres avskyeligheter.
37For de har drevet hor, og blod er på hendene deres; med sine avguder har de drevet hor. Også sine sønner, som de hadde født til meg, ofret de til dem som mat.
20Og du tok dine sønner og dine døtre som du hadde født til meg, og du ofret dem til dem som mat. Var ikke dine horedommer nok?
21Du slaktet også mine sønner og lot dem gå gjennom ilden for dem.
11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine motbydelige ting og alle dine avskyeligheter, vil også jeg trekke meg tilbake; mitt øye skal ikke skåne, og jeg vil ikke ha medlidenhet.
11Dette for at Israels hus ikke mer skal gå seg vill bort fra meg og ikke mer gjøre seg urene med alle sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, sier Herren Gud.
21Av dine barn skal du ikke gi for å la dem gå gjennom ilden for Molok. Du skal ikke vanhellige din Guds navn. Jeg er Herren.
8Si til dem: Enhver i Israels hus og enhver fremmed som bor hos dem, som bærer fram et brennoffer eller et slaktoffer,
39Samme dag som de slaktet sine sønner for sine avguder, kom de inn i min helligdom for å gjøre den uren. Se, slik gjorde de i mitt hus.
44Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg handler med dere for mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier og deres fordervede gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
32Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, sier Herren Gud; det skal dere vite. Skam dere og bli vanæret for deres ferd, Israels hus!
7Jeg sa til dem: Hver og én skal kaste de vemmelige tingene som øynene deres henger ved, og dere skal ikke gjøre dere urene med Egypts avguder. Jeg er Herren deres Gud.
31Du skal ikke gjøre slik for Herren din Gud; for alt det Herren hater, det avskyelige som han avskyr, har de gjort for sine guder. Til og med sine sønner og døtre brenner de i ilden for sine guder.
30Jeg vil ødelegge offerhaugene deres og hugge ned solstøttene deres. Jeg vil legge likene deres over de livløse avgudsbildene deres, og jeg skal avsky dere.
31Jeg vil gjøre byene deres til en ødemark og legge helligdommene deres øde. Jeg vil ikke lenger ta imot den liflige duften av offerene deres.
4Altarene deres skal legges øde, og solstøttene deres skal brytes ned. Jeg lar de drepte blant dere falle foran avgudene deres.
21Men barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, de holdt ikke mine lover ved å gjøre etter dem—den som gjør etter dem, skal leve ved dem—og mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem og gjøre ende på min harme mot dem i ørkenen.
18Jeg sa til barna deres i ørkenen: Følg ikke fedrenes forskrifter, hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med deres avguder.
36Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble tømt ut og din nakenhet ble blottlagt i dine horedommer med dine elskere og med alle dine motbydelige avguder, og på grunn av blodet av dine barn som du gav dem,
10Om det bare var noen blant dere som ville stenge dørene, så dere ikke tente ild på mitt alter forgjeves! Jeg har ikke behag i dere, sier Herren over hærskarene, og en offergave vil jeg ikke ta imot fra deres hånd.
13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, de forkastet mine lover, dem som den som gjør etter, skal leve ved, og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
30Derfor vil jeg dømme hver og en av dere etter hans veier, Israels hus, sier Herren Gud. Vend om og vend dere bort fra alle deres lovbrudd, så skyld ikke blir en snublestein for dere.
31Kast fra dere alle lovbruddene dere har gjort, og lag dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor skulle dere dø, Israels hus?
5Dere som brenner av begjær blant terebintene, under hvert grønt tre, dere som slakter barn i dalene, i kløftene under klippene!
19Dere vanhelliger meg blant mitt folk for en håndfull bygg og noen biter brød ved å drepe sjeler som ikke burde dø og holde i live sjeler som ikke burde leve, ved deres løgner overfor mitt folk, som gjerne hører på løgn.
13Dere skal kjenne at jeg er Herren når de drepte ligger midt iblant avgudene deres, rundt altarene deres, på hver høy haug, på alle fjelltoppene, under hvert grønt tre og under hver tettvokste eik – på stedet der de bar fram velluktende offer til alle sine avguder.
16Da vil jeg holde dom over dem for all deres ondskap, fordi de forlot meg, brente røkelse for andre guder og bøyde seg for sine egne henders verk.
8Dere vekker min vrede med deres henders gjerninger, når dere brenner røkelse for andre guder i landet Egypt, hvor dere er kommet for å bo som fremmede – for å utrydde dere og for at dere skal bli til forbannelse og vanære blant alle jordens folkeslag.
31Så øste jeg min harme ut over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Deres ferd lot jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
7Dere lot fremmede, uomskårne på hjerte og kropp, komme inn i min helligdom for å være der og vanhellige mitt hus, da dere bar fram mitt brød, fettet og blodet; slik brøt de min pakt, i tillegg til alle deres avskyeligheter.
23De skal ikke lenger gjøre seg urene med avgudene sine, med sine avskyelige ting og med alle sine lovbrudd. Jeg frelser dem fra alle deres bosteder der de har syndet, og jeg renser dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
30Derfor skal dere holde det jeg har pålagt dere, så dere ikke gjør noe av de avskyelige skikkene som ble gjort før dere, og ikke gjør dere urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud.
21Men de som retter hjertet mot sine motbydelige avguder og avskyeligheter, deres ferd lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
25Brakte dere meg slaktoffer og grødeoffer i de førti årene i ørkenen, Israels hus?
3Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
18Ved dine mange misgjerninger, ved uretten i din handel, vanhelliget du dine helligdommer. Jeg lot ild bryte fram fra deg; den fortærte deg. Og jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som så deg.