1 Mosebok 18:29

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Han fortsatte å tale til ham og sa: Kanskje finnes det førti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ef 6:18 : 18 Gjør dette med all bønn og påkallelse; be til enhver tid i Ånden, og hold dere våkne med all utholdenhet og forbønn for alle de hellige.
  • Hebr 4:16 : 16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få barmhjertighet og finne nåde til hjelp i rette tid.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 92%

    30Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg tale. Kanskje finnes det tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.

    31Han sa: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.

    32Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg bare tale denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.

    33Så gikk Herren bort da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.

  • 90%

    19For jeg har utvalgt ham, for at han skal befale sine sønner og sitt hus etter seg å holde Herrens vei og gjøre rett og rettferd, så Herren kan bringe over Abraham det han har talt om.

    20Og Herren sa: Ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig.

    21Jeg vil gå ned og se om de fullt ut har gjort etter ropet som er kommet opp til meg; hvis ikke, vil jeg vite det.

    22Så vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham sto fortsatt foran Herren.

    23Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig feie bort den rettferdige sammen med den onde?

    24Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du da virkelig feie den bort og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?

    25Det være langt fra deg å gjøre slikt: å la den rettferdige dø sammen med den onde, så den rettferdige blir lik den onde! Langt fra deg! Skulle ikke han som dømmer hele jorden, gjøre rett?

    26Da sa Herren: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, i byen, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.

    27Abraham svarte: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren, jeg som er støv og aske.

    28Kanskje mangler det fem på de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen på grunn av fem? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den, hvis jeg finner der førtifem.

  • 75%

    16Men han nølte. Da tok mennene ham ved hånden, også hans kone og hans to døtre—fordi Herren ville vise ham barmhjertighet—og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.

    17Da de hadde ført dem utenfor, sa en: "Flykt for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjellet, ellers blir du feid bort."

    18Men Lot sa til dem: "Nei, jeg ber deg, min herre!"

    19Se, din tjener har funnet velvilje i dine øyne, og du har vist meg stor miskunn ved å la meg leve. Men jeg makter ikke å flykte til fjellet; ulykken kan innhente meg, og jeg kommer til å dø.

    20Se, den byen der borte er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg få flykte dit—er den ikke liten?—så kan jeg berge livet."

    21Han sa til ham: "Se, også i dette vil jeg gjøre deg til lags: Jeg skal ikke ødelegge byen du har talt om."

    22Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit." Derfor ble byen kalt Soar.

  • 17Da sa Herren: Skulle jeg skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre?

  • 68%

    9Hvem vet? Kanskje vil Gud angre og vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.

    10Da så Gud hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei. Og Gud angret den ulykken han hadde sagt at han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.

  • 3Da angret Herren dette og sa: Det skal ikke skje.

  • 67%

    28Han så ut over Sodoma og Gomorra og over hele sletten. Og se, røyken fra landet steg opp som røyken fra en smelteovn.

    29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og førte Lot ut av omveltningen da han ødela byene der Lot hadde bodd.

  • 7Han sa: "Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt."

  • 25Jeg lå derfor framfor Herren de førti dagene og de førti nettene da jeg lå der, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.

  • 30Jeg søkte blant dem etter en mann som kunne bygge muren og stå i gapet foran meg for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det, men jeg fant ingen.

  • 11«Skulle ikke jeg ha omsorg for Nineve, den store byen, der det er mer enn 120 000 mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og i tillegg mange dyr?»

  • 4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte: "Om førti dager blir Ninive omstyrtet!"

  • 39«Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’»

  • 13For vi skal ødelegge dette stedet, for ropet over det er blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det."

  • 3Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.

  • 3Kanskje vil de høre og vende om, hver fra sin onde vei, og jeg vil angre den ulykken jeg planlegger å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.

  • 14Da lot Herren seg ombestemme fra det onde han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk.

  • 6Herren angret dette og sa: Også dette skal ikke skje, sa Herren Gud.

  • 3Da sa Herren: Min ånd skal ikke for alltid forbli i menneskene, for de er kjøtt. Deres dager skal være hundre og tjue år.

  • 4En tid ville han ikke. Men siden sa han med seg selv: «Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke bryr meg om mennesker,

  • 13Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Den tredje offiseren gikk opp, kom og falt på kne for Elia. Han ba ham inntrengende og sa til ham: Guds mann, la nå mitt liv og livet til disse dine tjenere, de femti, være dyrebart i dine øyne.

  • 23Da skal alle folkeslagene si: Hvorfor har Herren gjort dette mot dette landet? Hva betyr denne store, brennende vrede?

  • 9Og det skal skje: Om det blir ti menn igjen i ett og samme hus, skal de dø.

  • 40Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, sier Herren, skal ingen bo der, og intet menneske skal slå seg ned der.

  • 10Men gjør det det som er ondt i mine øyne og ikke vil høre på min røst, vil jeg angre det gode som jeg sa at jeg ville gjøre mot det.

  • 8Men hvis det folket jeg har talt om, vender om fra sin ondskap, vil jeg angre den ulykken jeg hadde planlagt å gjøre mot det.

  • 5Én gang talte jeg, og jeg svarer ikke; ja, to ganger, men jeg legger ikke mer til.